Nyheter
IFLA World Council og IFLAs 42. verdenskongress i Edinburgh
Det har vært stor aktivitet og gode resultater i IFLA i året som er gått. På styremøtet ble det tatt et steg mot tettere samarbeid mellom de europeiske landskapsarkitektene og IFLA.
28. september 2005
Årets IFLA-årsmøte fant sted 24. og 25. juni i Edinburgh. Fra Norden deltok Jeppe Aagaard Andersen, som er visepresident i sentralregionen, Jacob Kamp fra Danmark og Terhi Tikkanen Lindström fra Finland. Som NLAs IFLA-delegat representerte jeg og hadde stemmene til både Sverige og Island. Til sammen deltok delegater fra 36 land på årsmøtet.
World council
På world council legges retningslinjene for styrets arbeid det neste året. Styrets årsmelding vitnet om svært stor aktivitet og gode resultater. For handlingsprogrammet for det neste året ble det lagt frem et svært ambisiøst program. Det har vært en tendens at delegatene har arbeidet lite og styret har gjort store deler av komitéarbeidet og representasjonen. De siste to årene har det vært understreket at det skal satses på en mer aktiv forening som skal synliggjøre seg selv ved å aktivisere medlemmene. Styret ønsker seg nå en mye større grad av «bottom up»-aktivitet.
Foreningen har blitt tydeligere overfor samarbeidende organisasjoner, som medfører etterspørsel og større faglig tyngde internasjonalt. Dette ser ut til å bære frukter, fordi styrets engasjement og tilstedeværelse har vært stor. En CD med «alt du bør vite om IFLA» er produsert, og ble overlevert til de enkelte delegatene. Nye komiteer for utdanning, internasjonal godkjenning av yrkestittel, global status for landskapsarkitektprofesjonen, tryggere og mer bærekraftige byer, sponsorarbeid og en egen Afrikakomité, har akkurat startet sitt arbeid, eller blir etablert i det kommende året. Styret oppfordret delegatene til å engasjere seg og sine foreninger. Jeg tar gjerne imot frivillige som kunne tenke seg å engasjere seg i internasjonalt arbeid.
Nye medlemmer
IFLA består i dag av over 70 medlemsland, hvor også enkeltmedlemmer fra land som ikke har egne foreninger, kan søke medlemskap. Serbia og Montenegro, Uruguay og Kina ble tatt opp som nye medlemsland i 2005. I år ble det tatt opp enkeltmedlemmer fra Kypros og Bhutan.
Landskapsarkitekten fra Bhutan holdt en personlig takketale til IFLA hvor han fortalte med stor innlevelse hvilke utfordringer et fjell-land med 600 000 innbyggere har, og hvilke store og viktige oppgaver landskapsarkitekten står overfor. Det forventes at 50 prosent av landets befolkning vil bo i by i 2020, mot 25 prosent i 2005. Kontrasten til Kinas medlemsmasse, med sine 15 000 landskapsarkitekter, er enorm. Skal man regne antall landskapsarkitekter pr. innbygger, ligger fortsatt Island på toppen av verdensstatistikken. Medlemsmassen blir stadig større, så det er ingen grunn til å føle seg alene på en utpost i distrikts-Norge!
IFLA – EFLA
Den andre viktige og vanskelige saken som var gjenstand for lange diskusjoner, er gjengangeren om forholdet mellom EFLA (den europeiske landskapsarkitektforeningen) og IFLA. NLA har engasjert seg sterkt i saken og vært pådriver for å få et samlet Norden til å arbeide for en sammenslåing. Nå må vi få det til, og ikke bare prate om at det skal gjøres. EFLAs president, Theresa Andresen, var med på diskusjonene og bidro positivt til å komme nærmere en felles fremtid. Med et flertall på 30 stemmer mot 2 (6 blanke), ble det vedtatt at organisasjonene skal arbeide for felles mål under samme paraply: felles konferanser, samlokalisere kontorlokale og klargjøre hva som skal være en best fungerende regioninndeling for IFLA med landskapsarkitekter fra EU/EØS-land som en drivkraft.
