Nyheter
Knut Ove Hillestad
Knut Ove Hillestad gikk bort 9. oktober, 81 år gammel. Knut Ove Hillestad ble utdannet som hagearkitekt ved Norges Landbrukshøyskole i 1953. Med engasjement deltok Hillestad på 60-tallet i en rekke utvalg og arbeider for å fremme landskapsarkitektstandens interesser, blant annet var han leder av Norske landskapsarkitekters forening fra 1965 til 1966. Som tidligere medarbeider i Norges Vassdrags- og energiverk kjenner jeg best til hans arbeid for å ivareta landskapshensyn ved vannkraftutbygging. Han var en inspirasjonskilde for videre faglig utvikling for meg.
15. november 2005
På 60-tallet stod man overfor en vannkraftutbyggingsepoke med dertil omfattende
natur- og landskapsinngrep. Knut Ove Hillestad ble ansatt i NVE allerede i 1961 i en nyopprettet stilling som landskapsarkitekt. Her var han, med sine faglige og personlige egenskaper, rett mann på rett sted. Etter kort tid ble en særskilt landskapsavdeling opprettet med Hillestad som leder. En rekke store og små vannkraftprosjekter ble bygget i de tiårene Hillestad arbeidet i NVE.
Aurlandsutbyggingen var en pionerutbygging, og erfaringer fra dette arbeidet ble videreført til senere prosjekter.
Med faglig engasjement og viljestyrke bidro Knut Ove Hillestad til at vannkraftutbyggingen ble mer skånsom mot det norske landskap. En vannkraftutbygging berører langt fra bare vassdraget. I landskapsavdelingen tok Hillestad og hans medarbeidere grep om alle utbyggingselementene. Gjennom konsesjonsvilkår og et aktivt tilsyn ble det i disse tiår nedlagt et pionerarbeid med tilpassing av små og store inngrep i sårbart landskap, ofte i høyfjellet.
Det ble stilt krav til minstevannsføring og terskler ble bygget for å opprette vannspeil. God lokalisering av kraftledningstraseer og anleggsveger ble vektlagt. Tippene skulle gis en god lokalisering og utforming, som regel underordnet landskapet, men noen ganger også i formmessig kontrast. Under vanskelige klimatiske forhold skulle store arealer revegeteres. Det ble utviklet nye metoder for vegetasjonsetablering.
Mange steder ble også overskuddsmasser fra kraftverkstunnelene benyttet til andre samfunnsformål, f.eks. har mange veger blitt bygget på sprengstein fra kraftverk, og vegene kunne således gis en bedre terrengtilpassing.
Dette pionerarbeidet, som Hillestad gikk i bresjen for, har gitt et viktig grunnlag for den videre landskapsfaglige behandling av store inngrep over hele landet.
Erfaringer fra arbeidet formidlet han i NVEs publikasjonsserie Kraft og Miljø. Her ble landskapsfaglige utfordringer tilknyttet store inngrep i landskapet formidlet på en visuell og lettfattelig måte. Publikasjonene ble vidt distribuert. I tillegg holdt Hillestad en rekke foredrag. Hans formidlingsevner i ord og tale og hans gode fotografier, ofte av før- og ettersituasjoner, ga økt forståelse for faget og nødvendigheten av arbeidet.
Hillestads fagfelt var vidt og strakk seg langt utenfor landskapsformingen. Han var initiativtaker til å få vernet vassdrag. Dette førte til at en rekke verneplaner mot vannkraftutbygging ble vedtatt. Han var også pådriver for vern av kulturminner tilknyttet vannkraftsektoren. Våren 1990 ble Knut Ove Hillestad hedret for sin innsats for norsk landskapspleie da han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Knut Ove Hillestad har satt varige og gode spor etter seg i landskapet.
natur- og landskapsinngrep. Knut Ove Hillestad ble ansatt i NVE allerede i 1961 i en nyopprettet stilling som landskapsarkitekt. Her var han, med sine faglige og personlige egenskaper, rett mann på rett sted. Etter kort tid ble en særskilt landskapsavdeling opprettet med Hillestad som leder. En rekke store og små vannkraftprosjekter ble bygget i de tiårene Hillestad arbeidet i NVE.
Aurlandsutbyggingen var en pionerutbygging, og erfaringer fra dette arbeidet ble videreført til senere prosjekter.
Med faglig engasjement og viljestyrke bidro Knut Ove Hillestad til at vannkraftutbyggingen ble mer skånsom mot det norske landskap. En vannkraftutbygging berører langt fra bare vassdraget. I landskapsavdelingen tok Hillestad og hans medarbeidere grep om alle utbyggingselementene. Gjennom konsesjonsvilkår og et aktivt tilsyn ble det i disse tiår nedlagt et pionerarbeid med tilpassing av små og store inngrep i sårbart landskap, ofte i høyfjellet.
Det ble stilt krav til minstevannsføring og terskler ble bygget for å opprette vannspeil. God lokalisering av kraftledningstraseer og anleggsveger ble vektlagt. Tippene skulle gis en god lokalisering og utforming, som regel underordnet landskapet, men noen ganger også i formmessig kontrast. Under vanskelige klimatiske forhold skulle store arealer revegeteres. Det ble utviklet nye metoder for vegetasjonsetablering.
Mange steder ble også overskuddsmasser fra kraftverkstunnelene benyttet til andre samfunnsformål, f.eks. har mange veger blitt bygget på sprengstein fra kraftverk, og vegene kunne således gis en bedre terrengtilpassing.
Dette pionerarbeidet, som Hillestad gikk i bresjen for, har gitt et viktig grunnlag for den videre landskapsfaglige behandling av store inngrep over hele landet.
Erfaringer fra arbeidet formidlet han i NVEs publikasjonsserie Kraft og Miljø. Her ble landskapsfaglige utfordringer tilknyttet store inngrep i landskapet formidlet på en visuell og lettfattelig måte. Publikasjonene ble vidt distribuert. I tillegg holdt Hillestad en rekke foredrag. Hans formidlingsevner i ord og tale og hans gode fotografier, ofte av før- og ettersituasjoner, ga økt forståelse for faget og nødvendigheten av arbeidet.
Hillestads fagfelt var vidt og strakk seg langt utenfor landskapsformingen. Han var initiativtaker til å få vernet vassdrag. Dette førte til at en rekke verneplaner mot vannkraftutbygging ble vedtatt. Han var også pådriver for vern av kulturminner tilknyttet vannkraftsektoren. Våren 1990 ble Knut Ove Hillestad hedret for sin innsats for norsk landskapspleie da han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Knut Ove Hillestad har satt varige og gode spor etter seg i landskapet.