Arkitektnytt

– Hvis du går inn på sidene til Flakstad kommune om en times tid, kan du se hvem som har levert anbud.

Navid Navid snakker om de 23 anbudene som har kommet til anbudskonkurransen Framtidens fiskevær. Han er så langt veldig fornøyd med kvaliteten på bidragene.
 

– Hvordan kom du inn i dette?

–  For cirka ett år siden tok jeg en postgrad i sosial byromsfornyelse, i regi av kontoret EMBT i Barcelona. Der jobbet vi med identitetsskaping og utvikling i en målestokk som kan sammenlignes med dette. Før jeg fikk denne jobben, arbeidet jeg for Junya Ishigami + associates i Tokyo. De hadde et prosjekt i en øygruppe som faktisk har en del likhetstrekk med Lofoten. Den består av tre hovedøyer, Naoshima, Teshima og Inujima, og det er helt fantastisk vakker natur der. Industrien og befolkningen sank til et kritisk nivå på 1970-tallet. Men i dag revitaliserer disse stedene seg på en veldig interessant måte.
 

– Har man distriktspolitikk i Japan på samme måte som i Norge? For å ta vare på kystsamfunn og sånn?

– Det vet jeg ikke. Men det er et privat konsern som har stått for mesteparten av utviklingen der. De har gått inn og etablert en region for kunst og kultur på øverste hylle. Det er arkitektur på høyeste nivå, skreddersydd for de råeste kunstnerne, samtidig som det er utallige gode lavterskeltilbud, lokal virksomhet og tilgang på rå natur.

Rasteplass eller fiskehjell?

Navid Navid er fra Trondheim, men har diplom fra AHO i 2013. Han mener det er en klisjé at man som nyutdannet arkitekt har valget mellom å få seg jobb i et kontor eller starte opp selv.

– Yrket er så konjunkturavhengig, og da jeg var ferdig, var det ikke så mye å velge i.
Så da dro jeg ut av landet.
 

– I en uttalelse for Framtidens Fiskevær stiller du spørsmålet: Turist eller tørrfisk?
Hva legger du i dette?

– Det illustrerer motsetninger mellom ulike behov når vi skal velge hvilke aktiviteter vi tilrettelegger for. Bør det bygges rasteplasser eller hjeller? Det er spesielt vakker natur her, men utsiktspunkter og parkeringsplasser kan gå på bekostning av tørrfisken og hjellene som er en flere tusen år gammel tradisjon. Det er egentlig den samme dynamikken man ser i byer som gentrifiseres.
Hvor mye av sjelen blir borte når man fjerner et historisk og kulturelt momentum? Og hvor mye skal man tviholde på gamle tradisjoner for sin egen skyld? Jeg er egentlig ikke urbanist, men jeg har en viss erfaring med det å komme til et nytt sted og være der over lengre tid. Da må jeg alltid studere og forstå hvordan de ulike
mekanismene i den nye byen fungerer, gjennom å bruke den. Det er en form for urbanisme nedenfra. Disse tankene har jeg med meg inn i arbeidet her i Flakstad.

Skatearkitekt

Før oppholdet i Japan var Navid spesialrådgiver for det som blir den første skatehallen i Oslo, på Voldsløkka. Den skal stå klar på nyåret.
 

– Nå deltar jeg i brukergruppen og er med på å kvalitetssikre skategreiene. Som gammel skater og arkitekt er det et typisk drømmeprosjekt. Man har gjort en sammenkopling mellom arkitektur, skating og forståelsen av rommet. Jeg kan avsløre at det kommer noen elementer der inne som det ikke finnes maken til. Det blir ikke bare fint, men jævlig rått å skate på.
 

Jobben i Flakstad kommune er rykende fersk. Han har til gode å oppleve en hel vinter i Nord-Norge.
 

– Bekymret for mørketiden?

– Nei, nei. Jeg gleder meg. Mørket her har en helt annen kvalitet enn i for eksempel Oslo. Det er en annen form for kulde enn i Trondheim og så videre. Måten lyset skifter på gjennom sesongen, og hvordan det ofte på minuttet påvirker hele scenariet, er veldig dramatisk, men behagelig. Jeg er sykt stoka på det. Tanizakis «In Praise of Shadows» bør vel få en gjenvisitt rundt da.