Nyheter
Klima og tålmodighet
Et gjennomgående problem ved bruk av ubehandlet tre i fasader er at undersider av utstikk forblir lyse, mens det øvrige gråner. Man kunne tro at ulike treslag oppfører seg ulikt, men reelt sett er det ikke noe som tyder på dette. Snarere er det slik at det bare er klimaet, og særlig regn, som har betydning. Pluss byggherrens og prosjekterendes evne til å vente, vil noen si.
28. september 2005
I tørre innlandsklimaer kan det gå en mannsalder eller flere før gråning av ikke-væreksponerte deler av fasader finner sted. Et eksempel på dette kan være LPO-prosjektet Rena leir i furu, hvor særlig områder under taksutstikk fortsatt er lysegule åtte år etter at bygningene var ferdige. Et annet eksempel i samme trakter er Snøhettas Kunstmuseum på Lillehammer, kledd i sibirsk lerk. Bygget, ofte kalt «Flygelet», er fra 1992.
I kystklima med mer nedbør og et landskap som er åpent for vind, går tydeligvis gråningen langt fortere. Ei hytte på Koster (den svenske vestkysten) tegnet av arkitekt Arne Henriksen, er alt etter fem år nærmest ferdig-grånet. Hytta er kledd med tommetykk uhøvlet osp. Kongehytta på Mågerø ved Tjøme har også osp og en tilsvarende klimatisk plassering. Men i dette tilfellet har arkitektene, Lund Hagem, i samråd med byggherre, valgt å bruke jernvitriol/maling på deler av kledning og takutstikk, hvor sollys og regn slipper lite til.
Selve gråningsprosessen kan være nokså ujamn. Det finnes flere eksempler på byggherrer, og kanskje også arkitekter, som ikke har holdt ut å vente. Et eksempel på det er en to år gammel enebolig på Nesøya i Asker. Den har ospekledning, taktekking og vinduer av malmtre og er tegnet av Lund & Slaattos arkitektkontor.
– Etter bare ett år orket vi ikke mer, og jervitriolen kom på veggen, forteller byggherren. Klimatisk befinner huset seg i et område nærmere sjø enn innland.
Erfaringene ovenfor har blant annet ført til at minst én større leverandør av kledning i osp nå tilrår å kjøpe ytterpanel ferdig behandlet med jernvitriol.
– Dermed er gråfargen på plass straks panelet er på veggen, sier firmaets representant.
Jernvitriol er et middel som gir en såkalt naturlig gråning uten at den sollysbaserte gråningen stopper. En ulempe kan være at man får en noe mer tørr og sugende overflate.
Et annet gjennomgående tema i diskusjonen om ubehandlede trefasader er striper etter rennende vann. Vannet finner alltid sine veier og lager skjolder underveis. Mest synlig blir disse der hvor treet gråner lite. Strengt tatt kan man si at dette ikke har noe med gråning å gjøre, men at det snarere er et resultat av mangelfull detaljering. Andre vil kanskje mene at det er en planlagt del av det arkitektoniske uttrykket?
I kystklima med mer nedbør og et landskap som er åpent for vind, går tydeligvis gråningen langt fortere. Ei hytte på Koster (den svenske vestkysten) tegnet av arkitekt Arne Henriksen, er alt etter fem år nærmest ferdig-grånet. Hytta er kledd med tommetykk uhøvlet osp. Kongehytta på Mågerø ved Tjøme har også osp og en tilsvarende klimatisk plassering. Men i dette tilfellet har arkitektene, Lund Hagem, i samråd med byggherre, valgt å bruke jernvitriol/maling på deler av kledning og takutstikk, hvor sollys og regn slipper lite til.
Selve gråningsprosessen kan være nokså ujamn. Det finnes flere eksempler på byggherrer, og kanskje også arkitekter, som ikke har holdt ut å vente. Et eksempel på det er en to år gammel enebolig på Nesøya i Asker. Den har ospekledning, taktekking og vinduer av malmtre og er tegnet av Lund & Slaattos arkitektkontor.
– Etter bare ett år orket vi ikke mer, og jervitriolen kom på veggen, forteller byggherren. Klimatisk befinner huset seg i et område nærmere sjø enn innland.
Erfaringene ovenfor har blant annet ført til at minst én større leverandør av kledning i osp nå tilrår å kjøpe ytterpanel ferdig behandlet med jernvitriol.
– Dermed er gråfargen på plass straks panelet er på veggen, sier firmaets representant.
Jernvitriol er et middel som gir en såkalt naturlig gråning uten at den sollysbaserte gråningen stopper. En ulempe kan være at man får en noe mer tørr og sugende overflate.
Et annet gjennomgående tema i diskusjonen om ubehandlede trefasader er striper etter rennende vann. Vannet finner alltid sine veier og lager skjolder underveis. Mest synlig blir disse der hvor treet gråner lite. Strengt tatt kan man si at dette ikke har noe med gråning å gjøre, men at det snarere er et resultat av mangelfull detaljering. Andre vil kanskje mene at det er en planlagt del av det arkitektoniske uttrykket?
Enebolig på Nesøya i Asker tegnet av Lund og Slaattos arkitektkontor. Huset har ospekledning, men kledningen ble pusset og behandlet med jernvitriol etter ett år. Derfor heller ingen skjolder. For øvrig svenske vinduer i rein malmfuru. Også på taket er der kjerneved av furu.
Hytte på Koster tegnet av Arne Henriksen. Bygningen er fem år gammel og har stående 25 mm tykk uhøvlet ospekledning med 5 mm luftespalte. Der er noe skjolder, men synsinntrykket av disse reduseres ved de vertikale brudd i kledningen. Legg merke til at bjelkene under takutstikk er blitt grå.