Nyheter
Knut Siem Knudsen
En god venn er død, 87 år gammel. Han var født i Ålesund i 1918 og startet sin utdannelse som arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole i 1938.
15. mars 2005
Allerede dagen etter det tyske overfallet 9. april 1940 meldte han seg frivillig på Oppdal i Bjørsets kompani og deltok aktivt i kampene mot tyskerne. Det var mye sne og soldatene manglet ski. Knut organiserte henting av ski fra en skifabrikk og sportsbutikk i Trondheim, rett for nesen til tyskerne. Kompaniet deltok senere i slaget i Nåverdalen, som var det siste stedet i Sør-Norge hvor tyskernes fremmarsj ble forsøkt stoppet.
Da styret i «Studentersamfundet i Trondhjem» måtte flykte til Sverige, fikk Knut i oppdrag å danne en illegal etterretningsgruppe, som fikk navnet Anitra. Gruppen utga bl.a. en illegal avis, stensilert på NTHs kjemiavdeling – nyhetene ble fanget opp på en bortgjemt radio. Gruppen drev også med transport av radiosendere, brakt med kurer fra Sverige og sendt som «styrmannsgods» med hurtigruten til Nord-Norge. Falske identitetskort ble laget, og gruppen hadde fast postrute til Sverige via Nordli/Gäddede. Dessverre kom Gestapo på sporet, seks av gruppen ble arrestert og Anitra ble oppløst. Etter ni måneder på Falstad ble Knut sendt til Sachsenhausen. Han kom først hjem i 1945, med de hvite bussene.
En mørk natt i november 1943 gikk alarmen på Falstad, alle fangene ble samlet i luftegården. Årsaken var en sabotasjeaksjon. Ryktet gikk om at fem mann skulle skytes. Knut var én av tretten som ble plukket ut og stilt for en «standrett». Han fikk spørsmålet: «Er du rede til å dø i natt?» Knut svarte at han som soldat i Hans Majestets garde var forberedt på å dø. Senere ble fem mann sendt til Tyskland som NN-fanger. Ingen av dem kom hjem i live.
Etter krigen fullførte Knut sitt arkitektstudium. Han deltok aktivt i Studentersamfundet, hvor han var redaksjonssekretær og senere redaktør i «Under Dusken».
Han var bl.a. ansatt ved byarkitektkontoret i Trondheim, senere byarkitekt i Gjøvik i fem år. Der var han en av de aller første som utviklet den mer rasjonelle byggemåten som ble så utbredt etter krigen, nemlig boligblokker med bærende skillevegger og isolerte yttervegger i tre. Han var byarkitekt i sin hjemby Ålesund fra 1954 til han ble pensjonist. Han var aktivt med i den lokale arkitektforeningen, dels som formann.
Vi minnes Knut for hans modige innsats under krigen, det gode vennskap og for hans senere virke som arkitekt.
Da styret i «Studentersamfundet i Trondhjem» måtte flykte til Sverige, fikk Knut i oppdrag å danne en illegal etterretningsgruppe, som fikk navnet Anitra. Gruppen utga bl.a. en illegal avis, stensilert på NTHs kjemiavdeling – nyhetene ble fanget opp på en bortgjemt radio. Gruppen drev også med transport av radiosendere, brakt med kurer fra Sverige og sendt som «styrmannsgods» med hurtigruten til Nord-Norge. Falske identitetskort ble laget, og gruppen hadde fast postrute til Sverige via Nordli/Gäddede. Dessverre kom Gestapo på sporet, seks av gruppen ble arrestert og Anitra ble oppløst. Etter ni måneder på Falstad ble Knut sendt til Sachsenhausen. Han kom først hjem i 1945, med de hvite bussene.
En mørk natt i november 1943 gikk alarmen på Falstad, alle fangene ble samlet i luftegården. Årsaken var en sabotasjeaksjon. Ryktet gikk om at fem mann skulle skytes. Knut var én av tretten som ble plukket ut og stilt for en «standrett». Han fikk spørsmålet: «Er du rede til å dø i natt?» Knut svarte at han som soldat i Hans Majestets garde var forberedt på å dø. Senere ble fem mann sendt til Tyskland som NN-fanger. Ingen av dem kom hjem i live.
Etter krigen fullførte Knut sitt arkitektstudium. Han deltok aktivt i Studentersamfundet, hvor han var redaksjonssekretær og senere redaktør i «Under Dusken».
Han var bl.a. ansatt ved byarkitektkontoret i Trondheim, senere byarkitekt i Gjøvik i fem år. Der var han en av de aller første som utviklet den mer rasjonelle byggemåten som ble så utbredt etter krigen, nemlig boligblokker med bærende skillevegger og isolerte yttervegger i tre. Han var byarkitekt i sin hjemby Ålesund fra 1954 til han ble pensjonist. Han var aktivt med i den lokale arkitektforeningen, dels som formann.
Vi minnes Knut for hans modige innsats under krigen, det gode vennskap og for hans senere virke som arkitekt.