Nyheter
Styrets stemme
Kjære NAL-medlemmer!
«Arkitektur er en profesjonell, intellektuell, kulturell og kunstnerisk aktivitet. Det er altså snakk om en profesjonell ytelse som har både en kulturell og økonomisk dimensjon.»
13. februar 2007
Sitatet er ikke hentet fra overordnete politiske styringsverktøy som statsbudsjettet, for her finnes knapt ordet arkitektur. Det er sakset fra en erklæring i EUs ministerråd i februar 2001 og uttrykker en erkjennelse vi sjelden finner i norsk offentlighet, hvor arkitektur ofte reduseres til estetikk og et spørsmål om stygt og pent.
I Norge har vi ikke en arkitekturpolitikk. Vi har politikk for utrolig mye annet, men ikke for arkitektur. NALs landsstyre mener arkitektur og omgivelsesforming må settes inn i en større sammenheng i offentlige dokumenter, som nettopp en profesjonell aktivitet som har både en kulturell og økonomisk dimensjon – interdepartementalt og overskridende.
Arkitektur er en grunnleggende del av vår kulturhistorie og vårt livsmiljø, den er et av våre viktigste kunstneriske uttrykk og et uttrykk for samfunnets sosiale og økologiske standard. Arkitektur er næringspolitikk, et incentiv til økonomisk utvikling som skaper arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping. Verdiskaping er grunnlaget for velferd, og ifølge dagens regjering er målet for norsk næringspolitikk at vi skal ha størst mulig verdiskaping. Arkitektur er verdiskaping.
Arkitektur gir et incentiv for utvikling av reiseliv, og det er et uttalt mål å få flere turister til å feriere i Norge. Høykvalitetsarkitektur bidrar til styrking av omdømme, særlig i kombinasjon med etablering av andre kulturtilbud. Arkitektur blir merkevare og et trekkplaster. I ytterste konsekvens blir arkitektur og kultur virkemidler i konkurransen om kvalifisert arbeidskraft hvis vi tenker klyngeteori.
I Frankrike er det tradisjon at landets president engasjerer seg i utviklingen av arkitektur, Spania har i de siste tiåra markert seg med regionale satsinger på arkitektur og byutvikling som i Barcelona, Bilbao og Valencia, og Østerrike er i ferd med å utarbeide en nasjonal plattform for arkitektur og planlegging. Eksempler som på hver sin måte kan gi innspill til utvikling av en norsk arkitekturpolitikk.
Landsstyret ønsker en arkitekturpolitikk i Norge som kan styrke vår arkitektur og vår konkurransekraft. Verdien av høykvalitetsarkitektur i seg selv og betydningen for bærekraft og verdiskaping må bakes inn i politikk, programmer og tiltak. Nyskaping og forskning må vektlegges som forutsetninger for å oppnå høykvalitetsarkitektur. Samtidig må det utvikles en vilje til å ta risiko, å søke det nyskapende, som kan skape ringvirkninger for lokalt reiseliv og næringsliv.
I EU er det også etablert et nettverk, European Forum for Architectural Policies (EFAP). Det er et unikt nettverk for samarbeid og utveksling av erfaring om arkitekturpolitikk og hvor departementsnivået møter kulturinstitusjoner og arkitekturorganisasjoner. NAL er med, og vi vil hente verdifull erfaring fra land som ligger foran oss.
Dette står øverst på blokka til landsstyret. Rett under står det: Arkitekturår?
I Norge har vi ikke en arkitekturpolitikk. Vi har politikk for utrolig mye annet, men ikke for arkitektur. NALs landsstyre mener arkitektur og omgivelsesforming må settes inn i en større sammenheng i offentlige dokumenter, som nettopp en profesjonell aktivitet som har både en kulturell og økonomisk dimensjon – interdepartementalt og overskridende.
Arkitektur er en grunnleggende del av vår kulturhistorie og vårt livsmiljø, den er et av våre viktigste kunstneriske uttrykk og et uttrykk for samfunnets sosiale og økologiske standard. Arkitektur er næringspolitikk, et incentiv til økonomisk utvikling som skaper arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping. Verdiskaping er grunnlaget for velferd, og ifølge dagens regjering er målet for norsk næringspolitikk at vi skal ha størst mulig verdiskaping. Arkitektur er verdiskaping.
Arkitektur gir et incentiv for utvikling av reiseliv, og det er et uttalt mål å få flere turister til å feriere i Norge. Høykvalitetsarkitektur bidrar til styrking av omdømme, særlig i kombinasjon med etablering av andre kulturtilbud. Arkitektur blir merkevare og et trekkplaster. I ytterste konsekvens blir arkitektur og kultur virkemidler i konkurransen om kvalifisert arbeidskraft hvis vi tenker klyngeteori.
I Frankrike er det tradisjon at landets president engasjerer seg i utviklingen av arkitektur, Spania har i de siste tiåra markert seg med regionale satsinger på arkitektur og byutvikling som i Barcelona, Bilbao og Valencia, og Østerrike er i ferd med å utarbeide en nasjonal plattform for arkitektur og planlegging. Eksempler som på hver sin måte kan gi innspill til utvikling av en norsk arkitekturpolitikk.
Landsstyret ønsker en arkitekturpolitikk i Norge som kan styrke vår arkitektur og vår konkurransekraft. Verdien av høykvalitetsarkitektur i seg selv og betydningen for bærekraft og verdiskaping må bakes inn i politikk, programmer og tiltak. Nyskaping og forskning må vektlegges som forutsetninger for å oppnå høykvalitetsarkitektur. Samtidig må det utvikles en vilje til å ta risiko, å søke det nyskapende, som kan skape ringvirkninger for lokalt reiseliv og næringsliv.
I EU er det også etablert et nettverk, European Forum for Architectural Policies (EFAP). Det er et unikt nettverk for samarbeid og utveksling av erfaring om arkitekturpolitikk og hvor departementsnivået møter kulturinstitusjoner og arkitekturorganisasjoner. NAL er med, og vi vil hente verdifull erfaring fra land som ligger foran oss.
Dette står øverst på blokka til landsstyret. Rett under står det: Arkitekturår?