Arkitektnytt

Grenland er vel for de fleste best kjent som et industristed. Et bredt spekter av foredragsholdere var med på å belyse temaet. Dagen bidro til refleksjon over landskapsarkitektens rolle i forbindelse med forandringene samfunnet står overfor, fra industrisamfunn til informasjons- og tjenestesamfunn.

Industriens betydning
Først ut av foredragsholderne var arkeolog Helge Braathen. Han ga oss en kort innføring i industriens betydning i Grenland og Telemark, helt fra vi først begynte å utnytte naturmaterialene og fram til dagens industri, med Hydro som fremste varemerke. Rjukanfossen og Telemarkskanalen har hatt stor betydning for industrien i Telemark – og står i dag frem som noen av de fremste turistattraksjonene i fylket.

Professor i historie Knut Kjeldstadli fortsatte med den historiske beskrivelsen av industrien. Selv om samfunnet vårt går gjennom store forandringer og vi kaller tiden vi lever i for et informasjons- og tjenestesamfunn, vil industrien alltid være av betydning. Industrien har lagt grunnlaget for dagens samfunn, selv om industrien i dag i stor grad blir forbundet med noe negativt. I dag er cirka femten prosent av befolkningen industriarbeidere. Tidligere var industrien noe man var stolt av, og røyken fra pipene var et symbol på seier. Man ville vise frem stoltheten, og industrien dominerte mange steder. Landskapet la grunnlaget for industriens lokalitet. Industrien var kulturens seier over naturen. En naiv tro på at teknologien vil reparere skadene, var gjeldende. Industrien skapte samhørighet, og ga steder en egen identitet både sosialt og landskapsmessig. Overgangen fra industrisamfunn til informasjonssamfunn skaper store utfordringer. De som ikke henger med i svingene kan lett bli sett på som tapere.

Industrien og teatret
Regissør og skuespiller fra Grenland Friteater, Tor Arne Ursin, kom så inn som et friskt pust. Han belyste dagens hovedtema på en ny måte. Med flotte bilder og smittende entusiasme beskrev han Grenland Friteaters originale måte å utnytte uterommet i industristeder på. Industrien som scenisk bakgrunn og kulisse, og ikke minst lyssettingen av uterommene, har blitt en viktig del av teateret. Publikum blir fraktet fra sted til sted for å følge handlingen i stykkene. Teateret reiser rundt i Europa med sine utendørsoppsetninger. De spiller alt fra «Peer Gynt» og «Smuglere» til improviserte småstykker. Godt er det å høre at også andre enn landskapsarkitekter er opptatt av å finne gode uterom!

Industri, filosofi og estetikk
Etter lunsj var det kunsthistoriker og forfatter Tommy Sørbø som tok over. Sørbø er selv fra Porsgrunn og startet foredraget med, på humoristisk måte, å fortelle om Hydros betydning for lokalbefolkningen. Hydro var noe mer enn bare en arbeidsplass. Folk la gjerne søndagsturen nedom industrigiganten for å følge med på utbyggingen. Utsagn som «Jøss a mei – så langt de har kommet!» står friskt i minne hos Sørbø. Videre trakk han Hydro og industrien helt inn i filosofien, når han sammenlignet Hydro med det «sublime» (Kant). Folk opplevde Hydro som fremskrittet – som noe sublimt!

Et annet sentralt uttrykk i Sørbøs foredrag er «estetisk garnityr». Grenland bruker industrien som estetisk garnityr. Uttrykket skal beskrive lengselen vi har etter det som var. Vi glemmer det negative, og opphøyer deler av fortiden. Fortiden har kun en estetisk verdi. Ruiner er en form for estetisk garnityr som blir bevisst brukt av kunstnere. De står som et minne om storheten – som naturen etter hvert har hentet tilbake. Estetisk garnityr i form av ruiner, ses også i den engelske landskapsstilen og i store hageanlegg, som f. eks. Versailles. Disse ble konstruert og presentert på en melankolsk og poetisk måte.

Sørbø beskriver denne lengselen som tvetydig. Det er en slags snylting på fortiden, og det kan oppfattes som en fornærmelse, når man forherliger elementer som forbindes med blodslit for tidligere generasjoner. Samtidig er det også en hyllest til fortiden som har brakt oss dit vi er i dag. Dette er kanskje noe å ha i bakhodet også for oss landskapsarkitekter.

Industrien i dag
Åse Himle hadde etter Sørbø et innlegg om dagens situasjon for industrien i Grenland. Grenland er Norges største industristed med omkring fem tusen industriansatte. Undersøkelser som jevnlig utføres, viser at Grenlands befolkning er positive til industrien. Himle poengterer at industrien er i stor forandring. Industriparken på Hydro Herøya tilpasser seg tiden, og får stadig nye aktører.

