Intet nytt under solen?
Rolf Skjelstad har rett i at arkitekter i lang tid – siden funksjonalismens gjennombrudd på 1920-tallet – har hatt en allsidig yrkespraksis som kan spenne fra å tegne kaffeservice og møbler til å prosjektere bygninger og områdeplaner (se Arkitektnytt 2004/04).
Følgelig forstår jeg hva han sikter til når mitt intervju med det unge arkitektkontoret 3RW i Bergen (01/04) kritiseres for å betegne deres arkitektrolle som ny. I Skjelstads øyne beskriver jeg en profesjonsutøvelse «omtrent som den var i det meste av forrige århundre». Og i likhet med det som skjer i litteraturdebatten, hvor den tvangsmessige jakten på det nye møter skepsis fordi denne «nyhetsfetisjisme» neppe er ensbetydende med kvalitet, må vi sette arkitekturen inn i en balansert historisk sammenheng. Også 3RWs prosjekter – hevder Skjelstad – hører hjemme i en tradisjon med røtter tilbake til tusenkunstnere som Le Corbusier, Eliel Saarinen, Erik Langdalen og Peter Cook.
La meg derfor få presisere at jeg med tittelen «Den nye arkitektrollen» siktet til den positive vending som i dag finner sted i yrket vårt, sett i et mer kortsiktig baklengsperspektiv enn det Skjelstad henviser til. Det er særlig blant de yngste arkitektene denne endring finner sted, etter et par tiårs famling med 80-tallets eklektiske postmodernisme og deretter 90-tallets formbesatte nyfunkis. Jeg burde kanskje ha referert til universalgeniene i modernismens barndom og til de heroiske generalplanenes æra, og i rettferdighetens navn hadde det også vært på sin plass å trekke forbindelseslinjer til arts and craft-bevegelsens forsøk på å forene forskjellige kulturdisipliner, men det gjorde jeg dessverre ikke. Altså kunne jeg misforstås og oppfattes som historieløs.
Det ligger mye visdom i ordtaket som hevder at intet er nytt under solen, noe vi arkitekter erkjenner når vi fascineres av den urgamle folkearkitekturens storhet eller lar oss begeistre av et hundreårig pionerverk som Tony Garniers «Cité Industrielle», men mitt poeng var at nyetablerte kontorer som 3RW og Helen & Hard - og i dette nummer av Arkitektnytt intervjues Space Group i samme anliggende – representerer en fornyelse sammenliknet med utviklingen som har preget de siste tyve-tredve år. Man aner en vilje til å bryte med kontorenes hierarkiske mester/svenn-struktur gjennom mer kollektive arbeidsprosesser, og det legges større vekt på tverrfaglige og multikulturelle arkitekturoppfatninger. Disse tendenser forsøkte Arkitektnytt å belyse allerede med artikkelen «De unge på vei i Stavanger» (10/02), og gjennom flere intervjuer vil ytterligere representanter for den yngste arkitektgenerasjonen få komme til orde. Arkitekturmuseets føljetong, utstillingene «20 under 40», har samme aldersorienterte motivering, og NALs landsstyre har «ung arkitektur» som én av tre fanesaker.
Summa summarum: Arkitektfaget preges av den kontinuiteten Rolf Skjelstad påpeker i sin artikkel, med linjer tilbake til de mangfoldige funksjonalistenes æra. Men samtidig skjer det et yrkesmessig hamskifte – for første gang siden slutten av 1970-årene – anført av De Unge Arkitektene. Hva denne forandring innebærer, er det for tidlig å si noe bestemt om. Men vi kan få et innblikk i den spennende metamorfosen ved å studere og formidle det som foregår på de nyetablerte kontorene, både når det gjelder arbeidsmetoder og faglige holdninger.