Arkitektnytt

«Dagens byutvikling går ut over trivsel og livskvalitet for alle beboere, men rammer først og fremst barn og andre som er avhengige av nærmiljøet,» heter det i oppropet. Et stort antall fagfolk og arkitekturinteresserte har allerede signert appellen, og alt tyder på at oppslutningen vil øke utover høsten.

Lærdommer fra boligforskning
På spørsmålet om bakgrunnen for denne aksjonen svarer arkitekt Jon Guttu, boligforsker ved NIBR:

– Grunnlaget finnes dels i erfaringene fra NIBRs egen byboligforskning. Vi har sett tiltagende tettheter i prosjektene, flere småleiligheter og en forverring når det gjelder utearealenes standard. Derfor diskuterte vi om vi skulle la utviklingen fortsette, eller forsøke å snu trenden ved å politisere den.

– Hvordan ble det NIBR og Norsk Form som tok initiativet?
– Den umiddelbare opptakten var et fagseminar hvor Lene Schmidt ved NIBR lanserte et forslag til en resolusjon. Det kom fram liten støtte, bortsett fra Norsk Form, som har studert temaet i flere år. Likevel var ideen om et opprop og en aksjon skapt. Initiativet ble konkretisert i et møte mellom Norsk Form og NIBR, og deretter fulgte en invitasjon til et stiftelsesmøte, sier Guttu.

 Undersøkelser NIBR og Norsk Form står bak, dokumenterer at det bygges stadig tettere og med dårlig bokvalitet i mange byer her i landet. Guttu siterer fra oppropet. – Resultatet er små og skyggefulle uterom, ofte støyfylte, golde og med lite innslag av grønt. Avstand og trafikkbarrierer hindrer atkomsten til parker og turveier. De nye prosjektene profitterer på sentral og attraktiv beliggenhet, men bidrar lite til å gjøre byen bedre. Dagens praksis er ikke bærekraftig.

Tredelt kritikk
– Kan du sammenfatte de viktigste innvendingene mot den rådende byutviklingen og utformingen av de nye boligområdene i de undersøkte norske byene.

Jon Guttu presenterer kritikken i tre grupper: Det første ankepunktet dreier seg om forholdet til byen, hvordan boligområdene relateres til – eller bryter med – byveven og nabobebyggelsen.
Deretter kommer tetthetens problem, med underjordiske parkeringshus som skaper golde utearealer uten rikelig plass og vegetasjon, kanskje den viktigste innvendingen mot de trange og mørke byrommene. Guttu finner det betenkelig at tettheten i dag er langt høyere enn på 1980-tallet.

Det tredje problemet gjelder selve utformingen, med sterkt varierende kvalitet, blant annet har estetiske vurderinger og ønsket om pryd og orden fått forrang framfor barnevennlige og brukbare uterom. At barnas interesser neglisjeres, går igjen på alle tre nivåer. Vi er i ferd med å bygge «de voksnes by».
 
Arkitektene lar seg presse
 – Hva er utbyggernes ansvar, og hvor kommer staten og kommunene inn i bildet?
– Politikerne har gitt utbyggerne altfor stor innflytelse på byutviklingen på bekostning av fellesskapets interesser, sier Guttu. – Vi mener derfor at staten må styrke lovverket, stille krav og følge opp når kommunene ikke strekker til. Kommunene må utføre sin lovbestemte oppgave og sikre gode boliger i et godt bomiljø. Dette vil vi demonstrere med våre henvendelser til Storting og regjering.

Alle impliserte parter har et ansvar for å sørge for byboliger med god kvalitet, men forskjellige aktører har ulike roller, utdyper Jon Guttu. Opprop-initiativet er primært rettet mot det offentlige, både politikere og administrasjon på stats- og kommunenivå. De forvalter fellesskapets interesser og bør tenke mer langsiktig og helhetlig enn utbyggerne gjør. Dessuten er det statens oppgave å gripe inn dersom ikke kommunene fungerer tilfredsstillende som regulerings- og bygningsmyndighet.

– Har ikke arkitektene, yrkesgruppen som tegner disse mangelfulle boligene og uterommene, et ansvar her?
– Jo, selvsagt. Arkitekter og planleggere har vesentlige kunnskaper om byutvikling og hvordan beboerne bruker boliger, men de lar seg presse altfor langt i retning høyere tetthet og til å levere billige og dårlige løsninger. Som vi konstaterer i oppropet, er ikke dette en bærekraftig holdning.
Oppropet hevder at utbyggerne øver en stor innflytelse på byutviklingen, og vi ber Jon Guttu gå nærmere inn på dette.

– I dag er det utbyggerne som bestemmer hvor og hvordan det skal bygges, hevder Guttu. – Kommunenes rolle som byplanleggere er redusert til overordnet planlegging og kontroll, noe som er helt urimelig tatt i betraktning utbyggernes begrensede ansvar og horisont.

En tverrfaglig aksjon
Stortinget og regjeringen vil altså bli gjort oppmerksom på aksjonen. På spørsmålet om hva slags reaksjoner de venter fra øverste hold, svarer Guttu:

– Vi forventer at aksjonen blir tatt alvorlig. Håpet er å få innarbeidet enkelte skjerpelser i den reviderte Plan- og bygningsloven når den behandles i Stortinget. Vi ønsker å ha møter med partiene og stortingskomiteen, ikke minst fordi Miljøverndepartementet og Erik Solheim vil håndheve de rikspolitiske retningslinjene for barns og unges interesser på en strengere måte.
Jon Guttu forteller at responsen har vært over all forventning fra fagfolk, særlig er arkitekter på banen. Dette tyder på at situasjonen oppleves som uholdbar også for dem. Aksjonistene håper at initiativet vil bevisstgjøre faggruppene og dessuten påvirke undervisningen ved arkitekthøyskolene og andre involverte undervisningssteder.

– Dere opererer med e-postadresser i Norsk Form og NIBRs regi for oppropet. Er det helt konfliktfritt i de to institusjonene sett med ledelsenes øyne?
– For Norsk Form virker dette ganske uproblematisk, direktøren har selv undertegnet oppropet. NIBR opererer med den kjøreregel at vi ikke kan tilslutte oss aksjonen som NIBR-forskere, men vi får oppgi navn og institusjon som ren informasjon. Det er neppe kontroversielt sammenliknet med alt det andre politiske og private som flyter fritt over nettet.

Boligforskeren Jon Guttu avslutter med å påpeke aksjonens brede sammensetning.I arbeidsutvalget sitter også ansatte ved NTNU og UMB, Oslo og omland Friluftsråd, Nettverket for bevaring av grønne lunger, og prosjekterende i egen virksomhet. Siste tilskudd på stammen er en tidligere bygningssjef fra Oslo kommune som blir med i Byboligaksjonens arbeidsutvalg.

Oppropet kan leses og tilsluttes på www.opprop.no/byboliger