Arkitektnytt

Fehnsymposiet arrangeres hvert år av Arkitekt- og Designhøgskolen i Oslo (AHO), Domkirkeodden på Hamar og Hedmark og Oppland Arkitektforening. Det tredje symposiet i rekken samlet arkitekter, landskapsarkitekter og forskere fra blant annet Belgia, Sverige, Danmark og Norge, for å drøfte og gi eksempler på hvilke utfordringer vi står overfor i dag og i kommende år. Utfordringene knytter seg til endringsprosessene i landskapet, som går raskere enn noen gang tidligere, landskapsverdier som endres som følge av moderne storskala og maskinelle driftsformer, nye og store infrastrukturanlegg og veksten og spredningen av urbane områder. Også klimaendringene vil sette sitt preg på landskapet, og nye alternative energiformer kan for eksempel føre til planting med energiskog på det som i dag er dyrka mark, og store vindmølleparker langs kysten fra Lindesnes til Finnmark.

Fehnsymposiet har tidligere tatt for seg tretradisjonen i arkitekturen og arkitekten Christian Norberg-Schulz. Årets tema favner bredere og berører mange yrkesgrupper. De tverrfaglige utfordringene vi står overfor i landskapet, må løses i tett samarbeid og med en felles forståelse for utfordringene.

Rektor ved AHO, Karl Otto Ellefsen, åpnet symposiet med å peke på de store endringene som har funnet sted de ti siste årene. Forandringene knytter seg først og fremst til omlegging av jordbrukets driftsformer, og ved at landbruket i større grad industrialiseres. Økt mobilitet og store infrastrukturanlegg setter også sitt preg på landskapet og driver frem endringer i bosettings- og arbeidsmarkedsmønster. Balansen mellom det naturpregede og kulturpregede landskapet forskyves, spesielt i nærheten av de store byene. Ved at jordbrukslandskapet endrer seg, endres også vårt rekreasjonslandskap slik vi har opplevd det, og det landskapet vi ønsker å tilby våre turister.

Eksempel Belgia
Bruno De Meulder fra Katholieke Universitet Leuven viste eksempler fra et av de tettest bebygde områdene i Europa, vest i Belgia, i Flandern. Grensene mellom by og land er visket ut. Utviklingen som har funnet sted, karakteriserte De Meulder som «lag på lag», det vil si akkumulering av elementer. I det tidligere fruktbare jordbrukslandskapet er det lagt byer, veier og baner, boligområder, industriområder og flyplasser. Det nettverket vi ser i dag med en blanding av mange ulike funksjoner innenfor et forholdsvis lite område, er først og fremst utløst av utbygging av infrastrukturen. Nettverket av veier og baner i Belgia er et av de tetteste i Europa, tettere enn i Frankrike og England. Vi har beveget oss fra et produksjonssamfunn til et konsumsamfunn.

Eksempel Ramnesbekken
Kontrasten var stor til Rainer Stanges landskap i Vestfold. Rainer Stange er professor i landskapsarkitektur ved AHO og en viktig person når det gjelder å bygge opp en landskapsutdanning og landskapsforståelse ved skolen. Gjennom en vakker bildeserie ble vi tatt med til Ramneselva og til en fortelling om restaurering av et vassdrag i Ramnes. Stange fortalte hvordan hans arbeid med å restaurere elven hadde hatt stor smitteeffekt på andre grunneiere langs bekken. Med egen håndkraft er bekkeløpet hentet frem i dagen, det er plantet stedegen vegetasjon, laget stryk og små dammer for salamander og frosk, og opparbeidet stier og satt ut benker til glede for mange. Bekken har gitt ny identitet og stolthet til bygda, som også er Stanges hjembygd. Stange vil at vi skal ha en leken holdning til landskapet og «ikke utsette de små gleder», som filosofen Arne Næss har uttrykt det. Små gleder er å nyte blomsterprakt og se frosken vende tilbake til pytten i bekken. Det er med andre ord snakk om å få mennesker til å se og legge merke til landskapet og å inspirere til å pleie det, gjerne i et økologisk perspektiv.

