Ja og tja til ny Tromsø-pris
En arkitekturpris vil vri byutviklingsdebatten i positiv retning, mener Ap-politiker i Tromsø.
Leder i byutviklingskomiteen i Tromsø kommune, Ragni Løkholm Ramberg (Ap) ønsker mindre negativ byutviklingsdebatt. I avisa Nordlys lanserer hun ideen om en arkitekturpris i regi av kommunen. Hun mener det er på tide å rette søkelyset på det positive og hedre de utbyggerne som bygger pene og funksjonelle bygg og byrom, melder Nordlys.
Ramberg bruker som eksempel det nye Kystens hus på kaia i Tromsø.
– Bygget har skapt nye byrom som mange bruker og setter pris på, likevel er det stort sett de negative karakteristikkene som har kommet frem i media, sier Ramberg til Nordlys.
– Jeg tror det vil være en sunn mental øvelse for bysamfunnet Tromsø å anerkjenne den flotte arkitekturen som finnes og lages her, sier Ap-politikeren til avisa.
Hun mener en bredere debatt om arkitektur vil øke ambisjonsnivået hos utbyggerne.
– Og det trenger Tromsø, vi er helt avhengige av god arkitektur hvis vi skal nå de målsetningene vi har om å fortette byen, svarer Ramberg.
Skeptisk til prisforslaget
Tidligere styremedlem i NAF, Sara Normann Lund, har vært administrator for Nordnorsk arkitekturpris 2016. Hun sier til Arkitektnytt at hun har stor forståelse for Rambergs ønske om å skape en arena hvor de mange positive tingene som skjer i fagfeltet løftes fram.
– Jeg jobber selv som prosjekterende arkitekt og vet at det kan være tøft å få en byggherre til å velge kvalitet framfor økonomi. Derfor bør absolutt de som gjør bra ting få oppmerksomhet for det, mener Lund, som også sitter i juryen i Nordnorsk arkitekturpris i år.
Men hun er avventende til det konkrete forslaget om å etablere en ny pris.
– Det er vanskelig å se for seg at kommunen skal sitte som dommer over hva som er god og dårlig arkitektur. En rekke av forslagene til nominasjonene til vår pris var dessuten kommunale prosjekter. Hvordan skal kommunen eventuelt håndtere en slik situasjon? spør Lund.
Hun er enig med Ramberg i at det fort blir negativt fokus i byutviklingsdebatter.
– Det er enkelt å kritisere et prosjekt man kun kjenner overflatisk. Folk endrer ofte oppfatning når de går dypere inn i problemstillingene. Og media liker jo å lage debatt med en negativ vinkling. Det gjør det vanskelig å gjøre fagdiskusjoner om til gode, brede offentlige debatter.
Bredde i nominasjonene
Utdelingen av NAFs egen pris, Nordnorsk Arkitekturpris, er like om hjørnet. De nominerte er offentliggjort og lista viser en stor bredde. Så ulike prosjekter som Ny sentrumsplan for Hammerfest fra Arkhaus arkitekter og initiativet Dyrk Tromsø, til Bodø brannstasjon (Borealis Arkitekter) og Kystens hus i Tromsø (Narud Stokke Wiig og Gudmund Stenseth) er blant de nominerte.
– Det er bra og viktig at lista gjenspeiler at det skjer mye bra i alle fagdisiplinene i arkitektfaget. Prisen er viktig nettopp fordi den viser hvor bredt nedslagsfelt arkitekturen har. Vi ønsker at folk skal få innblikk i hva arkitekter bidrar med og at de bidrar på mange arenaer, sier Lund.
Lund forteller også at NAF nå satser alt på å få stilt ut de nominerte prosjektene.
– Det er viktig å få vist fram denne kompleksiteten til flere, også andre enn arkitekter, bevisstgjøre og drive litt folkeopplysning, sier hun.
– Kan stimulere til kvalitet
Skribent, Tromsø-blogger og arkitekturdebattant Ron Røstad er positivt innstilt til en ny arkitekturpris. I motsetning til Lund mener han det er positivt hvis nettopp kommunen etablerer og administrerer en slik pris. Det kan gjøre kommunen mer åpen for prosjekter som er litt utenom det vanlige, mener Røstad.
– Såvidt jeg skjønner skal prisen blant annet oppmuntre utbyggerne til å satse på kvalitet og egenart. Da er det viktig at kommunen blir like flinke til å godkjenne og stimulere til kvalitet. Slik det er nå, favoriseres ofte de ordinære og litt kjedelige prosjektene. Det ene må følges opp av det andre. Utbyggerne må tørre å foreslå gode prosjekter utenom det vanlige, og kommunen må på sin side tørre å si ja, poengterer Røstad.
– Er du enig med leder for byutviklingskomiteen i at diskusjonene om byutvikling i Tromsø som oftest er negative?
– Ja, debatten om byen handler for mye om hva man ønsker å unngå og for lite om hva man ønsker å oppnå, mener skribenten.. Det har nok litt med media å gjøre. De leter ofte etter konflikt, og da leter de ikke nødvendigvis etter prosjekter som er fine. Dermed drukner de gode prosjektene i debatter om stygt og pent eller høyde. Der har du klikk-logikken.
– Hvis du skulle få velge en byutviklingsdebatt, en positiv en, hva ville du debattert?
– Vi burde begynne å snakke om hva «urbant» betyr. Det er et ord mange bare slenger ut. «Tett og urbant,» sier man. Men likevel ser vi forstadstendenser i det som på papiret er urbane strøk.
– Så hva er urbant for deg?
– Det viktigste er ikke tettheten, men at det finnes et byrom og en offentlighet hvor du kan møte mennesker uten at du nødvendigvis trenger å ta del i fellesskapet. Det må være et sted du kan sitte på en benk og betrakte fremmede mennesker som går forbi. Hvis du ikke får byrommet på plass, blir det bare et tett bystrøk.
– Har du eksempler på byutviklingsdebatter det siste året som har fått positive resultater?
– Ja! I utbyggingsområdet Strandkanten, var det prosjektert to blokker på en veldig prominent tomt. Diskusjonen «på byen» handlet om at fasadene var kjedelige, simple og ikke veldig estetisk gjennomarbeidete. Jeg skrev også om det på bloggen min. Så tok politikerne opp tråden og fikk utbygger til å gjøre grep som forbedret uttrykket. Det var et godt eksempel på at en almen debatt avfødte politisk handling. Jeg vet ikke akkurat hvorfor det skjedde, men det gjorde det.