Nyheter

Interiørarkitekt med opptur i Paris

Leiligheten som interiørarkitekt Trond Ramsøskar fikser i Paris har et budsjett på 4,5 millioner norske kroner. Det synes Ramsøskar er et greit oppussingsbudsjett.


Tok spranget: For tre år siden etablerte Trond Ramsøskar seg som interiørarkitekt i Paris. – Det har vært både hardt og morsomt. Men jeg har lært masse, særlig om prosjektledelse og fransk stilhistorie, sier han.
Ramsøskars tips for å lykkes i Frankrike:

• Kontakter. Hele det franske samfunnet er bygd opp rundt kontakter.
• Må kunne faget. Det er ikke så stor forskjell fra Norge, men man bør ha noe prosjektledererfaring. Det er også viktig å sette seg inn i den franske stilhistorien og vite hva som finnes på markedet av materialer og håndverkere.
• Språk. Å snakke fransk er helt nødvendig.
• Kultur. Nordmenn bør jenke seg litt, være ydmyk og sette seg inn i hvordan man tenker og ter seg i Frankrike.
• Ordne papirene. Oppholds- og arbeidstillatelse, forsikring, skatt, bank etc. Ha tålmodighet! Fransk byråkrati kan oppleves sendrektig.
• Sparepenger. Nøvendig med startkapital fordi det tar tid å bygge seg opp.


Da Arkitektnytt møtte Trond Ramsøskar i Paris, haddde han nettopp shoppet syv lamper til 150 000 kroner. Ingen upris, mente både Ramsøskar og den amerikanske eieren av leiligheten.
Den 350 kvadratmenter store leiligheten, som tidligere var et advokatkontor, ligger i et fasjonabelt område et steinkast fra Seinen og Eiffeltårnet. Ramsøskar boltrer seg i seks soverom, fem bad, tre representasjonsrom, gang og kjøkken.

– Det er litt annerledes å være interiørarkitekt her enn i Oslo, smiler 35-åringen. – Også fordi Paris har alt. Men det gjør samtidig jobben veldig krevende.

Alle stilarter og alle tidsepoker fins i Paris. Og alt kan spesiallages. Det tar mye arbeid å sette seg inn i alt som finnes på markedet av effekter og materialer. For eksempel skal representasjonsrommene i leiligheten være i Ludvig XV-stil. Elektrisitet fantes selvsagt ikke i de dager, men Ramsøskar får speseiallaget lysbrytere slik han tenker seg de kunne ha sett ut om det var strøm på den tiden.

– Det kreves en helt ekstrem detaljsfokus for å lykkes, sier han.

Rett på franskkurs
– Som interiørarkitekt er jeg vant til å utarbeide scenarier. Hvordan vil leiligheten brukes en vanlig onsdagskveld eller til representasjon og cocktailselskap? Eller hva om noen står opp om natten og ikke ønsker å slå på alt lyset. Alle muligheter må tenkes nøye gjennom, spesielt fordi alt av elektriske ledninger og vannrør legges skjult i vegger og gulv.

Ti håndverkere jobber i leiligheten samtidig. Ramsøskar, som av natur er en smilende og godlynt, går rundt og snakker nokså autoritært til håndverkerne. Det første Ramsøskar gjorde i Paris var å begynne på franskkurs.

– For å kunne forholde meg til kunder og følge opp håndverkerne er det helt nødvendig å ha et godt grep på språket, sier han.

Å være interiørarkitekt i Frankrike innebærer også å være byggeleder. Ramsøskar er innom leiligheten hver dag og følger opp håndverkerne. Om en gruppe håndverkere blir forsinket, forplanter det seg til neste pulje.

Leiligheten er hans første store prosjekt i Paris. Men allerede før prestisjeoppdraget er fullført, er jobben i ferd med å skaffe ham flere andre store oppdrag. Selv om livet i Norge ville ha vært enklere, angrer ikke Ramsøskar på at han tok spranget, nå tre år etter flyttingen .

Cafè-fortid
For fire år siden møtte Trond Ramsøskar den store kjærligheten på ferie i Paris, og nå bor de sammen.

– Egentlig passet det ganske bra, forteller Ramsøskar. – Jeg hadde overveid å flytte på meg eller skifte jobb. Syntes jeg trengte en forandring.

Ramsøskar er utdannet ved Kunst- og håndverkskolen i Oslo, samt et halvår i Barcelona. Yrkeskarrieren begynte han hos Njål Eide, hvor han tegnet interiør til cruise-skip. Deretter jobbet han tre år for Riss interiørarkitekter og jobbet med restauranter og hoteller i Norge.
– Jeg trivdes kjempegodt, men følte også at jeg trengte noe mer.

Han flyttet til Paris uten å kunne et ord fransk. Helt på bar bakke stod han likevel ikke. Fordi han satt i styret for ECIA – European Council of Interior Architects – hadde han noen gode kontakter. Blant andre en brite med eget arkitektkontor i Paris, som tilbød nordmannen både kontorplass og frilansoppdrag.

– Det fine var at jeg ble kjent med folk og lærte hvordan man jobbet i Frankrike. Jobben i seg selv syntes jeg ikke var så utfordrende, jeg laget skisseløsninger for kontorer og restauranter.
Da Ramsøskar søkte større utfordringer og ville slutte, ga sjefen ham gratis kontorplass og klarte å holde på ham litt til.

– Men nå tror jeg likevel det er på tide at jeg skaffer meg mitt eget kontor. Jeg trenger mer plass, også fordi jeg har planer om å ansette folk.

Samboerskap som gir kontakter
Ramsøskar tjener bra på den store leiligheten, som det tar et halvt år å få ferdig. Til forskjell fra Norge avtales en prosentsats ut fra totalsummen.

Kunden er åpenbart fornøyd, tre ganger i uken spanderer hun lunsj.
– Lunsjmøter med kundene er veldig viktig her, og da får man gjerne en personlig og uformell tone til kunden.

Men tro ikke det er en dans på roser å starte som interiørarkitekt i Paris. Dagene er lange, oftest til klokken åtte-ni. Siden september har han også jobbet hver eneste helg.

Andre kulturkoder og sendrektig byråkrati har også vært en utfordring.

– Jeg er heldig fordi jeg bor sammen med en rådgiver for en minister. Gjennom ham har jeg har fått mange gode kontakter, som er nødvendig for å lykkes i Frankrike. Men stor kontaktflate er ikke alt som skal til. Først må jeg bevise at jeg kan jobben min. Franskmenn er i utgangspunket veldig skeptisk til alle som ikke er fransk.

Som interiørarkitekt har han utviklet seg masse, mener han. Før oppusssingen av den store leiligheten løp han rundt i showrom og antikvikvariater for å lære seg den franske stilhistorien, og spesielt Ludvig XV-epoken.

– Dessuten er jeg blitt en mye bedre prosjektleder.

Han sier han blir boende i Paris, men kommer ikke til å gi slipp på sine norske kunder. For øyeblikket har han 11 prosjekter i Oslo-området.

– Jeg bor jo bare to timer fra Oslo. To ganger i måneden flyr jeg dit.
Ramsøskar må også til Norge fordi han er styremedlem i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL). Dessuten er han en av arkitektene som jobber med Bonytt-serien «Interiørarkitekten hjelper deg». Og det ønsker han å fortsette med.

 
Selv om Paris er «hjem» nå, brenner han ikke broene til gamlelandet.