Nyheter
Kjære kollega
Godt nytt år! Det sittende landsstyret går inn i sitt tredje og siste år. Vi mener selv at mye bra har skjedd i NAL i de siste to år og satser på en positiv utvikling også i 2005. Ved inngangen til 2005 er det den store tragedien i Asia som preger oss og setter det vi holder på med i perspektiv. Allerede har flere arkitektkontorer gitt skikkelige beløp til flodbølgeofrene. Vi oppfordrer alle andre arkitektkontorer og MNAL til å gjøre det samme.
18. januar 2005
Vi i landsstyret vil i 2005 fortsette vårt fokus på de tre flaggsakene:
• Bærekraftig utvikling i arkitektur og planlegging.
• Bedre kvaliteten i by- og tettstedsutvikling over hele landet.
• Bedre unge arkitekters muligheter.
I tillegg vil flere andre saker bli vektlagt.
Arkitektnytt kommer med nettutgave i løpet av februar, og papirutgavens form skal vurderes utover i året.
NALs utvalg for plan- og bygningsloven får en viktig rolle i å påvirke utformingen av den nye loven slik at den blir mest mulig operativ i forhold til arkitektenes virke.
Universell utforming er et tema som vil bli fokusert ytterligere i tiden fremover. Vi har som arkitekter fortsatt mye å bidra med når det gjelder optimal utforming for bevegelseshemmede og blinde og svaksynte.
I 2011 blir NAL 100 år. Landsstyret foreslår overfor representantskapet at det skal igangsettes et strategiarbeid som skal videreføres av neste landsstyre under tittelen «NAL 2011». Hva skal NAL være i fremtiden? Hvordan kan man best mulig ivareta arkitektfagets og standens interesser? Hvordan bør NAL være organisert internt, og i forhold til søsterorganisasjonene? I forbindelse med at vår mangeårige direktør, Hans-Henrik Halvorsen, nærmer seg aldersgrensen, igangsetter vi nå søk etter hans etterfølger, som vil få en viktig rolle når dette arbeidet skal sluttføres og resultatene settes ut i livet. Direktørstillingen vil bli utlyst snart, men personer som mener seg kvalifisert for direktørjobben, kan gjerne allerede nå henvende seg til undertegnede.
Jeg får stadig henvendelser fra medlemmer som mener at NAL bør gjøre noe med prisingen av arkitekttjenester som de mener ofte er så lav at det ikke gir grunnlag for en faglig forsvarlig gjennomføring av konkrete prosjekter, samtidig som et for lavt honorar fratar kontorene evne til å delta i arkitektkonkurranser og generelt drive nødvendig faglig utvikling. Dette er et alvorlig tema som berører hele vår profesjons stilling i samfunnet. For å kunne ivareta vår rolle som samfunnsaktører som kan bidra til å skape god arkitektur og gode byer og tettsteder, må vi ha tilstrekkelige økonomiske ressurser. Det får vi kun gjennom å prise våre tjenester på riktig nivå. Underbudspolitikk er som å tisse i buksa for å holde seg varm. Det skaper problemer for det enkelte kontor samtidig som det undergraver profesjonen som helhet.
Norske arkitekter trenger ikke å underprise sine tjenester. Forståelsen for viktigheten av arkitektens rolle er høy i samfunnet, og vi står foran store utbyggingsoppgaver i årene fremover. Etter 2. verdenskrig har det vært to store utbyggingsbølger. Det var gjenoppbyggingen like etter krigen og den store utbyggingen av sykehus, skoler og drabantbyer på 60- og 70-tallet. Vi er, etter vår vurdering, nå inne i den tredje store utbyggingsbølgen, som vil vare kanskje 10–15 år fremover. Det er store bytransformasjonsprosjekter på gang i de fleste norske byer, hvorav det største er Fjordbyen i Oslo. Utbyggingen innen helsesektoren vil bli intensivert etter hvert som nye organisasjonsformer og reformer krever nye sykehus og andre helsebygg. Reformer innen undervisning og utdannelse krever en meget omfattende utbygging av nye skoler, høyskoler og universiteter, og boligsektoren får økende etterspørsel. I Norge har det aldri tidligere vært så god økonomi, og byggherrenes vilje og evne til å bygge kvalitetsarkitektur er stigende. Denne situasjonen bør vi alle være oss bevisst når vi priser våre tjenester.
