Nyheter
MINNEORD:
Kjære Dinesh Prasad Amatya
Du døde altfor tidlig, kun 44 år gammel, den 25. desember 2005, etter en sykdomsperiode. Vi lærte deg å kjenne som en stille og beskjeden person, som aldri satte deg selv i sentrum. Du var en svært dyktig arkitekt som raskt fikk ideene ned på papiret.
19. april 2006
Allerede før du begynte på arkitektstudiet i Oslo, hadde du både prosjektert og vært med på større byggeprosjekter i ditt hjemland Nepal. Du var utdannet teknisk tegner da du fikk jobb i det norskfinansierte UNESCOprosjektet «The HMG/UNESCO/NORAD Project», som gikk ut på å tegne og bygge skoler og skoleinternater i ulike distrikter i ditt utilgjengelige, men vakre hjemland. Teamet måtte noen ganger reise i dagevis for å nå frem til byggeplassene. Du likte det godt og var glad for at jobben ga deg den sjansen. Prosjektet ble porten til Norge.
Du kom hit i august 1988 og begynte ved Arkitekthøgskolen i Oslo året etter. Du var en ivrig og pliktoppfyllende student, som ved siden av flere ekstrajobber, prioriterte å samle dine venner til middager. Etter å ha fullført diplomen i 1996 dro du tilbake til Kathmandu, der du giftet deg med Sunita, som er ingeniør, og senere fikk dere en sønn – Sudin.
Da du reiste tilbake til Nepal, var du klar på at du ville gjøre en innsats for landet ditt, med de mulighetene studiet hadde gitt deg. Du jobbet først for FN og deretter i et privat firma, men ble etter hvert motløs fordi du ikke syntes du fikk utrettet nok. I 2001/2002 tok du derfor med deg din lille familie og reiste til USA, først til Boston og deretter til Chicago, hvor dere slo dere ned.
Mange av dine venner fra Norge fikk møte din familie i Nepal, og vi fikk oppleve hvor stolte de var over deg og hva du hadde utrettet.
Det er med stor sorg vi har mottatt informasjonen om din bortgang. Våre varmeste tanker går til din kone og sønn, og din øvrige familie og venner i Nepal og Norge. Nagina Malla, Kirsten I. Greiner, Gunnar Dale, Trine Helle, Hanne C. Jonassen, Lise-Marie Evertsen, kollegaer og medstudenter
Du kom hit i august 1988 og begynte ved Arkitekthøgskolen i Oslo året etter. Du var en ivrig og pliktoppfyllende student, som ved siden av flere ekstrajobber, prioriterte å samle dine venner til middager. Etter å ha fullført diplomen i 1996 dro du tilbake til Kathmandu, der du giftet deg med Sunita, som er ingeniør, og senere fikk dere en sønn – Sudin.
Da du reiste tilbake til Nepal, var du klar på at du ville gjøre en innsats for landet ditt, med de mulighetene studiet hadde gitt deg. Du jobbet først for FN og deretter i et privat firma, men ble etter hvert motløs fordi du ikke syntes du fikk utrettet nok. I 2001/2002 tok du derfor med deg din lille familie og reiste til USA, først til Boston og deretter til Chicago, hvor dere slo dere ned.
Mange av dine venner fra Norge fikk møte din familie i Nepal, og vi fikk oppleve hvor stolte de var over deg og hva du hadde utrettet.
Det er med stor sorg vi har mottatt informasjonen om din bortgang. Våre varmeste tanker går til din kone og sønn, og din øvrige familie og venner i Nepal og Norge. Nagina Malla, Kirsten I. Greiner, Gunnar Dale, Trine Helle, Hanne C. Jonassen, Lise-Marie Evertsen, kollegaer og medstudenter