Karismatisk presentasjon for 2018 i Tromsø
Angivelig går fire av fem tromsøværinger inn for Vinter-OL 2018 i Tromsø. Møter du i nærmeste fremtid en av disse emosjonelt glødende nordnorske sjeler, som tydeligvis for lengst, i søte dagdrømmer og muligens helt ville nattedrømmer, flerfoldige ganger har gjennomlevd the best games ever på sine hjemlige enemerker, skal du være forsiktig.
I alle fall bør du ikke spørre ham/henne om hvor mye ballet i virkeligheten vil koste, ei heller om hvorvidt det etter susen og dusen virkelig vil være såkalt reelt behov for alle installasjonene i milliardklassen. Han eller hun vil nemlig se forurettet på deg med et formørket blikk, og et talende ansiktsuttrykk vil med stor overbevisningskraft la deg forstå at du er en fortapt, plump, ikke-troende fordømt søring. Samtalen kan bli en påkjenning for begge parter.
Men minsanten, enten er jeg ekstremt lettpåvirkelig eller så er mitt sinn ennå preget av ishavsbyens spesielle karisma fra fjerne år. Faktum er at jeg forleden, etter et par timers saklig foredrag av sivilarkitekt mnal Gisle Løkken i 70o N arkitektur as samt en fantastisk flytur på film på kryss og tvers av Tromsøya, Tromsøsundet, Kvaløya, Fastlandet og Fløyfjellet med god oversikt over samtlige velplasserte, olympiske anlegg, selv satt helt oppildnet tilbake. Dette blir jo bare strålende!
Vyene
Ta nå bare navet i det hele, det høytidelige seremonistedet, der bl.a. åpning og avslutning av lekene skal foregå: Fotballbanen Valhall utbygd som en multifunksjonell arena med en U-formet tribune, naturlig inngravd i terrenget og med et utspent tak over, der du velbeskyttet kan sitte og beskue spektakulære tildragelser på flaten foran deg samtidig som du har et panoramaskue over Tromsøysundet mot Tromsdalen og rett inn i Moder Jords intimeste åpning, bare blygt tildekket av den stolte, glitrende Tinden, den hellige Sálasoaivi.
Eller ta hoppbakkene i Grønnåsen, bare noen få hundre meter lengre nord på øya, midt i det vakreste, tromsøske bjørketerreng, og med universitet og sykehus like ved: Natur og kultur!
Litt lengre vei er det til arenaen for langrenn og skiskyting i Movika på Fastlandet, på andre siden av sundet, men der er det til gjengjeld så god plass at store menneskemengder kan få følge løperne gjennom hele konkurransedramaet.
Litt lengre sør på Fastlandet ligger Kroken, der slalåm, bobsleigh og freestyle har utmerkede bakker og tilskuerforhold.
Den mest dramatiske opplevelsen på fantasifilmen starter på toppen av Blåtinden ved Balsfjorden ca. 30 km sør for Tromsø, der du får være med på en susende utforkjøring med mer enn tusen meters loddrett fall lukt ned mot fjordspeilet. Det er som om Peer Gynt skulle ha diktet det; her kan det bli virkelighet.
Snowboard og ski-cross skal foregå i Håkøybotn, på en øy ut mot vest.
Curling, ishockey, klassisk skøyteløp, short-track, kunstløp osv. skal foregå i haller som på filmen er bygd dels på øya (bl.a. Tromsøhallen, Nordlyshallen og Tromsø Arena), dels på Fastlandet (bl.a. Mandela-hallen og Ishavshallen) samt én på Kvaløya (Kvaløyhallen, for trening).
Infrastrukturen
Et av de mange, gode kort søkeren og spilleren Tromsø har på hånden, er muligheten for at samtlige deltakere i lekene kan få plass i én eneste olympisk landsby, på fastlandstranden like nord for Tromsdalen, noe som både kan gi forenklede kommunikasjonslinjer og et enestående godt sosialt miljø. Vanligvis er deltakerne spredt på flere steder. Likeledes er ett stort mediesenter planlagt på Tromsøya, i Breivika like nedenfor universitet, sykehus, hoppbakker og hovedarena. Både deltakerlandsbyen og mediesenteret har direkte sjøkontakt. Mellom Fastlandet og Tromsøya er det både bro og tunnel, men en stor del av trafikken må kunne gå med hurtiggående båter tvers over sundet.
På Tromsøya er det bare et par kvarters gangavstander fra byens sentrum til hovedarenaen og hoppbakkene. Det vil bli innført bilkjøringsforbud for publikum. Økonomitrafikk vil for det meste foregå i biltunnelene i øyas indre.
Publikums innkvartering vil i stor utstrekning bli i private hjem. Foruten i innleid passasjerskipsflåte.
Adkomsten til Tromsø ble ikke nevnt, men den vil vel i det alt vesentlige måtte skje med fly til Tromsø lufthavn og Bardufoss. Og med busser fra Narvik?
Planleggingen
Løkkens foredrag ble fremført på et seminar om «OL-arenaer – konsepter og løsninger», arrangert i Oslo 29. november av Norsk forening for stålkonstruksjoner, Norsk Stålforbund, Tekna og Standard Norge.
Blant talerne var ingen ringere enn Gerhard Heiberg, medlem av IOC med spesielt ansvar for den olympiske beligorganisasjonens inntekter (sic). Heiberg ga tromsøværingene gode råd om hvilke momenter de burde legge vekt på i søknaden til IOC: 1. det totale konseptet, 2. «the legacy», dvs. hvilke anlegg som skal stå igjen etter lekene til hva slags bruk, 3. økonomien, og særlig dens begrensninger, 4. miljøhensyn og -tiltak, samt 5. tillitsbygging. Med henblikk på det siste fremhevet Heiberg Tony Blairs overbevisende vitnesbyrd som avgjørende for at London fikk sommerolympiaden 2012. De viktigste konkurrentene til Tromsø om vinter-OL 2018 ser ut til å bli Pyongyang i Syd-Korea, Almati i Kasakstan, München og Denver/Lake Placid. Avgjørelsen faller i 2011.
Petter Rønningen, som arbeidet både med selve Lillehammer-OL 1994 og i alle år etterpå med etterbruken, ga tromsøværingene en kraftig advarsel: Start med planleggingen av etterbruken nå! Og opprett et eget team til å gjøre det! De som skal planlegge selve OL, har hverken hjerte eller hjerne for annet enn dét.
Ellers var det foredrag om de olympiske anleggene i Vancouver, Athen, Beijing, Sydney og Torino samt skianleggene på Holmenkollen.
Prosjekteringen
Blant de 57 som deltok i seminaret, var det både arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører og transportfolk som her antagelig inntok startgropene i den konkurransen som eventuelt vil forestå f.o.m. 2011. Ifølge Bjørge Stensbøl, daglig leder i Tromsø 2018 AS, vil det dreie seg om byggeoppdrag på til sammen 15–16 milliarder kroner.
Men først skal altså Tromsø konkretisere søknaden, og fremstille den både vakkert og overbevisende. Også dét vil vel kreve atskillige arkitekt-, ingeniør- og økonomhender, foruten visualiseringskunstnere o.a.. Oven omtalte film er medrivende, men den kan og må sikkert utvikles til noe enda mer fantastisk.