Første landskapsarkitekt på banen var Karl Unglaub. Han er tysk og har arbeidet med å utvikle havneområder i Hamburg og andre steder i Tyskland. Det er mange hensyn som skal tas når tidligere industriområder skal gjenoppstå som attraktive oppholdssteder. Områdenes tidligere funksjon skal ikke glemmes, vi skal bli minnet på hva stedene egentlig ble brukt til – er det det som kan kalles estetisk garnityr? Sentrale elementer på havner er «store skip» og «små arbeidere» – kontrastene mellom voldsomme installasjoner og menneskene som jobbet der. Havneområdene ligger ofte atskilt fra resten av byen. Når områdene igjen skal tas i bruk av befolkningen er det viktig å knytte disse sammen.

Unglaub viste – i et forrykende tempo – lysbilder av prosjekter fra Frankfurt, Bremen og Hamburg. Alt fra tidlige, abstrakte skisser og collager til mer avanserte tegninger og modeller. Prosjektene kjennetegnes ved en lekenhet og dristig bruk av linjer og elementer. Luftrommet ble i stor grad tatt i bruk med hengende trær og slyngende rørkonstruksjoner. Annerledes og spennende!

Moderne industrilandskap
Neste landskapsarkitekt ut var Steen Høyer, professor ved Kunstakademiets Arkitekthøyskole i København, som snakket om industrilandskaper i forandring. Landskapsarkitekten har en svært viktig jobb i denne sammenhengen. I overgangen fra industrisamfunn til informasjons- og tjenestesamfunn forandres våre prioriteringer og krav til omgivelsene. Vi vil satse på sunnhet, miljø, landskap og et bredt kulturtilbud. Befolkningen krever «mer av alt», og byens skala går fra large til ekstra large. Vi som planleggere må tenke alternativt og skape helhetlige planer.
Bystrukturen er viktig. Høyer viste oss eksempler fra Helsingborg hvor vannpromenaden er brukt som en del av bystrukturen. Øresund er en ny bydel som vokser fram sentralt i København. Helhetlig og langsiktig planlegging sikrer at området forblir en grønn bydel som er bygget opp med vann og natur som viktigste elementer. Øresund vil få et moderne uttrykk med høy kunstnerisk og miljømessig kvalitet. Høyer viste også bilder fra originale løsninger hvor industrianlegg blir gjort om til boliger. Silodam i Amsterdam er et boligprosjekt bygget opp på søyler over vannet. Bygningskroppen består av ti til tolv ulike, karakteristiske fasader, hentet fra deler av byen, satt sammen til èn. Emscher park i Tyskland er eksempel på et industriområde som har blitt gjort om til park. Vegetasjon i anlegg er med på å sikre variasjon og kontinuitet. Planter man på tidligere industriområder, er det imidlertid viktig å sørge for at jorda er renset for å sikre gode vekstvilkår.




Morild og appelsiner
Siste kvinne ut var Snøhettas Jenny Osuldsen. Med mye energi og iver ga hun oss en innføring i lysprosjektet ’MORILD – Skien møter vannfronten’. Telemarkskanalen/ Skien vannfront er tusenårsstedet for Telemark, hvor lysprosjektet inngår som et prioritert tiltak. Morild er et samarbeidsprosjekt mellom Skien kommune og Telemark fylkeskommune. Prosjektet består av 14 delprosjekter, som skal fremheve byens form, historikk, akser og identitetsbærere. Røtterane som fremdeles brukes i tømmerfløtningene som lense – fortøyningstårn, understreker elvens bevegelse i landskapet og påkaller fantasien. Aksen fra Skien kirke til Tollboden er fremhevet ved å plassere 5 fontener med 7 meters høyde i Bryggevannet. Prosjektet ble offisielt åpnet 23. april. Snøhetta ønsker med MORILD å tydeliggjøre vannfronten og gjøre innbyggerne stolte av byen sin!

Etter Jennys energiske oppvisning avsluttet «Frank fra Flåkvarp», i Tommy Sørbøs skikkelse, på ekte grenlandsk vis. De fleste satte så kursen mot Skien. Der hadde studenter forberedt en svært vellykket happening! Appelsiner på plastglass, sirlig plassert i rutenett utover hele Rådhusplassen. Effektfullt og veldig morsomt! Festmiddagen ble holdt på Langkaia, i et gammelt industrilokale ved elva. I anledning NLAs 75 års jubileum, ble kvelden innledet med «Bruun Jazzkafé» ved prof.em. Magne Bruun. I kjent stil ga han oss detaljerte opplysninger om landskapsarkitektens lange kamp for å bli anerkjent som faggruppe, ved å lese fra manus til Jubileumsskriftet (utkommer august 2004). Nydelig middelhavsinspirert mat ble servert og talene strømmet på! Da undertegnede forlot lokalet ved 23.30 tida var stemningen god – og stadig stigende... En vellykket dag var blitt etterfulgt av en like vellykket kveld! Takk arrangører, for en begivenhetsrik dag!