Arkitektnytt

Den nye presidenten har varslet at hun vil sette arkitekturens viktige samfunnsmessige betydning på dagsorden. Det er en god ambisjon, og det blir viktig å få hevet NAL-blikket ut over den betente organisasjonssaken. Mange mener saken skygger for organisasjonens fagideelle arbeid i offentligheten. Realiteten er at arbeidet med en ny arkitektorganisasjon nettopp handler om arkitekturens plass og gjennomslagskraft i samfunnet.

 

Prosessen tok enda en ny vending i løpet av Representantskapsmøtet (RS) i Trondheim denne uka. RS har formelt krevd en større rolle i prosessen, og skal avholde en workshop om spørsmålet. Hva workshopens formål og utfall blir, får vi snart vite. Det som bør oppta nyvalgt president Alexandria Algard umiddelbart, er de store utfordringene innad i organisasjonen som kom til syne i løpet av det ekstraordinære representantskapsmøtet i Trondheim. Et møte som ble forlenget fra to-og-en-halv til over åtte timer.

 

Tillitsutfordringen

Tilliten mellom representantskapet og det styret som RS har valgt fremstår som tynnslitt og preget av direkte mistro. Under behandlingen av saken om felles organisasjon, tok møtet en relativt dramatisk vending da styret og tilhørere ble sendt på gangen i flere timer under RS´ diskusjon.

 

Lukkingen holdt ikke bare en viktig debatt tilbake fra offentlig innsyn, den førte til at bare RS-delegatene hadde forutsetning for å forstå grunnlaget for vedtaksforslaget som ble utarbeidet bak de lukkede dørene. Da møtet ble åpnet igjen, oppfattet styret vedtaksforslaget som en så kraftig dreining av prosessen at det ble styrets tur til å sende RS på gangen. Deretter varslet et samlet styre sin avgang dersom vedtaket ble fattet slik det stod. Deretter viste det seg at RS’ og styrets tolkninger av vedtaksforslaget var diametralt forskjellige. Situasjonen ble ikke avklart før morgenen etterpå.

 

At representantskapet og styret i NAL sender hverandre på gangen etter tur, og at styret føler seg presset til kabinettspørsmål, er mildt sagt tegn på tillitssvikt. Denne tilliten er Algard nødt til å gjenopprette for at NAL-styret skal bli handlekraftig. Forhåpentlig er representantskapet innstilt på det samme. Hvis ikke bør RS snarest avklare sin manglende tillit og eventuelt velge et nytt styre.

 

Kommunikasjonsutfordringen

Organisasjonsdiskusjonen viste også konsekvensen av den manglende kommunikasjonen fra styret og styringsgruppen siden RS-møtet i Drammen i mai. Flere delegater viste til at bekymringene som ble protokollført i Drammen ikke var blitt adressert i etterkant. Disse gikk blant annet på de frie representantene i det nye representantskapet og lokalforeningenes rolle i ny organisasjon. Protokolltilførslene skulle i praksis fungere som oppfordringer til et kommende interimstyre i ny organisasjon.Temaet ble fulgt opp av kontrollkomiteens Maj Jøsok, som viste til et brev med ønske om oppklaring på flere punkter som komiteen sendte til styret i midten av august. Dette brevet er heller ikke besvart.

 

Denne tausheten, som også innebar avvikling av fellesorganisasjonens informasjonssider i Arkitektnytt, har provosert RS. RS-delegatene er usikre på om de blir hørt, og menige NAL-medlemmer sitter igjen med en voksende bunke med spørsmål. Å åpne opp informasjonsflyten til RS og til medlemmene er sentralt om man skal klare å gjenoppta en konstruktiv prosess.

 

Uravstemning eller ikke – og på hvilket grunnlag?

RS-møtet virvlet opp bekymringer om hvilken retning prosessen har tatt. Styret har med rette vært oppbrakt over ønsket fra RS om legge prosessen ”i bero”, etter tre år med støtte fra nettopp RS. Svaret fra blant annet OAF er at RS riktignok har støttet prosessen fra begynnelsen, men når beslutningsgrunnlaget forelå, ble man usikker på om resultatet stod i forhold til forventningene. Denne tvilen er helt legitim i forkant av en mulig nedleggelse av organisasjonen. Men om resultatet blir at man kansellerer en uravstemning, fremstår det som en undervurdering av NAL-medlemmenes evne til å gjøre seg opp en mening. Derfor må workshopen avklare så raskt som mulig:

1. Skal medlemmene selv vurdere om beslutningsgrunnlaget er godt nok gjennom den planlagte uravstemningen?
2. Skal RS stoppe prosessen på nåværende tidspunkt uten en uravstemning?
3. Skal beslutningsgrunnlaget bearbeides videre etter dialog mellom styre og RS?

Utfordringen med sistnevnte punkt er selvfølgelig at beslutningsgrunnlaget som er fremforhandlet gjennom flere års arbeid ikke er eid av NAL alene, men også av NIL og NLA. Et revidert beslutningsgrunnlag må i så fall behandles på nytt i NIL og NLAs øverste organer. Da risikerer NAL at NIL og NLA hopper av – en risiko som RS virket komfortable med å ta.

Derfor haster det å få avklart spørsmålene, og Algard må sørge for at den planlagte workshopen om saken gjennomføres så raskt som mulig. Av respekt for NIL og NLA og av hensyn til NALs medlemmer.

 

Et velfungerende RS

Også RS har en jobb å gjøre. RS-delegatene mener naturlig nok at dagens møtefrekvens, på ett møte i året, ikke gir anledning til å diskutere store og kompliserte saker som organisasjonssaken. Det svært forlengede møtet og lukkingen av møtet, ble forklart med behov for å gjennomdiskutere både formål og detaljer i saken. Enten RS må kalle inn til flere ekstraordinære møter i slike tilfeller eller øke frekvensen på faste møter, er de nødt til å ta ansvar for å bedre situasjonen.

 

Det fremstod i tillegg som om noen RS-delegater hadde mangelfulle kunnskaper om den tidligere saksgangen, blant annet forhandlingene som er ført med NIL, NLA, Afag og Arkitektbedriftene – med andre ord bakgrunnen for hvorfor beslutningsgrunnlaget er blitt som det er blitt. Dermed føres diskusjonene tidvis på et plan som er irrelevant for saken, og det går mye tid til å avklare informasjon som er tilgjengelig og som delegatene selv skulle innhentet på forhånd. Forberedelse til kompliserte saksbehandlinger er tross alt delegatenes plikt, og noe som NAL-medlemmene må forvente av de som er valgt til å representere dem i foreningens øverste organ.

 

Lokalforeningsbakgrunn

Algard har en spesiell posisjon i det nye styret. Hun har selv bakgrunn som leder i SAF og har kjent lokalforeningenes forhold til styre og administrasjon på kroppen. Hun har derfor gode forutsetningene for å skape et nytt og bedre samarbeidsklima i tiden som kommer. På møtets andre del torsdag morgen viste Algard at hun har diplomatiske evner og bidro til at RS kunne fatte et vedtak med stort flertall. Det lover godt. Algard kan klare å skape ro innad i organisasjonen og få til en nødvendig avklaring i organisasjonssaken.

 

Et splittet RS, og en splittelse mellom NAL-styret og RS, vil hemme organisasjonens mulighet til å være en sterk og innflytelsesrik aktør i viktige samfunnsspørsmål.