Nyheter
Kompetansestrid
Hvert halvår gjennomfører Arkitektbedriftene i Norge en undersøkelse blant 40 arkitektbedrifter rundt om i hele landet, der endringer i bemanning kartlegges. Det er de samme kontorene som spørres hver gang, og over tid tegner disse registreringene et bilde over tendenser i arkitektenes oppdrags- og sysselsettingssituasjon.
25. januar 2007
Den nyeste undersøkelsen ble tatt opp i oktober/november 2006.
– Byggebransjen går på høygir, kanskje har aldri så mange vært i arbeid i norske arkitektbedrifter, sier administrende direktør i Arkitektbedriftene, Harald Eriksen, i sin oppsummering. Fra oktober 2005 til oktober 2006 har bemanningen ved norske arkitektkontor på landsbasis økt med knappe 17 prosent. Dersom tallene for 2004 og 2006 sammenlignes, er veksten på nesten 25 prosent.
Mest dramatiske er tallene for Oslo og Akershus, hvor halvparten av landets arkitektbedrifter har tilhold. Her er bemanningsveksten siste år 27 prosent, sett over to år når den over 40 prosent.
– Det er tydelig at arkitektstanden i hovedstaden skummer markedet for oppdrag og arkitekter, Oslo-området er motoren i det norske arkitekt- og byggemarkedet, sier Eriksen.
Etter hovedstadsregionen er det Midt-Norge og Vestlandet som har størst økning fra 2004 til 2006, med henholdsvis 31 prosent i Trøndelag og 22 prosent i Hordaland/Sogn og Fjordane.
Bemanningsveksten, som i all hovedsak gjelder sivilarkitekter, innebærer at kampen om kompetansen er stor. Eriksen mener innenlandsmarkedet ikke dekker dagens etterspørsel, og at løsningen for en del blir å hente arbeidskraft fra utlandet.
– Vi ser at det kommer særlig mange fra Tyskland, men det rekrutteres fra alle europeiske land og fra Iran og Irak, sier han.
Arkitektenes Fagforbund, AFAG, merker også veksten i ansatte i arkitektnæringen, i løpet av fjoråret vokste forbundets medlemsmasse med 7 prosent. Generalsekretær Jostein Fyhn sier at AFAG ikke merket økt tilsig av utenlandske arkitekter.
– De melder seg i så fall ikke inn hos oss, sier han og legger til at fagforeningstradisjoner står svakere hos mellom- og søreuropeiske akademikere enn i Norden.
Derimot kan AFAG merke riften om arkitektene gjennom at offentlig sektor mister arkitektkompetanse til privat sektor. Dette er et forhold som også Arkitektbedriftene tidligere har uttrykt bekymring for.
– Byggebransjen går på høygir, kanskje har aldri så mange vært i arbeid i norske arkitektbedrifter, sier administrende direktør i Arkitektbedriftene, Harald Eriksen, i sin oppsummering. Fra oktober 2005 til oktober 2006 har bemanningen ved norske arkitektkontor på landsbasis økt med knappe 17 prosent. Dersom tallene for 2004 og 2006 sammenlignes, er veksten på nesten 25 prosent.
Mest dramatiske er tallene for Oslo og Akershus, hvor halvparten av landets arkitektbedrifter har tilhold. Her er bemanningsveksten siste år 27 prosent, sett over to år når den over 40 prosent.
– Det er tydelig at arkitektstanden i hovedstaden skummer markedet for oppdrag og arkitekter, Oslo-området er motoren i det norske arkitekt- og byggemarkedet, sier Eriksen.
Etter hovedstadsregionen er det Midt-Norge og Vestlandet som har størst økning fra 2004 til 2006, med henholdsvis 31 prosent i Trøndelag og 22 prosent i Hordaland/Sogn og Fjordane.
Bemanningsveksten, som i all hovedsak gjelder sivilarkitekter, innebærer at kampen om kompetansen er stor. Eriksen mener innenlandsmarkedet ikke dekker dagens etterspørsel, og at løsningen for en del blir å hente arbeidskraft fra utlandet.
– Vi ser at det kommer særlig mange fra Tyskland, men det rekrutteres fra alle europeiske land og fra Iran og Irak, sier han.
Arkitektenes Fagforbund, AFAG, merker også veksten i ansatte i arkitektnæringen, i løpet av fjoråret vokste forbundets medlemsmasse med 7 prosent. Generalsekretær Jostein Fyhn sier at AFAG ikke merket økt tilsig av utenlandske arkitekter.
– De melder seg i så fall ikke inn hos oss, sier han og legger til at fagforeningstradisjoner står svakere hos mellom- og søreuropeiske akademikere enn i Norden.
Derimot kan AFAG merke riften om arkitektene gjennom at offentlig sektor mister arkitektkompetanse til privat sektor. Dette er et forhold som også Arkitektbedriftene tidligere har uttrykt bekymring for.