Arkitektnytt

19. oktober i fjor utlyste Det finske arkitekturmuseet, i samarbeid med det finske arkitektforbundet, en åpen konkurranse, «From Border to Home – housing solutions for asylum-seekers». De som ønsket å delta, fikk seks uker på seg, uvanlig kort for en arkitektkonkurranse.

Oppgaven var å prosjektere midlertidige boliger for asylsøkere som venter på svar om opphold. Men selv om boligene er midlertidige, skulle de også være en første fase i integreringen i det finske samfunnet. De skulle i tillegg være realiserbare, tilpasset «et nordisk samfunn og et kaldt nordlig klima».

Arrangørene kunne ikke garantere at noen av prosjektene ville bli realisert. Til gjengjeld kunne de lokke med at de innkomne forslagene ville «danne grunnlaget for en utstilling i den finske paviljongen under Venezia-biennalen i 2016. Sjefskurator for biennalen er chileneren Alejandro Aravena, som i sommer kunngjorde at 2016-utgaven ville dreie seg om samfunnsansvar og ha tittelen «Reporting from the Front»
.

Det store antallet flyktninger, i Finland som i resten av Europa, har ført til et stigende behov for midlertidige boliger. Deltakerne i konkurransen ble bedt om å sette temaet midlertidige boliger inn i en større sosial boligsammenheng som handler om hjemløshet, boligmangel og høye eiendomspriser i urbane strøk.

Brobygging

I utlysningsteksten etterlyste man nye løsninger: «Hvordan kan Finland gripe mulighetene som flyktningstrømmen gir til å bygge et mer egalitært samfunn og mer velferd og velstand for alle? Finland behøver gode midlertidige boliger for å bidra til å gi asylsøkere gode utsikter for langsiktig livskvalitet, uavhengig av om de innvilges oppholdstillatelse i Finland.»
 

Deltakerne i konkurransen ble bedt om å tenke på følgende:

Hva er et egalitært samfunn, og hvordan kan boligløsninger bidra til sosial likhet? Hvordan kan dette temaet sees i sammenheng med det brede sett av utfordringer som dagens finske samfunn står overfor? Hvordan kan flyktningkrisen gripes som en mulighet?
 

Deltakerne ble oppfordret til å se på hvordan deres forslag kan overvinne fordommer og bygge bro mellom mennesker. Det var også et mål å sette i gang en bred offentlig debatt om integrasjon av flyktninger.

93 forslag

Da fristen gikk ut 30. november, hadde 93 deltakende team fra 15 land levert sine forslag. Juryen besto av arkitekter og eksperter fra den finske regjeringen, Røde Kors og Det finske flyktningrådet. Halvannen måned senere ble vinnerne presentert på Det finske arkitekturmuseet i Helsinki. Juryen hadde bestemt seg for å dele førsteplassen mellom tre team fra henholdsvis Finland, Tyskland og Italia.

Felles for de tre vinnerne er ønsket om å bruke selve innlosjeringen av asylsøkere som en del av integreringsprosessen: De skal spres ut geografisk, og de skal være en del av det dynamiske bylivet.

Et annet fellestrekk er at de vil benytte eksisterende bygninger, med et delvis unntak for «We House Refugees», der nye boliger skal ha innebygget hybelenhet. To av forslagene utfordrer også gjeldende byggeforskrifter.   


 

Ved hjelp av en app kan nyankomne asylsøkere skaffe seg bolig og orientere seg i lokalsamfunnet, ifølge vinnerforslaget «Society Lab».

Airbnb for asylsøkere

«Society Lab» (Italia)

Design team: Cecilia Danieli, Omri Revesz, Mariana Riobom.

Alle har smarttelefonen, også flyktninger og asylsøkere. Teamet bak «Society Lab» foreslår
å opprette en app for å integrere asylsøkere i samfunnet.
 

Utgangspunktet for deres forslag er at 300 000 boliger står tomme i Finland, 8,2 prosent av boligmassen. 28 000 av disse ligger i Helsinki. Det er med andre ord et spørsmål om tilbud og etterspørsel: Asylsøkere behøver bosted, og huseiere ønsker leietakere. I stedet for å bygge nytt, lar man eksisterende bygg gjøre nytte for seg. Fordelen er at integreringen starter med en gang, uavhengig av om man får innvilget opphold. I stedet for å bo sammen med andre asylsøkere, får beboerne nærkontakt med det finske samfunnet.
 

De statlige midlene som ville gått med til nybygg, brukes i stedet til å betale husleie de første 12 månedene. I denne perioden skal asylsøkeren lære finsk og bygge opp en ny tilværelse. Etter det første året skal han eller hun kunne betale husleie, arbeide og være en integrert del av sine finske omgivelser.
 

Et godt verktøy 

Den mest effektive måten å organisere dette på, er å lage en app, mener teamet bak Society Lab. Her kan både asylsøkere og utleiere opprette brukerprofiler og bli del av «Society Lab-fellesskapet». En slags Airbnb for asylsøkere, bortsett fra at oppholdene er av lengre varighet, og at de innlosjerte er forpliktet til å bli kjent med omgivelsene. Både utleiere og andre kan opplyse om nye boliger til leie, mens asylsøkere kan uttrykke sine behov og kvalifikasjoner.

De ledige boligene vil også komme til syne på et digitalt bykart. De som ikke har smarttelefon, kan oppsøke «info-points», som også vil fungere som rekreasjon og møtested.
 

Når dette systemet er oppe og går, vil man kunne opprette en rekke underkategorier innen jobb, utdannelse og kulturutveksling, som gjøre det mulig å omsette digital integrering til fysisk og mental integrering i det finske samfunnet, mener teamet bak «Society Lab».
 

