Arkitektnytt

– Dette er ikke bare en stor dag for hovedpersonen, men også for norsk arkitektur, for arkitektstanden og for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, sa museets direktør Audun Eckhoff under tildelingen.

Overrekkelsen fant sted i lokalene til Nasjonalmuseet–Arkitektur på Bankplassen i Oslo onsdag 23. mars. Eckhoff la i sin introduksjonstale vekt på at Ulf Grønvold i dag leder brukerprosessen som skal føre fram til innvielsen av det nye Nasjonalmuseet på Vestbane-tomten.

 

Deretter sto fylkesmann i Oslo og Akershus, Hans J. Røsjorde, for selve tildelingen av den gjeve medaljen. Han orienterte om kriteriene for en slik heder, en pris som ble stiftet i 1908, og poengterte at dette også var en merkedag for Norske arkitekters landsforbund som hadde tatt initiativet til honnøren.

 

– Ulf Grønvold er en stor formidler av kunnskap om arkitektur i kraft av sin rolle som redaktør, forfatter, foredragsholder og ikke minst som museumsdirektør, og dette har han gjort med en imponerende faglig bredde, sa Røsjorde.

 

Fylkesmannen framhevet også Grønvolds viktige rolle i realiseringen av Arkitekturmuseet i 2008, med rehabiliteringen av bankbygningen til Grosch og den fine paviljongen tegnet av Sverre Fehn som arkitektoniske høydepunkter.

 

Et språk for den gode arkitekturen

 

– Jeg tror på en sanselig arkitektur, og på betydningen av ord og tekster som løfter fram den genuine byggekunsten, sa Ulf Grønvold i sin takketale formet som et credo.

 

Grønvold snakket om det kroppslige arkitekturspråket, og viste til Fehns museumspaviljong som et eksempel på et hus som hever seg selv ut av den trivielle virkeligheten. Det finnes en kobling mellom kropp og tanke, og det er arkitekturformidlerens oppgave å lete etter ord som forklarer arkitekturen.

 

– Vi i Norske arkitekters landsforbund er stolte og glade for denne anerkjennelsen, særlig fordi tildelingen finner sted i det året landsforbundet fyller 100 år, sa NAL-president Kjersti Nerseth.

Hun beskrev Ulf Grønvold som et enestående forbilde når det gjelder arbeidet med å gjøre arkitektur til folkeeie, noe også NAL strever etter, og roste hans allsidige forfatterskap og sentrale rolle som leder av Arkitekturmuseet.

 

– På begge områder har Grønvold bidratt til dokumenteringen av den gode arkitekturens historie og samtidspreg. Også hans virke som redaktør av Byggekunst og Arkitektnytt har satt spor etter seg, konstaterte Nerseth.

 

Mer arkitekturhistorie på vei

 

Seniorkurator Eva Madshus takket Ulf Grønvold som kollega ved Arkitekturmuseet gjennom mange år, og kunne opplyse forsamlingen om at han var i gang med å redigere – i samarbeid med Elisabeth Seip – et verk om norsk arkitekturhistorie i fire bind. Og til slutt tok Grete Jarmund ordet på vegne av Arkitekturmuseets Venner og varslet at de ville videointervjue Grønvold om hans arbeid ved museet.

 

Arkitektnytts utsendte grep sjansen, når seansen var over, og spurte Ulf Grønvold om han ville si noe om bokprosjektet.

 

– Det stemmer at Elisabeth Seip og jeg skal være redaktører for et firebindsverk med arbeidstittelen «Norsk arkitekturhistorie 1750-2015», bekreftet Grønvold. ­– Dette vil foregå i et samarbeid mellom Nasjonalmuseet, AHO og Riksantikvaren. I tillegg til forberedelsen av byggingen av museet på Vestbanen, vil denne historiefortellingen bli min hovedsysselsetting i årene framover.