Arkitektnytt

Et mål om lavest mulig karbonutslipp kan bli en generator for byutvikling i Namsos sentrum, nå som kommunen har lovet en ny reguleringsplan. For å etablere en bærekraftig byutvikling må politikerne blant annet legge til rette for en fortetting i sentrum. Det vil si en tettere og mer variert boligbebyggelse i sentrum, i tillegg til handel, næring, arbeidsplasser og kulturbygg. På lengre sikt må både skoler, barnehager og eldresenter etableres i sentrum av Namsos. Tenk landsbyen, der et sterkt bysentrum med gode møtesteder skapes av korte avstander mellom viktige gjøremål og der folk bor nærmere hverandre.

Økt vekst

Fortettingsstrategien har noen følger. Gjeldende planer for kvadraturen på Bråholmen er i dag «Reguleringsplan for Namsos sentrum» fra 1967 og Sentrumsplan Namsos fra 2007. Følgen er at man kanskje må gå bort fra noen av prinsippene i de planene man har fra før – og veie vern opp mot vekst. Det er viktig å opprettholde gatestrukturen i gjenreisningsplanen og reguleringsplanen fra 1967, men jeg tror man med stort hell kan gå bort fra den stramme reguleringen med 2,5 etasjer og skrå tak i sentrumsgatene. Den riktige veien å gå er heller høyere bygninger med flere etasjer, som har plass til flere funksjoner og mennesker.

I en tett by blir de felles uterommene spesielt viktige. Tenk igjen på landsbyen der de felles gaterommene er en forlengelse av boligen og de private uteområdene, ikke bare en trafikkåre for biler. Oppgrader skysstasjonen som et offentlig møtested for hele byen, og bygg boliger ved siden av slik at folk kan bo der. Festplassen trenger også en oppussing, men her trengs det mer enn estetisk oppgradering av selve plassen. Folk oppsøker gode uterom på vei fra et sted til et annet, det er sjeldnere vare at et byrom er et mål i seg selv. Så hva med å bygge et høyt boligprosjekt på parkeringsplassen bak Namsos samfunnshus? Områdene langs sjøfronten blir viktige for å knytte byen og sjøen sammen. Her trengs det gode uterom, og sammenhengende grøntområder tilrettelagt for både gående, syklende, lek og rekreasjon.

På høy tid å tenke nytt

Myke trafikanter må prioriteres og sykkelnettet må bygges ut både til Otterøya, Overhalla og Bangsund, slik at folk kan sykle til og fra jobb fra tettstedene. I andre enden av «pisk- og gulrotskalen» må man redusere antall gateparkeringsplasser for biler og redusere hastigheten for biler i Namsos sentrum ned til 30 km/t. Parkeringsplasser må etableres under bakken og i samarbeid med fylkeskommunen må man oppgradere kollektivtilbudet.

Lite helhetstenkning

Det er på høy tid med en ny reguleringsplan for Namsos sentrum: nå er det bare en hel haug med private reguleringsplanforslag som vedtas. Dette fører til en lite helhetlig byplanlegging, der reguleringsplaner blir laget for mindre områder og der dispensasjoner er utbredt. I tillegg til ny reguleringsplan burde man etablere en helhetlig lokal arkitekturpolitikk, basert på regjeringens handlingsplan «arkitektur.nå» fra 2009. Arkitekturpolitikken kan bygge videre på Formingsveilederen for Namsos sentrum fra 1997, men det er viktig å huske at bytutvikling er mer enn estetikk og pynt.

Se på Drammen

Namsos kommune må få i land en tverrpolitisk enighet om en langsiktig utvikling av byen. Se bare på Drammen der man på tvers av politiske partier har klart å bli enige om en byutvikling og holdt fast på kursen i over 20 år. Dette har ført til en rekke byutviklingspriser både i europeisk og norsk sammenheng, og drammenserne har fått en by de er stolt av å bo i.

I arbeidet med ny reguleringsplan må kommunen ta tak i resultatet fra konkurransen om sjøfronten fra 2008. Sjøfronten er uten tvil byens mest attraktive areal. I vinnerforslaget «Rock of bay» er det mange gode ideer å bygge videre på. Fylkesbilene og NTE framheves som viktige bygninger å bevare. Videre kan man ved å bygge på husene i lengderetningen der Bråholmsgata svinger ved Fylkesbilene få plass til både bolig- og næringsformål. For å binde byen og sjøen mer sammen foreslår arkitektene å etablere en sammenhengende grøntstruktur fra Klompen via Festplassen til kaia. De forslår også å lage en egen bystrand foran Rock City og Storsenteret, og en gjestehavn for båter mellom bryggerekka og Storsenteret. På tvers av sentrum foreslår de en promenadegate for gående og syklende fra Bråholmen til Vestre havn gjennom Verftsgata, Bråholmgata, og videre ut til Robrygga. Dette er gode ideer det går an å bygge videre på. Et annet viktig forslag er et leilighetsbygg i fire etasjer på kaikanten mellom siloen og skysstasjonen. Denne etasjehøyden går på tvers av planene i gjenreisningsbyen, og gjeldende reguleringsplan, og man må rive Felleskjøpbygningen og havnekontoret, men det er slike grep som må til. Høyhus ved Rock City foreslås også, Det må tas seriøst med i diskusjonen når man skal lage ny reguleringsplan for byen.

I Namsos må man bygge bygninger for framtida, og man må oppgradere de bygningene som allerede er bygget til å bli energieffektive og miljøvennlige. Kommunen må gå foran og bygge gode eksempler. La den neste kommunale skolen, idrettshallen eller kulturbygget bli et forbildeprosjekt hele Norge vil dra å besøke!

Kronikken sto opprinnelig på trykk i Namdalsavisa 13. juni 2012 under vignetten «Min mening».