Verdenskongressen
Årsmøtet holdt hus i den botaniske hagen i Edinburgh, som er en svært vakker, velpleid, innholdsrik og spennende park etablert allerede i 1670. Siden arrangementet var rett i forkant av det viktige G8-møtet, var «hele byen» snudd på hodet i forhold til vakthold allerede en uke før G8-møtet. Som en motsats til det historiske suset som Edinburgh representerer, ble kongressen arrangert på Harriot-Watts-universitetet utenfor Edinburgh fra tidlig 70-tall. Fordelen med å samle folk på en campus er: gode forelesningsfasiliteter, billig overnatting og at alle folk er samlet på ett sted. Men kveldsarrangementer var stor mangelvare, noe jeg mener er beklagelig da kongresser bør skape rammer for at mennesker kan møtes både i faglige og sosiale lag. Tittelen på årets kongress var: «Landscape leading the way». Her hadde nok arrangementskomiteen ikke sortert godt nok i strømmen av foredrag, slik at sammensetningen av foredrag kunne virke nokså tilfeldig. Men bredden i faget er stor, og det ble vist et godt spekter av hva som skjer i landskapsarkitekturen i verden anno 2005.
Ny gullmedalje
Årets kongress ble avsluttet med at det ble delt ut en «Sir Geoffrey Jellicoe Gold Medal» for første gang. Dette er en ærespris til en landskapsarkitekt hvor en oppnevnt jury kunne dele ut prisen for første gang i år. Prisen skal deles ut hvert fjerde år. Gullmedaljen gikk til Peter Walker fra USA for hans 40-årige engasjement som landskapsarkitekt med fokus på design, undervisning og forfatterskap og bygde prosjekter.
Neste års kongress og årsmøte blir avholdt i Minneapolis i USA 6.–10. oktober 2006.
Søk på nettet for mer informasjon om IFLA og IFLAs arbeid: iflaonline.org og iflajournal.org eller sentralregionens egen webside: ifla.net
World council
På world council legges retningslinjene for styrets arbeid det neste året. Styrets årsmelding vitnet om svært stor aktivitet og gode resultater. For handlingsprogrammet for det neste året ble det lagt frem et svært ambisiøst program. Det har vært en tendens at delegatene har arbeidet lite og styret har gjort store deler av komitéarbeidet og representasjonen. De siste to årene har det vært understreket at det skal satses på en mer aktiv forening som skal synliggjøre seg selv ved å aktivisere medlemmene. Styret ønsker seg nå en mye større grad av «bottom up»-aktivitet.
Foreningen har blitt tydeligere overfor samarbeidende organisasjoner, som medfører etterspørsel og større faglig tyngde internasjonalt. Dette ser ut til å bære frukter, fordi styrets engasjement og tilstedeværelse har vært stor. En CD med «alt du bør vite om IFLA» er produsert, og ble overlevert til de enkelte delegatene. Nye komiteer for utdanning, internasjonal godkjenning av yrkestittel, global status for landskapsarkitektprofesjonen, tryggere og mer bærekraftige byer, sponsorarbeid og en egen Afrikakomité, har akkurat startet sitt arbeid, eller blir etablert i det kommende året. Styret oppfordret delegatene til å engasjere seg og sine foreninger. Jeg tar gjerne imot frivillige som kunne tenke seg å engasjere seg i internasjonalt arbeid.
Nye medlemmer
IFLA består i dag av over 70 medlemsland, hvor også enkeltmedlemmer fra land som ikke har egne foreninger, kan søke medlemskap. Serbia og Montenegro, Uruguay og Kina ble tatt opp som nye medlemsland i 2005. I år ble det tatt opp enkeltmedlemmer fra Kypros og Bhutan.
