Juryavgjørelsen i Bjørvika-konkurransen
Jeg ser av Arkitektnytt at det er kommet innlegg fra Harald N. Røstvik og Chris Butters med kritikk av juryavgjørelsen i Bjørvika-konkurransen om «Europas mest energieffektive næringsbygg?». Jeg forstår det slik at kritikken i det store og hele retter seg mot at prosjektet «Urban energy» ble tildelt en likeverdig pris med prosjektet «Barcoat».
Jeg vil i den forbindelse minne om bedømmelseskriteriene for prosjektkonkurransen.
* Arkitektoniske og byplanmessige kvaliteter
* Energieffektivitet og miljø
* Funksjonalitet og fleksibilitet
* Arealeffektivitet
* Økonomi
Juryens begrunnelse for avgjørelsen er fyldig beskrevet i juryrapporten, som ligger på NALs hjemmeside, arkitektur.no. Der fremgår det at andre kvaliteter enn energiaspektet også har vært viktig for juryavgjørelsen.
Når det gjelder energiregnskapet til «Urban energy», kan det opplyses følgende: Det ble av forfatterne til Urban energy oppgitt til 79,3 kwh/m2/år. Dette ble kontrollregnet av Byggforsk til 84,0 kwh/m2/år og av SINTEF til 191 kwh/m2/år
- et stort sprik i vurderingene.
Det har i ettertid av Lemming & Eriksson Rådgivende ingeniører as (deltagere på teamet Urban energy) blitt kontrollregnet til 82,7 kwh/m2/år.
Både SINTEF og konsulentene skal delta på erfaringsseminaret som blir arrangert den 1.
desember. Vi må da håpe på en avklaring.
Chris Butters har en underlig påstand i sitt innlegg der han karakteriserer valget i en tidligere Bjørvika-konkurranse (der MVRDV-konseptet Barcode vant) som det minst bærekraftige. I konkurransen om «Europas mest energieffektive næringsbygg?» tar alle forslag utgangspunkt i dette byplanprinsippet, og de aller fleste ligger innenfor den oppsatte energimålsetting.
Det er tydeligvis ikke noe problem å bygge bærekraftig med utgangspunkt i Barcode-systemet.