John Kristoffersen
Vår nære venn og kollega – John Kristoffersen - døde for et år siden, den 11. juni 2008, 69 år gammel. John døde av kreft.
Han var født på Helgøy, men familien flyttet til Tromsø like etter krigen. Under oppveksten var John en litt beskjeden gutt som tidlig viste sine kunstneriske evner med ualminnelige flotte tegninger av hus, landskap og ikke minst av ishavsskuter.
Han var en interessert og meget aktiv og dyktig utøver av flere sportsgrener, særlig som elegant skihopper. Han ble også en ivrig jazzmusiker - trommeslager i flere band opp gjennom ungdoms- og studietiden.
Arkitektstudiet på NTH i Trondhjem ble gjennomført på normaltid (bemerkelsesverdig!), til tross for hans mange og vesentlige bidrag til det omfattende sosiale livet i Studentersamfunnet. I jazzmiljøet, på klubbaftener (fest) hver onsdag og lørdagens debattmøter med etterfølgende swing og tango med Trondhjæmspian – ikke minst med hans fremtidige livsledsager og beste venn Lydia.
I studentrevyen Kissmet i 1962 fikk John også vist sitt eminente skuespillertalent som en av de ledende stjerner det året.
Etter endt studium fortsatte John som en dyktig og inspirerende lærer for studenter på NTH’s
Arkitektavdeling. I 1970 ble han ”headhunted” til Tromsø for å utvide og styrke det unge arkitekt- og konsulentmiljøet som var i ferd med å etablere seg i byen. Etableringen av Universitetet og Universitetssykehuset skapte behov for planlegging av et til da ukjent omfang som krevde en kraftig øking av den lokale planleggingskapasiteten.
John etablerte egen praksis og ble bl.a. engasjert som arkitekt for 1. byggetrinn ved Universitetet – IMR Institutt for matematikk og realfag. Et arkitektonisk og funksjonelt meget vellykket prosjekt som m.h.t. form og materialbruk har vært et forbilde for etterfølgende bygg på universitetsområdet.
I sin praksis har John vært arkitekt for en rekke av Tromsøs mest fremtredende bygg som bl.a. :
Kulturhuset, Nordlysplanetariet ved Universitetet, Universitetets adm. bygg (Hovedgården), Prestvannet Studentboliger, Prestvannet barneskole, Sentrum Terrasse, Terminalbygget på Langnes Lufthavn, Forskningsparken, Nerstranda Senter, Turnhallen (ved Gyllenborg barneskole), Alfheim Stadion – administrasjonsbygget med tribuner, en rekke flotte eneboliger og spennende utkast til prosjekter som av forskjellige grunner ikke er blitt gjennomført.
Han har med stort hell deltatt i flere nasjonale og internasjonale arkitektkonkurranser der han
er blitt premiert og fått innkjøp/hederlig omtale ved flere anledninger.
John var dypt interessert i sitt fag og var usedvanlig godt oppdatert på hva som rørte seg lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
En studietur sammen med John krevde kondisjon for å kunne følge hans tempo mellom
studieobjektene, men vi ble premiert med å få høre en kunnskapsrik og entusiastisk John
omtale det aktuelle studieobjektet
Hans kunnskapsbase var dyp og omfattende og ble kontinuerlig vedlikeholdt og
utvidet. Denne kunnskapen var grunnlaget for all prosjektering han gjennomførte.
Johns klare styrke i forhold til mange andre arkitekter var hans helt spesielle evne til meget
raskt å analysere oppgaven, klargjøre problemområdene, for så å presentere til dels glimrende
løsninger på oppaven i form av frihånds perspektivskisser – som små kunstverk – en anskueliggjøring som uten unntak gjorde løsningsforslaget meget forståelig for medarbeidere og konsulenter, og ikke minst for oppdragsgiverne.
Dette ble hans måte å arbeide på, som omfattet alle nivåer og typer oppgaver - oversiktsplaner, byggeprosjekt og detaljer i prosjektene. Han ble ikke fanget inn av dataalderen.
John var et varmt og lojalt menneske som lett knyttet kontakt og etablerte langvarige
vennskap. John var også et friluftsmenneske, en trivelig og god turkamerat.
John var sportsinteressert og kunne føre en meget saklig (og usakelig) diskusjon om de fleste sportsgrener. Han var levende interessert i TIL sine kamper i eliteserien, helt til det siste.
John var en innsiktsfull og usedvanlig dyktig arkitekt som rundhåndet lot oss ta del i sin fagkunnskap og livserfaring. Vi savner hans sterke og omfattende engasjement og tilstedeværelse som var en vesentlig og rik del av vår hverdag gjennom svært mange år.