Juryen berømmer teamets oppfinnsomme og følsomme tilnærming til det å takle et så bredt spekter av menneskelige behov.

I det tyske vinnerforslaget flytter asylsøkerne inn i sovesaler, som i neste fase oppgraderes til private enheter. Til slutt er akuttmottaket transformert til boliger med felles takhage.

Sovesal blir til boliger

«181081» (Germany) 
Design team: Duy Tran, Lukas Beer, Ksenija Zdesar, Otto Beer.
 

Den tyske vinneren er tittelløs (bortsett fra en tallkode i den anonymiserte konkurransen).

I likhet med «Society Lab» tar «181081» utgangspunkt i de mange tomme byggene i Finland. Men i stedet for boliger, ser de på kontorbygg og offentlige bygninger. Et annet utgangspunkt i dette vinnerforslaget er at asylsøkere kommer med kunnskap, ferdigheter og kulturer. Hvordan kan mottakerlandet i størst mulig grad dra nytte av dette?
 

12 prosent av Finlands kontorbygg står tomme. Disse byggene er en del av byens infrastruktur, og både bygg og nærområde taper verdi når de ikke brukes. Denne type bygg blir allerede brukt til å huse en del asylsøkere, men tyskerne bak «181081» mener slike bygg må brukes mer kreativt.

Gradvis transformasjon 

Det bør skapes en oversikt over ledige bygg før myndighetene sørger for at de blir gjort tilgjengelige som asylboliger. Det tyske teamet viser hvordan en tenkt kontorbygning på fire etasjer kan gå gjennom en gradvis transformasjon, fra sovesal til fullt utstyrte boliger.
 

I første fase innredes bygget som akuttmottak for å gi sovested, klær og mat til nyankomne. Fellesrommene er bare av det mest nødvendige slaget: vaskerom, lager, rom for frivillige.

I neste fase brukes de tre øverste etasjene fortsatt til sovesaler, men førsteetasjen går over til å bli et første trinn i integrasjonsprosessen. Her blir det innredet for språkskole, kafé, bibliotek, barnepass og informasjonskontor som kan hjelpe til med papirarbeid.
 

Samtidig bygges felleskjøkken og baderom i de andre etasjene, og man starter konstruksjonen av de første boenhetene, ut fra individuelle behov. Når alle tre etasjene er omgjort til boligenheter, og beboerne er gradvis mer integrert, sitter man igjen med … en boligblokk, i et urbant miljø, der beboerne betaler husleie og er godt på vei i integreringen. Første etasje er fremdeles fellesareal, og brukes til det man har behov for. I tillegg er det foreslått felles takterrasser.
 

Juryen uttaler at det tyske teamet har utviklet et svært fleksibelt konsept som kan benyttes i «mange ulike prosjekter og i varierende skala over hele Finland». 

 

Juryen uttaler at dette er forslag som «ønsker å oppnå et systemskifte ved å revurdere dagens byggeforskrifter» og forme nybygg på en måte som «fremmer en smidig sosial integrering av asylsøkere».

Donor-leiligheter

 «We house refugees» (Finland) 
Design team: Milja Lindberg, assistert av Christopher Erdman, A-Konsultit Oy Architects

På samme vis som det tyske vinnerprosjektet, tar finske Milja Lindberg for seg hele integrasjonsløpet en asylsøker må igjennom etter ankomst. Grunnelementet i hennes vinnerforslag er «donor-leiligheter». Dette er vanlige leiligheter, men med et rom som raskt kan gjøres om til utleiedel.
 

Lindberg fikk ideen i fjor høst, da mange meldte sin interesse for å huse flyktninger i sine egne hjem. Hun ønsker å gjøre det lettere for den som ønsker å bidra, som for eksempel har et ledig rom, men ikke et ekstra bad.
 

Hvert år bygges om lag 6500 leieboliger i Finland. Lindberg foreslår at 3000 av disse utstyres som «donor-leiligheter». I løpet av fem år vil man ha 15 000 av disse, spredt omkring der hvor byene vokser. Dette er et langsiktig prosjekt som både sikrer spredning, stor tilgang på midlertidige boliger og nærkontakt med det finske samfunnet.
 

Konseptet går ut på å utstyre boligen med et ekstra baderom, et minikjøkken og egen inngangsdør. I perioder med lave asylsøkertall, kan det ekstra arealet i leiligheten brukes som et ekstra rom eller leies ut til studenter og andre.

Redusert husleie

Lindberg mener det er svært viktig at «flyktningboliger» ikke blir en egen typologi. Derfor ønsker hun å gjøre midlertidige boliger til en «innebygd funksjon» i byene, ikke en struktur i seg selv. «Midlertidige strukturer kan forsinke eller forhindre bærekraftig og naturlig urban utvikling og bør derfor ikke være med å bestemme våre byers vekst,» skriver hun i forslaget. 
 

Forslaget vil sikre en mer stabil og sunn byvekst og bidra til å unngå segregering, mener Lindberg.

Donor-leilighetene skal være i nærheten av offentlig transport, skoler, arbeidsplasser og folkeliv. De som leier leilighetene, vil få en romslig bolig og 25 prosent reduksjon i husleien. Til gjengjeld må de stille opp når myndighetene trenger hybeldelen i seks til tolv måneder i en toårsperiode.
 

Uavhengig av om asylsøkeren får innvilget opphold, vil de «ønskes velkommen i folks hjem og behandles som mennesker», skriver Lindberg. «Hvis en flyktning får permanent opphold i Finland, vil vedkommende allerede ha startet integreringen, skapt forbindelser og lært vårt språk.»

Finske Milja Lindbergs illustrasjon av flyktningenes vei fra hjemland til en ny tilværelse i et nytt land.