Arkitektnytt

Men arkitektene fikk også komme til orde på hytteseminar på Aker Brygge og slå et slag for kvalitet og bevissthet i både hyttearkitektur og stedsutvikling. Selv om stikkordet synes å være syndikere, ja vi vil syndikere!

Et par av innslagene vakte vår interesse. Forsker Eva Falleth fra NIBR var for eksempel opptatt av stedet, av kvalitet og av fremtiden. Interessant er det at man i forskningssammenheng nå snakker om hyttebyene som de nye tettstedene i Norge. Befolkningsutviklingen viser på den ene siden at det er en sterk urbanisering, men den viser samtidig at det er en sterk kontraurbanisering, dvs. at folk også flytter tilbake. Det betyr at vi ønsker å bo flere steder, vi får såkalte multidomestika. Og hvilke konsekvenser har det, hva skjer når hytta blir bolig? Hvilke krav og normer finnes?

Byer uten folk!
En ting er sikker, det får konsekvenser for stedsforming og byr på store utfordringer for kommunene. De nye hyttene kommer i felt, det blir større etterspørsel, og det blir i beste fall en planlagt utbygging som kommunen kan kontrollere. De nye hyttebyene er større enn de aller fleste norske tettsteder, men det er byer uten folk! Og samtidig krever de en god del av offentlige og private tjenester. Det blir en sterk lokalpolitisk forankring knyttet til områdeutvikling, og norsk landbruk blir trukket aktivt inn i spørsmål om hytteutbygging og arealutvikling.

50–70 000 hytter under planlegging
Kravene til hytter er stort sett færre enn til boliger. Statlige retningslinjer er også mer utydelige for hyttebygging. Miljødepartementet har retningslinjer, og regjeringen ønsker en aktiv kommunal og regional planlegging omkring arealbruk, energibruk, miljøinngrep og regional utvikling, og at bebyggelse skal avklares i kommune- og reguleringsplaner.

Hyttefolk har forventninger om kvalitet. Det gjelder også offentlige og private tjenester. Undervisning i grunnskolen for «hyttebarn»! Lokalsamfunnene ønsker utvikling, men får hyttefolket på kjøpet. På hytta ønsker vi å kople av og ikke delta i samfunnsaktiviteter.
– Vi trenger økt oppmerksomhet omkring hytta som sekundærbolig, understreket Falleth.

Crème fraîche
– Hvem er på viddene? spurte arkitekt Kim Skaara retorisk, og ønsket blant annet å skape bevissthet omkring moderne hyttearkitektur i fjellet.

Det er en økende design- og arkitekturinteresse blant folk. Bevisstheten om hva vi ønsker er større enn før, og utviklingen har ført oss fra Radionette til Ipod, fra kalde tær til Gore-Tex og fra rømmegrøt til crème fraîche.

Massivtre og løvtrefasader er på full fart inn i fritidsboligene, og det arkitektoniske uttrykket vil kanskje endre seg noe. Skaara viste eksempel på det han kalte torvtak light (et funksjonelt mosetak), riktig bruk av stål (bruk av stålrammer i skrånende terreng) og eksempler på nye produksjonsmetoder, element- og modulproduksjon.

Skaara pekte også på nye brukerbehov, større areal, volumer og komfort som gjerne er bedre enn i bolig nr. 1.- Utviklingen i fritidsboligene følger utviklingen i samfunnet. Flere vil til fjells, og det betyr store inngrep i natur og landskap, krav til infrastruktur og nye energikrav.

Men skal alle hyttebygg ha saltak med minimum 23 og maksimum 34 grader takvinkel? Hva er egentlig norsk egenart? Hva er byggeskikk? Er det enkelhet? Litt tradisjon og en anelse modernisme? Og hva er god stedsutvikling og lokalforankring? Skaara kom med flere spørsmål enn svar, men kunne vise en rekke gode eksempler på kvalitetsarkitektur og godt tilpassede enkelthytter og hytteområder som tar vare på landskapet og ikke maltrakterer det.

Dagens tenkning og bevissthet omkring ekthet, tradisjon og kvalitetsarkitektur gir rom for å understreke det faktum at ting har aldri vært som før!