Arkitektnytt

For å finne kamuflasjemaleriets røtter må man gå tilbake til samtidskunsten på begynnelsen av 1900-tallet. Pioneren på området var den franske portrettmaleren Victor Guirand de Scevola, som forstod at de prinsipper som lå til grunn for abstraksjon og kubisme, også kunne brukes for å beskytte landets tropper.

Etter utbruddet av første verdenskrig i 1914 ble de Scevola sjef for den franske hærens kamuflasjeenhet. Den britiske hær fulgte raskt etter, og her tok maleren Solomon J. Solomon i hovedsak utgangspunkt i farger og former i landskapet. Maleren Norman Wilkinson ble hyret inn for å ta hånd om den marine kamuflasje, og han utviklet «Dazzle Painting», en markant og dekorativ malemåte som utgikk fra skipets bevegelser og de skiftende fargetonene i hav og himmel.

Under andre verdenskrig ansatte britene en egen forskningsenhet innen kamuflasje for industrianlegg. Sjefrådgiver for denne enheten, som bestod av fire billedkunstnere i den engelske surrealistgruppen, var den modernistiske arkitekten Ernö Goldfinger. Sirkelen sluttes når Andy Warhol på 80-tallet begynner å male kamuflasjebilder.

I USA har bruk av militær kamuflasje gått drastisk ned de siste årene; det er nå lettere å skjule seg ved hjelp av varmesignaturer og elektronisk motangrepsutstyr. Den amerikanske marinen maler nå alle fartøy, helikoptre og fly i to gråtoner.

På samme tid har kamuflasje blitt et stadig tilbakevendende tema i mote­verdenen, der det har havnet på alt fra sko til kjoler. Det er unektelig en viss skjebnens ironi i at mønster som før ble brukt til å gjemme seg, nå anvendes for å kunne synes til gagns!
Utstillingen pågår til og med 18. november.