Kniplingskant i rustfritt stål
Hvis et fiskesnøre trekkes opp over kanten av et rekkverk risikerer man at kroken kan hekte seg fast i sidevangen. Arkitektkontoret Manthey Kula har under planleggingen av de påhengte fortausbroene langs veibanen funnet en løsning på hvordan man unngår dette.
Inger-Marie Hølmebakk arbeider med en doktorgrad med tittel «Universell utforming i arkitektpraksis» på institutt for arkitektur, AHO. Har tidligere jobbet som praktiserende arkitekt i 18 år og var en av initativtakerne til etablering av det nordiske forskningsnettverket «Rom for alle».
Stedet er Myrbærholmen, en god fiskeplass langs Atlanterhavsveien nord for Molde på Mørekysten. Et populært sted for fiske, men tidligere utrygt for opphold. Her passerte bilene i høy hastighet med kort avstand til fiskeaktiviteten, uten verken gangareal eller gjerder for beskyttelse mellom fiske og biltrafikk.
Da arkitektene fikk oppdraget i 2004 foreslo de løsninger som ivaretok tilgjengelighet for flere enn de med alle kroppslige funksjoner intakt. Den gang mente man at det var fordyrende og ikke spesielt viktig. Prosjektet ble dessuten lagt på is. Ved senere gjenopptakelse og realisering av prosjektet har tilgjengelighet for alle vært et sentralt tema fra oppdragsgivers side.
2. juli 2010 ble fiskebroene langs Myrbærholmen åpnet. Statens vegvesen har sammen med kommunene Eide, Averøy, Fræna, Molde og Kristiansund finansiert trafikksikringen av den farlige fiskeplassen. Møre og Romsdals fylke, Gass Ror IKS og lokalt næringsliv har også bidratt. Nasjonale Turistveger har ledet prosjektet som er tegnet av arkitektkontoret Manthey Kula ved arkitektene Beate Hølmebakk og Per Tamsen.
Endringer av anbudsmaterialet fra 2004 har bestått i å utvide gangbanen og sørge for bredere overgangssoner mellom terreng og bro. Trappene til de to fiskebroene er erstattet med ramper. Taktil markering i dekket ivaretar sklisikkerhet og indikerer overganger. Man beveger seg fra gruslagt parkeringsplass og gangvei, til rampen som starter terskelfritt i en betongterskel. På den hviler en massiv stålplate påsveiset dråpeformede punkter for sklisikkerhet. Gitterståltrau på 2 meter er sveiset sammen i lengder på hhv ca 80 og 100 meter og danner de lange gangbroene som ender i en sirkulære endeplass med benk på den ene siden og trappeadkomst til terreng på den andre. Håndløperne i ramper og terrengtrapp er i to høyder på begge sider. De er malt gule som midtstripen i veibanen.
Arkitektene hadde flere ideer til utforming som ville økt bruks- og opplevelses aspektet. Farvelakkering av flens (en metallplate som danner avsluttning i enden av rekkverket) i knall oransje til venstre for påstigningspunktet til fiskebroen fra parkeringsplass-siden var én. En annen var stansing av stål i håndløperne; byggverkets berøringspunktet med fingrene og vår finmotoriske sans. Både værhardt klima som krever grovt galvanisert stål og behov for mer nøyaktige undersøkelser rundt faktiske behov og produksjonsteknikker for blindestansing i offentlig rom gjorde at ideene forble ideer i dette prosjektet. Prosjektets galvaniserte stålfarve glir så anonymt inn i terrenget som to fiskebruer kan, og lar linjeføringen i atlanterhavsveiens gang over øyene få spille hovedrollen. Kanskje er det nok at livbøyen i rødt til høyre for påstigningspunktet til broen lyser opp?
Prikken over i-en i prosjektet er etter mitt syn arkitektenes innlevelse i det å skulle sitte og fiske. Enten som rullestolbruker eller bare litt sliten og dårlig til beins på medbrakt krakk for eksempel. Sitte, og trekke opp snøret med den skarpe lille fiskekroken på enden.
Parallelt over vannet, hvor fisket foregår, danner avstandsrekkverket et dekorativ element, en kniplingskant, som gir de buede broene langs svingen karakter.
Universell utforming har i dette prosjektet bidratt til å styrke Myrbergholmens estetiske og arkitektoniske uttrykk.
