Nyheter
Kjell Brantzeg
Sivilarkitekt MNAL Kjell Brantzeg, Kristiansand, døde den 23. juni 2004, en knapp måned før sin 85-årsdag. Med ham er en av byens og distriktets mest markante arkitekter fra etterkrigsperioden gått bort.
1. september 2004
Kjell Brantzeg var født og oppvokst i Oslo. Han hadde sin arkitektutdannelse fra «Statens arkitektkurs for krigsrammede studenter» – det som senere skulle bli Arkitekthøgskolen i Oslo. Lærekreftene ble rekruttert blant landets betydeligste praktiserende arkitekter. Det første kullet, som ble uteksaminert i 1946, hadde Knut Knutsen som lærer. Han kom dermed til å prege en hel generasjon av unge, nyutdannede arkitekter i etterkrigstidens Norge. Blant disse kan nevnes navn som Are Vesterlid, Trond Eliassen, Birger Lambertz-Nilssen, Molle og Per Cappelen, Wenche Selmer – og Kjell Brantzeg.
Som nyutdannet dro Kjell Brantzeg i likhet med mange av sine kolleger til Finnmark for å delta i gjenreisningen. Her fikk de bryne seg på å løse konkrete og ansvarsfulle oppgaver ved hjelp av knappe ressurser – av mange senere karakterisert som en krevende, men god skole.
Tilbake i Oslo begynte han – etter en periode hos arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas – å arbeide som assistent for sin læremester Knut Knutsen, blant annet med ansvar for Hotell Viking, som stod ferdig til vinterolympiaden i 1952.
Det var Kristiansands nye byplansjef, Erik Lorange, som på 1950-tallet fikk ham til Kristiansand. Lorange hadde behov for dyktige medarbeidere og oppfordret Kjell Brantzeg til å søke en stilling ved byplankontoret. Interessen for byplanmessige spørsmål – de overordnede sammenhenger – bevarte Kjell Brantzeg til det siste. Han engasjerte seg ved flere anledninger i den offentlige debatt når han mente politikere og administrasjon mistet av syne «de store linjer». Men det som kom til å bli hans hovedvirksomhet som arkitekt, var prosjektering av små og store byggverk. Etter en periode i kompaniskap med kollegene Leif Haugen og senere Arild Lauvland, startet Kjell Brantzeg i 1973 sitt eget Brantzegs Arkitektkontor med fire nyutdannede arkitekter som medarbeidere. Dermed la han grunnlaget for et kreativt faglig miljø som snart skulle vise seg å bære frukter. Da forslaget til nytt bygg for avisen Fædrelandsvennen på Torvet i Kristiansand ble lagt frem, lyttet arkitekten til de signaler som bar frem ønsket om harmoni med omgivelser i materialvalg og dimensjoner. Resultatet ble et av byens første eksempler på en særdeles vellykket stedstilpasning, en demonstrasjon av at nytt og gammelt utmerket godt kan la seg kombinere.
Siden kom det flere bygg i samme ånd: Avishuset Agder i Flekkefjord, Knutsengården i Kristiansand og det harmoniske anlegget for nytt rådhus i Åseral, diverse oppgaver for Vest-Agder Energiverk, foruten en rekke eneboliger og mindre bygg. Alle disse er den dag i dag eksempler på bygninger som arbeider med og ikke mot omgivelsene. Dette gjelder også bygg hvor det er lagt vekt på å skape kontrast til omgivelsene, som Norske Folk-gården ved Wergelandsparken og Frikirken i Kristiansand.
Som arkitekt var Kjell Brantzeg en kunstnersjel, levende engasjert i sitt fag. Han søkte uoppholdelig etter de beste løsninger og hadde et åpent sinn for nye signaler. Dette kombinerte han med en sikker formsans, fundert i sin læremester Knut Knutsens bud om det enkle og ekte.
Og ikke minst holdt han alltid sitt kontor generøst åpent for studenter og yngre kolleger, til gjensidig inspirasjon og faglig utfoldelse. Mange er de arkitekter som har hatt sin læretid og tidlige yrkesaktive år under Kjell Brantzegs ledende hånd, og som han har gitt et solid fundament for eget virke. Vi som fikk arbeide sammen med ham på denne måten, er ham stor takk skyldig. Hans faglige innsikt, lune humor og medmenneskelighet vil alltid være med oss!
Som nyutdannet dro Kjell Brantzeg i likhet med mange av sine kolleger til Finnmark for å delta i gjenreisningen. Her fikk de bryne seg på å løse konkrete og ansvarsfulle oppgaver ved hjelp av knappe ressurser – av mange senere karakterisert som en krevende, men god skole.
Tilbake i Oslo begynte han – etter en periode hos arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas – å arbeide som assistent for sin læremester Knut Knutsen, blant annet med ansvar for Hotell Viking, som stod ferdig til vinterolympiaden i 1952.
Det var Kristiansands nye byplansjef, Erik Lorange, som på 1950-tallet fikk ham til Kristiansand. Lorange hadde behov for dyktige medarbeidere og oppfordret Kjell Brantzeg til å søke en stilling ved byplankontoret. Interessen for byplanmessige spørsmål – de overordnede sammenhenger – bevarte Kjell Brantzeg til det siste. Han engasjerte seg ved flere anledninger i den offentlige debatt når han mente politikere og administrasjon mistet av syne «de store linjer». Men det som kom til å bli hans hovedvirksomhet som arkitekt, var prosjektering av små og store byggverk. Etter en periode i kompaniskap med kollegene Leif Haugen og senere Arild Lauvland, startet Kjell Brantzeg i 1973 sitt eget Brantzegs Arkitektkontor med fire nyutdannede arkitekter som medarbeidere. Dermed la han grunnlaget for et kreativt faglig miljø som snart skulle vise seg å bære frukter. Da forslaget til nytt bygg for avisen Fædrelandsvennen på Torvet i Kristiansand ble lagt frem, lyttet arkitekten til de signaler som bar frem ønsket om harmoni med omgivelser i materialvalg og dimensjoner. Resultatet ble et av byens første eksempler på en særdeles vellykket stedstilpasning, en demonstrasjon av at nytt og gammelt utmerket godt kan la seg kombinere.
Siden kom det flere bygg i samme ånd: Avishuset Agder i Flekkefjord, Knutsengården i Kristiansand og det harmoniske anlegget for nytt rådhus i Åseral, diverse oppgaver for Vest-Agder Energiverk, foruten en rekke eneboliger og mindre bygg. Alle disse er den dag i dag eksempler på bygninger som arbeider med og ikke mot omgivelsene. Dette gjelder også bygg hvor det er lagt vekt på å skape kontrast til omgivelsene, som Norske Folk-gården ved Wergelandsparken og Frikirken i Kristiansand.
Som arkitekt var Kjell Brantzeg en kunstnersjel, levende engasjert i sitt fag. Han søkte uoppholdelig etter de beste løsninger og hadde et åpent sinn for nye signaler. Dette kombinerte han med en sikker formsans, fundert i sin læremester Knut Knutsens bud om det enkle og ekte.
Og ikke minst holdt han alltid sitt kontor generøst åpent for studenter og yngre kolleger, til gjensidig inspirasjon og faglig utfoldelse. Mange er de arkitekter som har hatt sin læretid og tidlige yrkesaktive år under Kjell Brantzegs ledende hånd, og som han har gitt et solid fundament for eget virke. Vi som fikk arbeide sammen med ham på denne måten, er ham stor takk skyldig. Hans faglige innsikt, lune humor og medmenneskelighet vil alltid være med oss!