Nyheter
Ideologier og moral - for aller siste gang
Jeg håper jeg tar feil, men jeg sitter igjen med en følelse av at den «føljetong» jeg innledet ved artikkelen om «Funksjonalismen og demokratiet» i Arkitektnytt 12/04 for all del skal avsluttes med at Ingar Mikkelsen får siste ord. Og ikke bare det, men ord som «farlig bombastiske», «utrolig forenklende», «lettvint» osv. vil sitte igjen som inntrykk.
15. februar 2005
Mitt svar i 18/04 gir «litt substans» på tross av at det ga dekning for hver kilde. Det hadde jeg for så vidt kunnet svelge, men så forlanger han å vite når og hvor jeg hørte Frank Lloyd Wright, som om jeg heller ikke står til troende. At han ovenikjøpet forteller meg hva som var poenget i foredraget, er jeg jo selvfølgelig bare takknemlig for. Det er meg ubegripelig med et behov for å ta mannen istedenfor ballen i en debatt hvor «Spørsmålstillinger fremdeles er uklare, men til dels vidåpne og interessante». Det er vel ment positivt, men er en setning jeg har vansker med å forstå hva betyr.
Samtidig spilles ballen over sidelinjen. Vi dynges ned med informasjon som dels er helt perifer og dels selektiv, samtidig som den i all sin angivelige grundighet utelater helt vesentlige momenter:
For eksempel: Corbus dro ikke bare rett hjem til Paris for å male etter at hans planer i Algiers ble refusert, og ikke bare av borgermesteren, men av det lokale byråd. Han prøvde å få Vichy-regjeringen til å omstøte vedtaket. Som jeg skrev.
Når det gjelder Mies og boken «Architects of Fortune» er det verre. Å sitte igjen med Mikkelsens påstand om at «boken som helhet fullstendig er åpen for leserens vurderinger» er selvsagt. Det er enhver bok i ett fritt land. At forfatteren Elaine S. Hochmann, etter en overveldende dokumentasjon, har gjort seg opp sin mening om lykkejegeren Mies van Rohe, er like klart. Mikkelsen misleder Arkitektnytts lesere til å tro at Bengt Knutsens og mine innlegg ikke står til troende, men kan karakteriseres som Mikkelsen tidligere har gjort.
Vi har hatt dekning for hvert ord som er skrevet, men det skal innrømmes at Mikkelsens innlegg til dels har vært en fordypning ved at de trekker frem bakgrunnstoff. Men forutbestemt holdning blender ham.
Uheldigvis en uheldig assosiasjon, men siden Mikkelsens innlegg gir anledning til å si at hans karakteristikker av meg går på æren løs, har jeg lyst til å bruke den:
Jeg kjente en gang en forarget skapsprenger. Han ble dømt for 22 brekk, men hadde faen ikke gjort mer enn 21. I det 22. hadde purken planta bevis.
En ytterst uheldig assosiasjon, forstår ikke hvorfor jeg fikk den.
Samtidig spilles ballen over sidelinjen. Vi dynges ned med informasjon som dels er helt perifer og dels selektiv, samtidig som den i all sin angivelige grundighet utelater helt vesentlige momenter:
For eksempel: Corbus dro ikke bare rett hjem til Paris for å male etter at hans planer i Algiers ble refusert, og ikke bare av borgermesteren, men av det lokale byråd. Han prøvde å få Vichy-regjeringen til å omstøte vedtaket. Som jeg skrev.
Når det gjelder Mies og boken «Architects of Fortune» er det verre. Å sitte igjen med Mikkelsens påstand om at «boken som helhet fullstendig er åpen for leserens vurderinger» er selvsagt. Det er enhver bok i ett fritt land. At forfatteren Elaine S. Hochmann, etter en overveldende dokumentasjon, har gjort seg opp sin mening om lykkejegeren Mies van Rohe, er like klart. Mikkelsen misleder Arkitektnytts lesere til å tro at Bengt Knutsens og mine innlegg ikke står til troende, men kan karakteriseres som Mikkelsen tidligere har gjort.
Vi har hatt dekning for hvert ord som er skrevet, men det skal innrømmes at Mikkelsens innlegg til dels har vært en fordypning ved at de trekker frem bakgrunnstoff. Men forutbestemt holdning blender ham.
Uheldigvis en uheldig assosiasjon, men siden Mikkelsens innlegg gir anledning til å si at hans karakteristikker av meg går på æren løs, har jeg lyst til å bruke den:
Jeg kjente en gang en forarget skapsprenger. Han ble dømt for 22 brekk, men hadde faen ikke gjort mer enn 21. I det 22. hadde purken planta bevis.
En ytterst uheldig assosiasjon, forstår ikke hvorfor jeg fikk den.