Arkitektnytt

Det hele begynte i 1901 da arkitekt Thorvald Astrup startet egen praksis i hovedstaden. Faktisk er det bare Arkitektkontoret Børve og Borchsenius, stiftet av Haldor Børve i 1889 i Porsgrunn, som har lengre fartstid i Norge. I 1902 fikk Astrup 2. premie i konkurransen om hovedbygningen for Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Tidlig på 1900-tallet var han i ferd med å tegne det ene kraftverk- og industriprosjektet etter det andre, ansporet av den moderne industrireisningen.

Vi sitter sammen med Letting, som er en av fire partnere i Arkitektene Astrup og Hellern AS. Sammen med ham stiller også partner Knut Jørgensen. Letting ble uteksaminert fra NTH i 1974, Jørgensen fra AHO i 1966. Stedet er møterommet i 7. etasje i et kontorbygg på Helsfyr øst i hovedstaden, tegnet i nyfunksjonalistisk stil av Kristin Jarmund i 1991. Gjennom vinduet får vi servert et sørvendt panorama over fjordbyen; operaen til Snøhetta i Bjørvika er synlig midt i bildet.

- Men som man ser er høyhusrekken Barcode i ferd med å redusere den strålende utsikten betraktelig, kommenterer Jørgensen tørt idet vi setter oss ved bordet og går i gang med intervjuet.

Fra industri til service

Astrup og Hellern har holdt til i dette forhenværende industristrøket omkring Fyrstikktorget siden 1972, først i en ombygd del av selve Fyrstikkfabrikken. - Man kan trygt si at kontoret befinner seg i et velegnet element med tanke på våre arbeidsoppgaver, sier Åke Letting.

Det er en omfattende CV kontoret har å vise til: Fra Tyssedal kraftverk i 1906-15 som det første store prosjektet via anlegg på Rjukan, Notodden, Porsgrunn, Vemork, Herøya og en rekke steder på kysten av Vestlandet, for å nevne noen av oppgavene. At Thorvald Astrup i 1928 signerte det nyklassisistiske kulturhuset Soria Moria på Torshov i Oslo, omtalt i de fleste arkitekturguider, sier sitt om allsidigheten.
Den tradisjonelle industrien kulminerte i 1970-årene, da oljealderen tok over. I dag er det imidlertid, i tillegg til oppdrag innen olje og petrokjemi, prosjekter for produksjon, lager og distribusjon som har belagt en stor del av oppdragsmengden.

- Alt i alt har vi, for å ta et eksempel på en av de mest trofaste byggherrene, tegnet om lag 500 små og store bygg for Norsk Hydro og Statoil, sier Letting.

I tillegg til industrirelaterte prosjekter, inngår kategorier som kontorbygg, sykehus, sportsanlegg og varehus i oppdragsdelen.

- Selv om vi fortsatt holder på med noen store anlegg i Oslos nærområder, er det nesten ingen ledige tomter igjen for den slags virksomhet i Oslo, konstaterer Knut Jørgensen.

- Den siste industrien er i ferd med å flytte ut. Hovedstaden er på vei til å bli en rendyrket kontor- og kulturby.

Design og logistikk

Begrepet fabrikk er nå erstattet av funksjonsbetegnende uttrykk som produksjonsanlegg, lagerhaller og transportanlegg. - De reguleringsmessige og arkitektoniske utfordringene er likevel de samme, forklarer Jørgensen.

- Postens Østlandsterminal på Robsrud i Lørenskog kommune må være et eksempel på det nye næringslivets bestillinger, vår tids «Rjukan», kostnadsberegnet til 2,5 milliarder kroner.

De to arkitektene nikker og sprer tegninger og fotografier utover bordet. Det understrekes at kommunen har en engasjert og lydhør administrasjon som har støttet arkitektarbeidet på en fruktbar måte, blant annet har kontorets designhåndbok - utviklet for Postens tomt og bebyggelse - fungert positivt som inspirasjonskilde.

- Selv om det dreier seg om en bygningsmasse på 76 000 m2, hvorav hovedhallen er på 37 000 m2, mener vi at vi har klart å legge terminalen varsomt inn i terrenget og bearbeide det omkringliggende landskapet, sier Åke Letting.