Landskapsarkitekten fra Bhutan holdt en personlig takketale til IFLA hvor han fortalte med stor innlevelse hvilke utfordringer et fjell-land med 600 000 innbyggere har, og hvilke store og viktige oppgaver landskapsarkitekten står overfor. Det forventes at 50 prosent av landets befolkning vil bo i by i 2020, mot 25 prosent i 2005. Kontrasten til Kinas medlemsmasse, med sine 15 000 landskapsarkitekter, er enorm. Skal man regne antall landskapsarkitekter pr. innbygger, ligger fortsatt Island på toppen av verdensstatistikken. Medlemsmassen blir stadig større, så det er ingen grunn til å føle seg alene på en utpost i distrikts-Norge!
IFLA – EFLA
Den andre viktige og vanskelige saken som var gjenstand for lange diskusjoner, er gjengangeren om forholdet mellom EFLA (den europeiske landskapsarkitektforeningen) og IFLA. NLA har engasjert seg sterkt i saken og vært pådriver for å få et samlet Norden til å arbeide for en sammenslåing. Nå må vi få det til, og ikke bare prate om at det skal gjøres. EFLAs president, Theresa Andresen, var med på diskusjonene og bidro positivt til å komme nærmere en felles fremtid. Med et flertall på 30 stemmer mot 2 (6 blanke), ble det vedtatt at organisasjonene skal arbeide for felles mål under samme paraply: felles konferanser, samlokalisere kontorlokale og klargjøre hva som skal være en best fungerende regioninndeling for IFLA med landskapsarkitekter fra EU/EØS-land som en drivkraft.
Verdenskongressen
Årsmøtet holdt hus i den botaniske hagen i Edinburgh, som er en svært vakker, velpleid, innholdsrik og spennende park etablert allerede i 1670. Siden arrangementet var rett i forkant av det viktige G8-møtet, var «hele byen» snudd på hodet i forhold til vakthold allerede en uke før G8-møtet. Som en motsats til det historiske suset som Edinburgh representerer, ble kongressen arrangert på Harriot-Watts-universitetet utenfor Edinburgh fra tidlig 70-tall. Fordelen med å samle folk på en campus er: gode forelesningsfasiliteter, billig overnatting og at alle folk er samlet på ett sted. Men kveldsarrangementer var stor mangelvare, noe jeg mener er beklagelig da kongresser bør skape rammer for at mennesker kan møtes både i faglige og sosiale lag. Tittelen på årets kongress var: «Landscape leading the way». Her hadde nok arrangementskomiteen ikke sortert godt nok i strømmen av foredrag, slik at sammensetningen av foredrag kunne virke nokså tilfeldig. Men bredden i faget er stor, og det ble vist et godt spekter av hva som skjer i landskapsarkitekturen i verden anno 2005.
Ny gullmedalje
Årets kongress ble avsluttet med at det ble delt ut en «Sir Geoffrey Jellicoe Gold Medal» for første gang. Dette er en ærespris til en landskapsarkitekt hvor en oppnevnt jury kunne dele ut prisen for første gang i år. Prisen skal deles ut hvert fjerde år. Gullmedaljen gikk til Peter Walker fra USA for hans 40-årige engasjement som landskapsarkitekt med fokus på design, undervisning og forfatterskap og bygde prosjekter.
Neste års kongress og årsmøte blir avholdt i Minneapolis i USA 6.–10. oktober 2006.
Søk på nettet for mer informasjon om IFLA og IFLAs arbeid: iflaonline.org og iflajournal.org eller sentralregionens egen webside: ifla.net
Fra utsiden av parlamentsbygningen.
Skottlands nye parlamentsbygg har en høy grad av detaljering, rik og vakker materialbruk ute som inne, og er absolutt verdt å avlegge et besøk. Arkitekt: Enric Miralles.
Fra botanisk hage, med IFLAs tre verdensregioner representert: Fra venstre: Tom Papandrew fra USA, Jenny B. Osuldsen, NLA, og Karma Wangchuk fra Bhutan. Foto: Hames Hyater.