Nyheter

- «Idyll» er et skjellsord blant arkitekter

Arkitekt Catharina Sternudd har nylig tatt doktorgraden ved Lunds universitet på en sammenlikning av arkitekters og allminnelige menneskers smaksdommer. Hvorfor ser arkitekter ned på bosteder av den type folk ønsker seg?






De modernistiske og funksjonalistiske idealer har lenge dominert blant byplanleggere og arkitekter. På 1980- og 1990-tallet ble postmodernistiske stileksperimenter tillatt. I dag er det nyfunkis det går i, «en slags nedtonad modernism».

Studier viser imidlertid «att modernismens stramhet och enhetlighet generellt gillas av arkitekter men vanligen ogillas av lekmän», fastslår Sterneudd i en pressemelding fra Lunds universitet.

Da private byggherrer bestemte seg for å oppføre en hel bydel i Jakriborg i Hjärup utenfor Lund i gammel hansastil, ble det «ett himla liv». Mange arkitekter ble provosert av planene.

«Det som är tabu i arkitekternas ögon är efterapningarna av gammal stil,» forklarer Sternudd. «Längtan efter det som är gammaldags ses nästan som osunt. Man misstänkliggör människors smak och tolkar in en världsfrånvänd nostalgisk längtan efter en svunnen tid. Autentiska gamla byggnader älskas dock av arkitekterna like mycket som av alla andra.»

Det er ikke tilfeldig hva arkitektene oppfatter som de riktige dommer: «Inskolningen i den modernistiska smaken sker på arkitekturbildningar över hela världen. Här lär sig blivande arkitekter vad som är vackert och vilka berömda arkitekter som är värda att efterlikna. Det är närmast en dogm att nye byggnader ska spegla sin egen tid eller vara nyskapande. Studenterna lär sig att bara experter begriper vad som är bra arkitektur.»

Problemet er at arkitekter utformer rammer for menneskers hverdagsliv, miljøer hvor de skal kjenne «jag är hemma, vad härligt, så fint här är!». For arkitekter er «idyll» et skjellsord, men når mennesker trives med idyll, hvorfor skal de så ikke få det? Arkitekter står her overfor et etisk dilemma, ifølge Sternudd.

Hun mener ikke at alle hus skal bygges i tradisjonell stil, men hun etterlyser større variasjon og flere personlige uttrykk blant arkitektene. «Gammaldags och nyskapande sida vid sida, varför inte?» Er det alltid galt å bygge variert, i liten skala, intimt og kanskje i gammel stil?

Den nyslåtte doktor vil bygge bro over vollgraven mellom arkitektyrkets «homogent modernistiska smaknorm» og «det slags byggande som människor i sin allmänhet föredrar».