Nyheter
Kjønnsoperasjon
Hun er død nå, Betty Friedan. 4. februar 2006, på hennes 85-årsdag, stanset hjertet til en av foregangskvinnene i den moderne kvinnebevegelsen. Med boken «Myten om kvinnen» dundret hun inn i amerikansk samfunnsdebatt i 1963 og forlot den siden aldri.
22. februar 2006
Andre feminister har levert kanskje sterkere intellektuelle og politisk nyskapende arbeider, men få har som Friedan bidratt til å alminneliggjøre kvinnesak. Hennes beskrivelser av amerikanske middelklassekvinners miserable forstadsliv nådde ut til et stort publikum, og likestilling var ikke lenger en isolert øvelse for politisk radikale salonger.
Hennes gjennomslagskraft, som også var merkbar i Vest-Europa, ble ytterligere styrket av hennes humanistiske og ikke-militante tilnærming. For sosiologen og psykologen Friedan dreide kampen for å bryte diskriminerende kjønnsrollemønstre seg om å bedre alles liv, og hun omtalte menn konsekvent ikke som fiender, men som lidelsesfeller.
Friedans mål var at kvinnesak skulle bli en selvfølgelig sak, og i dagens Norge blir det ofte framstilt slik. Ikke så underlig, kanskje, da norske kvinner antagelig er verdens mest likestilte, i den grad det er mulig å måle den slags. Likevel er først nå, vel førti år etter Friedans bok og snart 95 år etter Norske arkitekters landsforbunds stiftelse i 1911, at forbundets øverste administrative stilling bekles av en kvinne. Her har både NIL og NLA gått foran, mens AFAG og Arkitektbedriftene fortsatt venter på sin første kvinnelige sjef.
Som for å gjøre kjønnsskiftet ekstra tydelig, sammenfaller Liv Kari Skudal Hansteens tiltredelse som NAL-direktør med at Jannike Hovland overtar som NAL-president. Tre kvinner har holdt det vervet før henne. De to skal lede en virksomhet der den sentrale organisasjonen har solide innslag av kvinner. For om den øverste leder til nå har vært en mann, har NAL lenge vært et «kvinnehus» på avdelingsledernivå. I dag er seks av ni virksomhetsledere – studieleder, biblioteksleder, daglig leder i NABU, fagsekretær samt redaktørene i Byggekunst og Arkitektnytt – kvinner. De tre øvrige stillingene, regnskapssjef, konkurransesekretær og markedssjef, har alle tidligere vært innehatt av kvinner.
Naturligvis er ikke Hansteen og Hovland ansatt eller valgt fordi de er kvinner, men fordi de er kvalifiserte, engasjerte og ambisiøse på NALs vegne. (Er du i tvil, så les intervjuet med Hansteen lenger ut i bladet.) Det er så selvfølgelig at jeg knapt gidder å si det. Likevel er det ikke uvesentlig at de også er kvinner. Friedans arbeid viser betydningen av å synliggjøre, og nå har Hansteen vist oss at kvinner trygt kan sette seg i direktørstolen. Vi hilser den nye direktøren velkommen!
Hennes gjennomslagskraft, som også var merkbar i Vest-Europa, ble ytterligere styrket av hennes humanistiske og ikke-militante tilnærming. For sosiologen og psykologen Friedan dreide kampen for å bryte diskriminerende kjønnsrollemønstre seg om å bedre alles liv, og hun omtalte menn konsekvent ikke som fiender, men som lidelsesfeller.
Friedans mål var at kvinnesak skulle bli en selvfølgelig sak, og i dagens Norge blir det ofte framstilt slik. Ikke så underlig, kanskje, da norske kvinner antagelig er verdens mest likestilte, i den grad det er mulig å måle den slags. Likevel er først nå, vel førti år etter Friedans bok og snart 95 år etter Norske arkitekters landsforbunds stiftelse i 1911, at forbundets øverste administrative stilling bekles av en kvinne. Her har både NIL og NLA gått foran, mens AFAG og Arkitektbedriftene fortsatt venter på sin første kvinnelige sjef.
Som for å gjøre kjønnsskiftet ekstra tydelig, sammenfaller Liv Kari Skudal Hansteens tiltredelse som NAL-direktør med at Jannike Hovland overtar som NAL-president. Tre kvinner har holdt det vervet før henne. De to skal lede en virksomhet der den sentrale organisasjonen har solide innslag av kvinner. For om den øverste leder til nå har vært en mann, har NAL lenge vært et «kvinnehus» på avdelingsledernivå. I dag er seks av ni virksomhetsledere – studieleder, biblioteksleder, daglig leder i NABU, fagsekretær samt redaktørene i Byggekunst og Arkitektnytt – kvinner. De tre øvrige stillingene, regnskapssjef, konkurransesekretær og markedssjef, har alle tidligere vært innehatt av kvinner.
Naturligvis er ikke Hansteen og Hovland ansatt eller valgt fordi de er kvinner, men fordi de er kvalifiserte, engasjerte og ambisiøse på NALs vegne. (Er du i tvil, så les intervjuet med Hansteen lenger ut i bladet.) Det er så selvfølgelig at jeg knapt gidder å si det. Likevel er det ikke uvesentlig at de også er kvinner. Friedans arbeid viser betydningen av å synliggjøre, og nå har Hansteen vist oss at kvinner trygt kan sette seg i direktørstolen. Vi hilser den nye direktøren velkommen!