Arkitektnytt

– Vi har en dialog med Husbanken om hvordan man skal fremme bærekrafttenkningen i boligbyggingen, forteller Birgit Rusten og Bente Leland, henholdsvis daglig leder og prosjektmedarbeider i Norske Arkitekter for Bærekraftig Utvikling. – I denne forbindelse er flere miljøvennlige prosjekter inne i bildet, blant annet arbeider vi med å skaffe fram en oversikt over situasjonen på Østlandet.  Det er de gode eksemplene vi ønsker å trekke fram.

– Hvordan ble undersøkelsen gjennomført?

– Vi gikk bredt ut til kommuner, utbyggere, boligbyggerlag, arkitekter og andre deltakere og ba om positive eksempler. Det dreier seg mer om boligområder enn enkeltboliger i dette tilfellet. Blant de kriteriene  vi anvendte på skjemaene som skulle fylles ut kan vi nevne energiøkonomisering, materialbruk, rensing og sparing av vann, landskapsbehandling og sosiale aspekter som mangfold, fellesfunksjoner og tilgjengelighet.

– Hva slags respons fikk dere?

– Bransjen var ikke utpreget ivrig med å svare, innrømmer de to NABU-aktørene, vi hadde nok håpet på en større oppslutning. Men samtidig er vi ikke overrasket, for øyeblikket er det ikke de fremragende pilotprosjektene som preger boligsektoren. Det finnes ennå ikke mange boligområder som kan måle seg med Klosterenga, Pilestredet Park, Sverdrupsgate 22 og liknende «klassikere», men likevel tror vi noe spennende er på gang.

– Hva får dere til å si det?

– For tiden jobber store utbyggere som OBOS og Selvaagbygg med å integrere miljøaspektene i sin vanlige virksomhet, de forsøker å forene bærekraft med den daglige praksis. Noen er mer systematiske enn andre, men vi ser en utvikling som peker i riktig retning. Lavenergiboligene som bygges i Trondheim er jo også et spennende prosjekt, men i denne kartleggingen er det Østlandet som har fokus.

– Hvilke nye eksempler vil dere nevne?

– Veitvedtparken i Groruddalen er under opparbeidelse og virker lovende, den nedslitte parken opprustes blant annet med en skolehage, og brukermedvirkningen har vært omfattende. Og en gammel kommunal bygård på Grünerløkka er rehabilitert av en privat utbygger, tegnet av arkitekt MNAL Per Lie med Frederica Miller som miljøkonsulent. Blant tiltakene er energiøkonomisering ved isolering og energibesparende utstyr, gjenbruk av bygningskomponenter, ombruk av bygningsmasse, materialer med lang levetid, vannbesparing - for eksempel brukes regnvannet om igjen - og grønt gårdsrom.

– Og Østlands-undersøkelsen går videre?

– Ja, vi er fortsatt oppsøkende, for eksempel intervjuer vi de store utbyggerne på telefon og får oppmuntrende reaksjoner, og vi vil oppfordre arkitekter og andre til å sende oss prosjekter for vurdering snarest mulig. NAL/NABU ønsker å utfordre bransjen, ved å skape en høyere miljøterskel, det er derfor vi driver med denne undersøkelsen. Snart vil en rapport foreligge, og selvsagt fører vi de beste boligeksemplene inn på databasen ECOark.

– Og nå kommer det et seminar som følger opp undersøkelsen?

– 17. februar arrangerer NAL/NABU og Husbanken halvdagsseminaret «Bærekraftige boligområder – Erfaringer fra praksis» i Arkitektenes Hus i Oslo.  Det kan anbefales, for der vil utbyggere presentere sitt arbeid og danske Palle Jørgensen fra Boligforeningen Ringgården gir oss interessante eksempler fra Danmark, dessuten vil han vise til en stor internasjonal bærekraftkonkurranse, avslutter Birgit Rusten og Bente Leland.

Seniorarkitekt Arne Johnsen i Oslo-seksjonen i Husbanken kan bekrefte at hans etat har sammenfallende interesser med NABU.– Vi er i ferd med å lage en strategi for Husbankens miljøsatsing, forteller han, og har snart en handlingsplan ferdig. Det blir utarbeidet slike planer for forskjellige regioner i landet, og sett fra Husbankens side er det ingen tvil om at vi oppfatter NABUs kartlegging av Østlandets boligområder som en del av vår egen virksomhet. Derfor får NABU tilskuddsmidler fra oss. Og derfor ser vi fram til miniseminaret i februar om bærekraftige boligområder. For Husbanken dreier det seg både om konkrete miljøvennlige prosjekter, og om å finne  utbyggernes ståsted og ambisjoner i et større bærekraftperspektiv.