Kommentar: Riket på innsiden
Norges beste interiørarkitekter og møbeldesignere viser seg fram i den nyeste utgaven av NILs årbok «Interiør & møbler 2016».
Fra papirutgaven Arkitektnytt 06/2016
- Årboken viser 50 utvalgte møbeldesign- og interiørprosjekter fullført i løpet av 2015.
- Årboken er resultatet av en konkurranse blant NILs medlemmer.
- En jury på seks medlemmer, oppnevnt av NILs styre, vurderte i år 120 innsendte bidrag.
- Det vektlegges spredning i både geografi og sjanger.
- Boka trykkes i 3000 eksemplarer som både fordeles på NILs medlemmer, faste abonnenter og eksterne mottakere som offentlige og private byggherrer, kommuner, eiendomsselskaper, entreprenører, arkitektkontor, norskeambassader, bibliotek, utdanningsinstitusjoner, media og relevante faggrupper.
Et røft interiør med eksponert tegl, historiske fliser, eik og sort stål pryder forsiden av årets utgave av NILs årbok. Forsiden lokker leseren inn i et vell av ulike interiør fra det ganske land. Her får man mer enn lettbente interiøroppslag, slik man finner dem i interiørmagasinene. Det er for eksempel gitt rom for lengre fagartikler om møbel og interiør, i tillegg til rapporter fra Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo og Høyskolen Kristiania. Seks utvalgte prosjekter har også lengre tekster, i tillegg til mange og store bilder.
Resten av interiørene er inndelt etter kategorier, blant annet hotell, kontor, bolig, serveringssteder og møbler. Interessant nok er det bare tre møbelprosjekter med i år.
Årboken er, ifølge NIL, først og fremst et markedsføringsverktøy mot potensielle oppdragsgivere. For mange er den mest til inspirasjon, og for andre et oppslagsverk. Ikke minst fungerer den som en dokumentasjon på hva norsk interiørarkitektur og møbeldesign er fra år til år, og kan på den måten gi grunnlag for større perspektiver når man kan se tendenser og trender og følge kontorers utvikling over tid.
Prosesser og bilder
Det er flust av lekre møbler, fine materialer og effektfull belysning som sammen danner interiør av god kvalitet. I årboken, som i interiørmagasinene, kommer prosjektene til sin rett gjennom store, flotte bilder. Men dette er ikke et slikt magasin. Her får man mer av det kioskbladene ikke gir. Lengre tekster gir innblikk i prosessen i forkant av det glossy resultatet. De gir forklaring på hvorfor et prosjekt ble som det ble, og det bidrar til forståelsen av at kvalitet er mer enn bare god smak.
Tekstene gir også innblikk i utviklingen av konseptet og forklaring på bygningsmessige grep. Man kan lese om samarbeidet som sikret gode løsninger, og studere planløsninger for å forstå størrelser. Og man kan sette seg inn i grundige funksjonsanalyser, brukerprosesser, planløsnings- og detaljeringsfaser eller interiørarkitektens fokus på belysning og miljø. Oppdragsgivere har ofte magre budsjetter, men noen interiørarkitekter evner allikevel å levere et lekkert resultat. I årboka kan du lese hvordan de gjorde det mulig.
Raus frodighet
I flere av fjorårets prosjekter synligjøres verdien av å la interiørarkitektene slippe til tidlig i byggprosjektering. Eksempler som Nydalsveien 28, tegnet av Metropolis, og Fornebuporten og Nordea-huset, tegnet av Zinc, viser nettopp det. Der har interiørarkitektene bidratt sterkt på det konseptuelle planet. De har vært med på å programmere fellesarealene i større bygg og skapt soner og hyggelige møtesteder i ellers store og tomme rom.
Den arkitektoniske rammen i nybygg består gjerne av enkle former og en sober materialholdning. Men det er ikke dermed det rådende uttrykket i interiøret. I flere av prosjektene skaper interiørarkitekten en raus frodighet i interiøret. Det kan arte seg i form av variasjon i materialer og spesialtegnede møbler som for eksempel romdannere. «Kjøkkenet» i Dronning Eufemias gate 16 viser hvordan interiør-
elementene spiller på lag med arkitekturen, men likevel skaper mer intime soner og steder, tegnet av Radius Design.
Historiefortelling
Å løfte frem det historiske og originale ved bygget eller kunden er også et tegn i tiden. Dette skjer gjerne i rehabiliteringsprosjekter, noe som ofte gir utslag i eksponert tegl, historiske fliser og rustikt stål. Dette er global trend, der det autentiske, klassisk håndverkstradisjon og følelsen av god tid er grunnelementer. Det forteller en historie. Fenomenet viser seg først og fremst i de kommersielle interiørene, men smyger seg også inn i ett og annet kontorprosjekt.
Interiør som historiefortelling er ikke nytt, men det er en viktig tendens. I både hoteller, serveringssteder, butikker og kontor brukes det til å skape identitet. Gjennom grep og materialbruk gis det karakter til rommene. Man kan også tyde en litt større takhøyde i materialbruken enn det man har sett tidligere, og man aner også bruken av mer scenografiske grep. Frisørsalongen «Bumble and Bumble» i de gamle verkstedhallene på Aker Brygge er nettopp et slikt eksempel, med en blanding av New York og western-elementer, tegnet av Inne Design. Restauranten «Der pepperen gror», tegnet av Radius Design, er som en liten flik av Mumbai i Oslo. Og restaurant «Amerigo», tegnet av Riss, bringer det panamerikanske kontinentet til Solli Plass. De er rause i materialbruk og virkemidler og skaper scener helt ned i detaljene.
Gjenbruk
Det er en kjent sak at interiør har kortere levetid og er mer trendpåvirket enn arkitektur. Det er derfor positivt å se at flere er mer opptatt av gjenbruk enn tidligere. En effekt ved gjenbruk er et uttrykk med mer egenart og originalitet.
En god nyhet er at den gørrkjedelige systemhimlingen, 60x60 centimeter med hvit gips A-kant som hittil har dominert landet, nå er byttet ut mange steder med mer raffinerte løsninger som spiler eller eksponert råbygg.
I tillegg kan man se at større deler av rommet formes, heller enn at man bare setter inn møbler i et ferdig skall. Det løfter helheten.
Mangel på møbeldesign
NILs årbok 2016 viser flere sterke prosjekter fra året som gikk. Forhåpentlig kan boken bidra til å heve ambisjonsnivået når interiørarkitekter og kunder ser valgene andre norske oppdragsgivere har tatt. Det kan ufarliggjøre dristigere løsninger.
Årboken kunne med fordel vist flere møbelprosjekter. Det begrensede utvalget tvinger fram spørsmålet om utvalget er representativt for møbeldesignproduksjonen i fjoråret.
Det kunne også vært spennende å se mer visuelt materiale fra prosessen fram til endelig resultat. Det hadde for eksempel vært morsomt å se mer av skrivebordet underveis, konseptskisser og -planer som viser grepene og tankene bak, eller modeller, skisser og studier underveis ville gitt litt mer bakgrunn. Hva med noe så enkelt som før- og etterbilder fra rehabiliteringsprosjektene?
Resultatene som vises i boken gir et innblikk i prosesser der oppdragsgiver, samarbeidspartnere og interiørarkitekt har jobbet bra sammen, der ting faller på plass og gir fine romopplevelser. Og det blir det bra interiørarkitektur av.