Tenke nytt
I de neste foredragene ble oppmerk­somheten rettet mot landbrukets bygninger, en bygningsmasse som i dag mange steder står tom og har stort potensial i videreutvikling til nye prosjekter og bruksområder. Solveig Svardal fra Senter for natur- og kulturbasert nyskaping ved Telemarksforsking-Bø, trakk frem at de gamle driftsbygningene er en del av kulturarven vår, og de er også viktige elementer i landskapet. Gårdstunene har alltid blitt gitt en gjennomtenkt forankring i landskapet, på et høydedrag, ved en elv, i ly bak et lite skogholt etc. Plasseringen var begrunnet i for eksempel klimatiske forhold, ønske om å ha oversikt, bli sett osv. Er det mulig å tenke seg en ny bruk av landbruksbygninger og tun? Nisjeproduksjon med gårdsbutikk og kafé på låven er eksempler på vellykket ny bruk. Kulturarrangementer og overnattingstilbud kan også arrangeres i de store bygningene som står tomme. Mulighetene er mange, men lovverket må også legge til rette for og gjøre det mulig å tenke nytt og kreativt samtidig som bygningsmiljøene tas vare på.

Taket som identitetsmerke
Den svenske arkitekten Bjørn Edstrøm i Malmstrøm & Edstrøm viste et interessant eksempel på prosjektering og bygging av en ny, stor driftsbygning, varsomt utformet og plassert i landskapet. Prosjektet er utviklet i samarbeid med en kunstner, og takutformingen er her blitt det nyskapende. Design og utvikling av taket er det spesielle i prosjektet, som også forankrer bygningen til landskapet. Den store bygningen fremstår som en «megaform».

«Megabygningene» reiser nye utfordringer i forhold til landskapet og i forhold til den eksisterende gårdsbebyggelsen. Store fellesfjøs for en industriell produksjon behøver ikke å se ut som industrihaller, men kan gi estetiske bidrag til omgivelsene. På grunn av skalaforskjellene bør de ikke lokaliseres sammen med de gamle tunene, men solitært i landskapet. De gamle bygningsstrukturene kan brukes til annen virksomhet og til å bo i. Landbruket må fornye sin identitet, og Edstrøm foreslår at taket blir et nytt identitetsmerke.

Veier i landskapet
Vegsekvensen hadde tre innledere: Mattias Qvistrøm, professor i land­skapsarkitektur ved Sveriges landbruksuniversitet, Kjersti Meland, land­skapsarkitekt fra Feste AS og Trond Arne Stensby fra Statens vegvesen. Avstanden mellom våre stedsmål blir mindre og verden krymper. I Sverige startet en saneringsbølge for å øke hastigheten på veiene på 1970-tallet. Områder ble reservert til veiformål, men kunne bli liggende i mange år på vent før den nye veien sto ferdig. Qvistrøm har arbeidet spesielt med utfordringene i byens randsoner, og viste oss problemene ved å ivareta slike soner som ligger uten identitet på vent mellom det å være natur- eller landbruksområder til å bli byggeområder.

Meland presenterte planene for ny E6 mellom Gardermoen og Biri, en veistrekning som for tiden er på planleggings- og utredningsstadiet. Statens vegvesen har høye ambisjoner for den nye veistrekningen. Veganleg­get skal fremme opplevelsen av naturgitte kvaliteter, som for eksempel vide jordbrukslandskap og vann, skifte av vegetasjonstyper og synliggjøring av enkeltobjekter i landskapet. Det vurderes til og med å benytte lys for å iscenesette landskapet rundt den reisende. Siden ny E6 er planlagt som en utvidelse av eksisterende, vil den ikke bli en ny linje i landskapet. Stensby viste broer som vegvesenet ser på som spesielt viktige elementer i omgivelsene. Det ble vist eksempler på mange vakre trebroer som er blitt landemerker med identitetsskapende virkning, for eksempel på Tynset, i Stor-Elvdal og på Rena og Flisa. Trebroene i Hedmark har fått internasjonal oppmerksomhet.