Ha en god dag.
• Bærekraftig utvikling i arkitektur og planlegging.
• Bedre kvaliteten i by- og tettstedsutvikling over hele landet.
• Bedre unge arkitekters muligheter.
I tillegg vil flere andre saker bli vektlagt.
Arkitektnytt kommer med nettutgave i løpet av februar, og papirutgavens form skal vurderes utover i året.
NALs utvalg for plan- og bygningsloven får en viktig rolle i å påvirke utformingen av den nye loven slik at den blir mest mulig operativ i forhold til arkitektenes virke.
Universell utforming er et tema som vil bli fokusert ytterligere i tiden fremover. Vi har som arkitekter fortsatt mye å bidra med når det gjelder optimal utforming for bevegelseshemmede og blinde og svaksynte.
I 2011 blir NAL 100 år. Landsstyret foreslår overfor representantskapet at det skal igangsettes et strategiarbeid som skal videreføres av neste landsstyre under tittelen «NAL 2011». Hva skal NAL være i fremtiden? Hvordan kan man best mulig ivareta arkitektfagets og standens interesser? Hvordan bør NAL være organisert internt, og i forhold til søsterorganisasjonene? I forbindelse med at vår mangeårige direktør, Hans-Henrik Halvorsen, nærmer seg aldersgrensen, igangsetter vi nå søk etter hans etterfølger, som vil få en viktig rolle når dette arbeidet skal sluttføres og resultatene settes ut i livet. Direktørstillingen vil bli utlyst snart, men personer som mener seg kvalifisert for direktørjobben, kan gjerne allerede nå henvende seg til undertegnede.
Jeg får stadig henvendelser fra medlemmer som mener at NAL bør gjøre noe med prisingen av arkitekttjenester som de mener ofte er så lav at det ikke gir grunnlag for en faglig forsvarlig gjennomføring av konkrete prosjekter, samtidig som et for lavt honorar fratar kontorene evne til å delta i arkitektkonkurranser og generelt drive nødvendig faglig utvikling. Dette er et alvorlig tema som berører hele vår profesjons stilling i samfunnet. For å kunne ivareta vår rolle som samfunnsaktører som kan bidra til å skape god arkitektur og gode byer og tettsteder, må vi ha tilstrekkelige økonomiske ressurser. Det får vi kun gjennom å prise våre tjenester på riktig nivå. Underbudspolitikk er som å tisse i buksa for å holde seg varm. Det skaper problemer for det enkelte kontor samtidig som det undergraver profesjonen som helhet.
Norske arkitekter trenger ikke å underprise sine tjenester. Forståelsen for viktigheten av arkitektens rolle er høy i samfunnet, og vi står foran store utbyggingsoppgaver i årene fremover. Etter 2. verdenskrig har det vært to store utbyggingsbølger. Det var gjenoppbyggingen like etter krigen og den store utbyggingen av sykehus, skoler og drabantbyer på 60- og 70-tallet. Vi er, etter vår vurdering, nå inne i den tredje store utbyggingsbølgen, som vil vare kanskje 10–15 år fremover. Det er store bytransformasjonsprosjekter på gang i de fleste norske byer, hvorav det største er Fjordbyen i Oslo. Utbyggingen innen helsesektoren vil bli intensivert etter hvert som nye organisasjonsformer og reformer krever nye sykehus og andre helsebygg. Reformer innen undervisning og utdannelse krever en meget omfattende utbygging av nye skoler, høyskoler og universiteter, og boligsektoren får økende etterspørsel. I Norge har det aldri tidligere vært så god økonomi, og byggherrenes vilje og evne til å bygge kvalitetsarkitektur er stigende. Denne situasjonen bør vi alle være oss bevisst når vi priser våre tjenester.
Ha en god dag.