Kjære landskapsarkitekter!
Høsten har vært fantastisk, med stor oppmerksomhet omkring landskapsarkitektur, blant annet gjennom Oslo arkitekturtriennale 2010, Man Made. Landskapsarkitektur er på dagsorden som et viktig bidrag til bærekraftig og miljøvennlig samfunnsutvikling.
Youngstorget var sentral triennalearena med utstillingen «Sansehager», et spennende samarbeid mellom landskapsarkitektstudenter fra ulike utdannelsesinstitusjoner, kurert av kunstnere. Utstillingen var sanselig og spennende med et litt uvant og røft uttrykk. Utstillingen «Manmade Environment» på DogA, med spennende eksempler fra nordisk landskapsarkitektur, er fin og informativ, og godt egnet til folkeopplysning om faget.
Som en programpost i triennalen arrangerte NLA og Gyldendal akademiske flott lansering av boken «Ny norsk landskapsarkitektur». Forfatterne Vilde Stabel og Karsten Jørgensen har nedlagt et fantastisk arbeid med redigering av boken. «Ny norsk landskapsarkitektur» er en milepæl i NLAs og norsk landskapsarkitekturs historie. Boken er fin, den er interessant og ikke minst nyttig for å profilere faget. Det trengs.
I styrets arbeid med arkitekturpolitikken var vi i høst på besøk hos Kulturdepartementet, som koordinerer oppfølging av arkitekturpolitikken på vegne av 13 departementer. Vi brukte mye av møtet til å orientere departementet om hva landskapsarkitektur er, hva slags kompetanse landskapsarkitekter har, hvor vi utdannes, hvor mange vi er, og hva slags jobber vi har. Dette var nytt for departementet. De takket for redegjørelsen og inviterte NLA med som fast deltaker i symposiet for oppfølging av det arkitekturpolitiske dokumentet.
Antakelsen at landskapsarkitektur ikke er et kjent begrep i statsapparatet, ble forsterket under symposiet. Blant annet opplevde jeg det underlig at en representant fra landsbruksdepartementet knyttet sitt departements interesse for arkitekturpolitikken kun til behovet for økt skogsproduksjon! Representanten lyttet interessert til hva vår kompetanse kan bidra med i utforming av politikk som angår store deler av det norske landskapet.
Det er behov for flere møter med flere departementer for å gjøre kompetansen vår kjent og påvirke arkitekturpolitikken i en god retning.