Nyheter
Kjære redaktør av Arkitektnytt
Arkitektnytt 20/2004 publiserer en svært lang artikkel om «Det store mangfoldet», hvor Deres journalist ivrig bretter ut alle mulige profesjonelle posisjoner forskjellige typer arkitekter befinner seg i. Dette var særdeles interessant lesning. Artikkelen viser med overmåte klarhet hva som kan tolkes ut av statistikk, bare man er oppfinnsom nok. Dette må gi inspirasjon til andre som leser tallkolonner og prosentfordelinger til å være ytterligere dristige mht. vurdering av for eksempel motiver ved yrkesvalg, jobbvalg, flytting, ekteskapsinngåelser, husbygging, tomtekjøp og jeg vet ikke hva denne dristigheten ikke kan brukes til.
19. januar 2005
Artikkelen gir noen utmerkede eksempler, og jeg vil selv som tidligere både produsent og leser av statistikk, ile til med tilsvarende fortolkninger på et annet felt. Noe av det med mest schwung må være følgende: «I NLA utgjør kvinnene 65,5 prosent av medlemsmassen. Organisasjonen har mange medlemmer i offentlig sektor, hvor kvinneandelen vokser ytterligere til 74,5 prosent.» (Vokser kvinneandelen i offentlig sektor, eller er det kvinneandelen i NLA som er ansatt i offentlig sektor som vokser, eller?) «Hva betyr det? Det kan tolkes som at kvinner som utdanner seg til landskapsarkitekt, gjerne også vil inn i det offentlige, og at de er flinke og lykkes med begge deler» (!). «Slik vokser prosentandelen med de dyktiges karriere» (sic!). «Tallene kan også tolkes som et uttrykk for at kvinner utdanner seg til landskapsarkitekt fordi de ikke har framferd til noe annet», (sic!!) (min utheving) «og at de siden samler seg i det offentlige, som letteste utvei» (sic!!!) «– til forskjell fra de mannlige kollegaer, som er færre, men virkelig vil noe med faget og derfor søker seg til privat sektor» (sic!!!!) «for å realisere sine faglige ambisjoner med skarpere albuer» (sic!!!!!). Og videre om arkitekter: (....) «Men likefullt leverer NAL flere menn enn kvinner til offentlig sektor. Det gjør at forholdet mellom kjønnene i offentlig sektor totalt sett blir godt balansert (!) – med 53 prosent kvinner og 47 prosent menn. Da kan man vanskelig tale om kvinnedominans (!). Når menn utgjør 47 prosent av arbeidsstokken, må det vel også finnes faglige grunner til å søke seg dit?» (sic!!!!!!) (min utheving) «Det kan ikke bare skyldes utsiktene til å få barselpermisjon uten å miste jobben». (sic!!!!!!!) «Kanskje byr offentlig sektor på interessante oppgaver for både menn og kvinner?» (sic!!!!!!!!).
Denne tolkningsiveren slutter jeg meg helt og fullt til! Eller: Tiltredes, som Darwin P. Erlandsen nok ville ha sagt dersom Dusteforbundet fortsatt hadde eksistert. Det er etter dette få grenser som gjenstår for å tillegge mennesker motiver og evner og å vurdere stillinger i offentlig og privat sektor som mer eller mindre faglig utfordrende. Man kan til og med fristes til å tolke en journalist i Arkitektnytt som at han egentlig ville skrive for hovedstadspressen med egen byline og bilde, eller være forfatter, men ikke har framferd til noe annet enn å skrive i Arkitektnytt! Tenk på det, redaktør. Her finnes uanede muligheter.
Denne tolkningsiveren slutter jeg meg helt og fullt til! Eller: Tiltredes, som Darwin P. Erlandsen nok ville ha sagt dersom Dusteforbundet fortsatt hadde eksistert. Det er etter dette få grenser som gjenstår for å tillegge mennesker motiver og evner og å vurdere stillinger i offentlig og privat sektor som mer eller mindre faglig utfordrende. Man kan til og med fristes til å tolke en journalist i Arkitektnytt som at han egentlig ville skrive for hovedstadspressen med egen byline og bilde, eller være forfatter, men ikke har framferd til noe annet enn å skrive i Arkitektnytt! Tenk på det, redaktør. Her finnes uanede muligheter.