Interiørarkitektur nå!
«Arkitektur.nå» er Regjeringens dokument om norsk arkitekturpolitikk. I meldingen er vårt fag- og kompetanseområde jevnlig berørt, men uten at interiørarkitektens rolle er synliggjort.
Meldingen har som mål å favne alle deler av arkitektfaget, men dette er ikke blitt resultatet. Hva må til for å få en arkitekturpolitikk som ikke bare handler om plan- og fasadearkitektur, men også om interiørarkitektur? NIL har ti delmål som er blitt presentert for Kulturdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:
1. Vår faggruppe må defineres som en aktør i arkitekturpolitikken.
2. Vi må være høringsinstans ved utforming av bolig- og bygningspolitikk.
3. Staten må gå foran som et godt eksempel og ivareta interiøraspektet ved bygningsvern.
4. Ved utlysing av prosjekter må interiørarkitekttjenester defineres som egen kompetanse.
5. Kommuner og fylkeskommuner må tenke helhetlig og bruke interiørarkitekter i prosjektering og planlegging av skoler og sykehjem.
6. Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen må anses som utdanningsinstitusjoner innen arkitekturfaget og integreres i forskningen.
7. Det må utvikles systematiske etter- og videreutdanningstiltak for interiørarkitekter.
8. Antall studieplasser for interiørarkitekter og møbeldesignere må økes.
9. NILs årbøker representerer en kulturhistorisk dokumentasjon av interiører fra 80-tallet frem til i dag, som må digitaliseres og gjøres tilgjengelig for alle.
10. Det må legges til rette for spesialutdanning i universell utforming for interiørarkitekter, slik at staten når sitt mål om et universelt utformet Norge innen 2025.
Et godt gjennomført byggeprosjekt er et resultat av godt samarbeid mellom bygningsarkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt. Dette samarbeidet må også gjenspeiles i arkitekturpolitikken. Når målet er å utforme bygg med mennesket og sluttbrukeren i sentrum, må interiørarkitektene ha en sentral og selvfølgelig rolle. Først da får vi en helhetlig arkitekturpolitikk.