Nyheter
Ideologier og moral
Ingvar Mikkelsen slutter sitt innlegg i Arkitektnytt 2/05 med at vi nok har lest Hochmans bok om Mies van der Rohe på vidt forskjellige måter.
1. mars 2005
Ja, det skal være sikkert. Slik jeg ser det, må Mikkelsen ha lest boken slik fanden leser bibelen. Jeg mener at Mikkelsen er på farlige veier, han bagatelliserer Mies’ ønske om å samarbeide med nazistene. For boken dokumenterer nettopp hans anstrengelser for å komme i en slik posisjon. At nazistene og Hitler ikke ville ha noe med hans arkitektur å gjøre, bedrer jo ikke saken, slik Mikkelsen forsøker å fremstille det.
For eksempel: Mies ønsket å gi et forslag til en tekstilutstilling. Han ble bedt om å møte Berlins ordfører og trodde dette ville gi en avklaring. Men ordføreren kastet ikke bort tid: «Herr Professor, let us come quickly to the point. As you know, Reichminister Göring has now become the protector of the Textile Exhibition and he finds your participation offensive.»
Mies hadde ikke forutsett dette: «Herr Chairman, I am sorry to hear that, I have brought plans with me. Please look them over. There is nothing political about the exhibition. There is nothing to which herr Reichminister Göring could possibly object…» Ordføreren svarer: «That will not be necessary, Herr Professor. We are not interested in seeing them.» Hvorpå Mies svarer: «What exactly do you want? I’ll be happy to do whatever you want.»
At Mies underskrev en tillitserklæring for Hitler kommer Mikkelsen ikke unna, men han peker imidlertid på at dagen etter stemte millioner av tyskere for Hitler som president – som om man på denne bakgrunn skal forstå Mies’ handling.
Jeg har undret meg over Mikkelsens ensidige forsvar for Mies og har vel kommet til at Mikkelsen, etter sine insinuasjoner, er mannen som ikke kan ta feil.
Jeg har heldigvis viktigere ting å drive med enn denne type skyggeboksing, så jeg gir Mikkelsen det siste ord, for han er nok den som passer på nettopp det, uansett.
For eksempel: Mies ønsket å gi et forslag til en tekstilutstilling. Han ble bedt om å møte Berlins ordfører og trodde dette ville gi en avklaring. Men ordføreren kastet ikke bort tid: «Herr Professor, let us come quickly to the point. As you know, Reichminister Göring has now become the protector of the Textile Exhibition and he finds your participation offensive.»
Mies hadde ikke forutsett dette: «Herr Chairman, I am sorry to hear that, I have brought plans with me. Please look them over. There is nothing political about the exhibition. There is nothing to which herr Reichminister Göring could possibly object…» Ordføreren svarer: «That will not be necessary, Herr Professor. We are not interested in seeing them.» Hvorpå Mies svarer: «What exactly do you want? I’ll be happy to do whatever you want.»
At Mies underskrev en tillitserklæring for Hitler kommer Mikkelsen ikke unna, men han peker imidlertid på at dagen etter stemte millioner av tyskere for Hitler som president – som om man på denne bakgrunn skal forstå Mies’ handling.
Jeg har undret meg over Mikkelsens ensidige forsvar for Mies og har vel kommet til at Mikkelsen, etter sine insinuasjoner, er mannen som ikke kan ta feil.
Jeg har heldigvis viktigere ting å drive med enn denne type skyggeboksing, så jeg gir Mikkelsen det siste ord, for han er nok den som passer på nettopp det, uansett.