Knut Jørgensen legger til: - Grunnlaget ble lagt med reguleringsarbeidet og funksjons- og behovsanalysene, sammen med konsekvensutredningen, og prosessen har tatt fem travle år fra første skisse til ferdigstillelse.

Grindaker as Landskapsarkitekter, og Norconsult AS og Multiconsult AS som rådgivende ingeniører, har vært de viktigste bidragsyterne i tverrfaglig sammenheng.

Astrup og Hellern har involvert seg helhjertet i det konstruksjonsmessige, og påvirket ingeniøren mer enn vanlig for slike oppgaver, ifølge duoen. Dette har gitt et rent og enkelt fasadeuttrykk, hvor det bærende systemet artikuleres, og tillatt et rauset lysinnslipp i det store rommet.

- Husk at vi snakker om en avansert logistikk og banebrytende høyteknologiske løsninger her, for å oppnå en rask og effektiv postlevering, presiserer Letting.

- 60 prosent av energibehovet dekkes av fornybar energi, så miljøtenkningen har vært sentral.

Formingsveilederens rolle

Det som skjer i startfasen av et prosjekt, er viktig for kontoret. Særlig vektlegges arbeidet med lokaliseringen og utformingen av bebyggelsen, selve hovedgrepet for bygningen og landskapsbehandlingen. Det skisseres digitalt på 3D, ofte legges prosjektene inn på realistiske flyfoto, og bruken av modeller er viktig.

Kontoret har mange store prosjekter med høy grad av kompleksitet, og har i dag 30 ansatte. Hvordan prosjektteamene bemannes er derfor et viktig aspekt ved arbeidet.

- Vi bygger opp team som forsynes med det nødvendige antallet nøkkelpersoner, og nå som vi har fått flere dyktige unge arkitekter i staben, prøver vi å bemanne hver gruppe fra forskjellige generasjoner og faglige egenskaper, forklarer Letting.

- Dere nevnte utarbeidelsen av formingsveiledere, hvordan fungerte det for prosjekteringen av Østlandsterminalen?

- Her samarbeidet vi også med landskapsarkitekten, for å skape en helhet mellom bygning, uterom og tekniske anlegg, forteller Knut Jørgensen.

Bearbeidelsen av landskapet hadde en vesentlig plass i veilederen, knyttet til trafikkløsninger; en slik terminal genererer selvsagt stor biltrafikk, og foredlingen av friområdet som ligger mellom Posten og boligfeltene har vært spesielt viktig.

Arkitektene tydeliggjorde overfor byggherren betydningen av innovative løsninger, fleksibilitet, kostnadseffektivitet og ikke minst arkitektonisk kvalitet. Astrup og Hellern ville gi bebyggelsen en åpen og enkel karakter i et tidsriktig «norsk» arkitektonisk uttrykk, med fasader med noe de kaller en behersket farge- og materialbruk.

- Nøkkelen til et vellykket resultat ligger i selve reguleringen, i kvaliteten på bebyggelsesplanen. Vel og merke under den forutsetning at både byggherren og det kommunale planapparatet respekterer vår faglige kompetanse, fastslår Jørgensen.

«Nøkkelen til et vellykket resultat ligger i selve reguleringen, i kvaliteten på bebyggelsesplanen»

 

Norge henger etter

- Merkes det en større arkitekturfaglig interesse, her hjemme og internasjonalt, for den type oppdrag Astrup og Hellern er kjent for?
- Vi har nok merket en tydeligere entusiasme nedover i Europa enn i Norge på dette området, for eksempel da vi besøke BMW-utsalget i Tyskland. Norske byggherrer og myndigheter synes å være mer opptatt av økonomi enn av arkitektonisk kvalitet. Radiofabrikanten Tandberg var nok mer bevisst og ambisiøs i så måte for noen tiår siden, men om det nå er tale om en renessanse, er usikkert, mener Åke Letting.

Når det gjelder Posten-anlegget på Lørenskog fikk arkitektkontoret lettest gjennomslag for terminalens rasjonelle og fleksible preg.

- Men som en slags bonus greide vi også å få aksept for våre tanker om god formgivning. For eksempel da vi dekomponerte den 260 meter lange bygningskroppen arkitektonisk, nesten ved å ha byggekunst som en skjult agenda, avlutter Knut Jørgensen.