Innspill til høyhus
Bærekraftige, slankere og mer inkluderende høyhus står i sentrum når NAL og OAF gir innspill til Oslos nye høyhusstrategi. I tillegg kan strengere krav til alle bygg over seks etasjer svare ut kritikken fra Arkitekturopprøret.
Midnatt tirsdag gikk høringsfristen ut for Oslos nye høyhusstrategi. Her åpnes det for høyere bygg (opptil 125 meter i definerte områder av byen). I tillegg åpnes det opp for høyhus, i mellomsjiktet (opptil 70 meter), i litt flere områder av byen.
En rekke innspill er kommet inn, deriblant fra flere eiendomsbesittere, etater arkitektkontorer og enkeltpersoner. Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Oslo arkitektforening (OAF) er blant organisasjonene som har kommet med høringsinnspill.
– NAL er positiv til at Oslo utarbeider en høyhusstrategi. Dette kan øke mangfoldet i boligtilbudet og høyhus kan være et spennende arkitektonisk tilskudd når de blir utviklet med høy kvalitet. Samtidig er det viktig at strategien ikke brukes som unnskyldning for en generell økning i høyde når det gjelder ny bebyggelse, sier NAL-president Adnan Harambasic til Arkitektnytt.
– Må gi noe tilbake
Overfor Arkitektnytt trekker president Harambasic spesielt frem punkt fem og seks (se faktaboks) om at strategien må bli tydeligere på at fremtidens høyhus må være bærekraftige.
– Vi mener at bærekraftskravene bør være langt mer konkrete og veldig strenge. I tillegg er det viktig for oss at det bør benyttes arkitekturkonkurransen eller parallelloppdrag når en skal utvikle konkrete forslag, sier Harambasic.
– Det er viktig at disse føringene fører til mer kvalitet og bærekraft inn i prosjektene. Bærekraft handler da om både CO2-kutt, økt naturmangfold og legge til rette for mer sosialt liv. De nye høyhusene må gi noe tilbake til byen og samfunnet som helhet. Hvis ikke bør de ikke bygges, sier han.
Danske breddemål
Om bærekraft står det i innspillet fra NAL og OAF at bygninger over 12-14 etasjer har et langt høyere klimaavtrykk enn lavere bygg. Derfor mener de at det «må være et premiss at det stilles høye krav til konkrete målsettinger knyttet til ulike aspekter av bærekraft».
Dette betyr tydelige krav til klimaregnskap, ivaretakelse av biologisk mangfold, energioptimalisering, livsløpsanalyser, mikroklimatiske forhold og sosial bærekraft må ligge til grunn for vurderingen av høyhus.
Organisasjonene poengterer også at nye høyhus bør være avgrenset i bredde for å unngå skygge og beholde siktlinjer. Her sees det til begrensningene danskene har lagt på høyhus i København, hvor det stilles krav om at bygninger over 24 meter blir utformet i et 1:4 forhold mellom høyde og bredde, slik at byggene blir så smale som mulig.
Faktaboks: Kvalitet og bærekraft
De to arkitekturorganisasjonene har gått sammen om høringssvaret og har kommet med seks konkrete punkter for hvordan strategien kan bli bedre:
-
Vi er for strategier og planer som systematiserer byutviklingen. Av den grunn er vi positive til at det arbeides med en høyhusstrategi, og at denne ses som en måte å fortette byen på og kan brukes som et virkemiddel for økt kvalitet i byutviklingen.
-
Tett og lav by. Vi mener en høyhusstrategi bør ha som mål å senke den generelle høyden i et område ved å tillate høyhus på utvalgte punkter fremfor kun å tillate høye bygg.
-
Kvalitetskrav. Vi støtter intensjonene vedrørende kvalitetskrav i strategien, og har også noen spesifikke innvendinger som vi tenker kan gjøre strategien enda bedre.
-
God planlegging. Vi mener at det bør det tas i bruk krav om felles planlegging i områdene der det åpnes opp for høyhus, slik at de tilfører merverdi til områdene de plasseres i.
-
Bærekraft. En forutsetning for å tillate høyhus må være at de er bærekraftige.
-
Mangfold. Høyhus kan være en metode for en mer mangfoldig boligsektor.
By på seks etasjer
For å ivareta de andre delene av Oslo by, som ikke skal ha høyhus, tar man i høringen også inn begrepet seksetasjersbyen. Det betyr at skal man over seks etasjer, mener NAL/OAF at egne høyhuskrav bør slå inn.
Dette grepet foreslås som et konkret grep rettet mot en rekke nybygg i Oslo som har høstet kritikk de seneste årene, blant annet fra Arkitekturopprøret.
«Store og sammenhengende høye bygninger har skapt uheldige «murer» i byen. Fasadene har monoton fremtoning og få offentlig tilgjengelige 1. etasjer», står det blant annet i innspillet.
I forslaget heter det derfor at «det bør settes strengere krav til utforming og kvalitet ved oppføringen av alle bygninger over 6 etasjer. Dette gjelder i særdeleshet boligbygg. Dette bør undersøkes/inkluderes i forestående arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel».
– En del av gamet
I innspillet påpekes det også generelt at de siste tiårene har arkitekter merket at Oslos vekst er blitt løst med atypisk tetthet og høyde på ny bebyggelse: «Disse rammevilkårene har i mange tilfeller gitt en ny bebyggelse uten nevneverdige arkitektoniske kvaliteter, og reaksjonen på dette blant fagfolk og den øvrige befolkningen betegner samtidens debatt om arkitektur og byplanlegging i stor grad».
– Hva har vært utfordrende med å skrive dette høringssvaret? Hvilke ulike interesser balanserer dere når dere i felleskap uttaler dere på vegne av bransjen?
– Det vil selvsagt være forskjellige interesser i vår bransje når det gjelder denne typen strategier og hva en argumenterer for. Det er helt greit, og er en del av gamet, men for oss har det vært viktig å understreke de overordnete samfunnsmålene vi står for som bransje og organisasjoner – spesielt den brede forståelsen av bærekraft, avslutter Harambasic.