Arkitektnytt

Inger Hildur Sande døde 2. mai 2009 etter kort tids sykdom, bare 42 år gammel. Det gikk så fort og var så vanskelig å fatte, ikke minst for Inger selv.

Inger startet sine studier ved avdelingen for Fysikk og matematikk ved NTH. Hun kom fra Lødingen via Karmøy, der hun hadde jobbet som «ettåring» med miljøarbeid for barn og unge.

Etter ett år med ligninger og beviser begynte Inger så ved arkitektavdelingen. Hun brakte med seg sansen for vitenskapelig metode og var den du kunne spørre om alt fra norsk rettskriving til geometri og historie.
Gjennom studiet lot Inger seg fascinere av andres store følerier og fornemmelser, men sto alltid selv stødig på sitt grunnlag av fakta og egenerfaring. Etter hvert var Inger den som gjerne kunne fnyse av andres pretensiøse visjoner og av jålete arkitektspråk. Som arkitekt utviklet hun seg til å bli jordnær og praktisk orientert, med fokus på bruken og brukeren. Mennesket og det menneskelige var alltid Ingers hovedfokus.
Ved siden av studiene bidro Inger som utformer av studentavisa «Under Dusken». Mang en natt ble tilbrakt ved Duskens Mac for å rekke deadline på trykkeriet. Hun slurvet aldri med noe, ikke heller med avislayout. Inger fikk mange venner på Samfundet gjennom arbeid og sosiale aktiviteter.

Inger var av den handlekraftige sorten. Hun tok flere italienskkurs ved siden av studiene, og la opp et selvprogrammert særkurs som blant annet besto av en lengre soloreise i Italia og andre europeiske land. Deretter ble diplomarbeidet gjennomført som en studie av «Det Norske Hjem» med tilhørende utstilling til et internasjonalt symposium som ble avholdt i Trondheim.

Dette førte til at hennes første jobb ble for ferdighusprodusenten Overhalla Industrier i Namsos. Deretter ble det en periode med arkitektarbeid i Trondheim, før hun i 1995 tok med seg familien «hjem» til Harstad, der hun i mange år jobbet for PW Arkitekter med store offentlige prosjekter, så som sykehjem og skoler. I denne tiden vokste familien jevnt, og Inger etterlater seg nå fire barn.

Sist sommer flyttet familien igjen til Trondheim. Etter å ha brukt mesteparten av de siste tre årene på familiens sist ankomne, begynte Inger i ny jobb i Trondheim kommune. Hun ønsket virkelig å gjøre en forskjell for samfunnet ved nå å jobbe med byplanlegging. Det ble bare noen få måneder, men hun var så usedvanlig trygg, både faglig og sosialt, at hun fra første stund ble en nær og kjær medarbeider på byplankontoret.

Vi sitter igjen takknemlige for mange gode minner, for reisefølge og for støtten vi fikk når verden gikk oss imot.

Ingers bortgang er et stort tap for så mange. Aller mest for Geir og barna, som hun satte høyest av alt.