Arkitektnytt

Iacob ble ferdig med sin utdanning ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, linjen for møbel- og innredningsarkitektur, i 1969. Den første tiden var han ansatt hos interiørarkitektene Skjæveland og Barstad, men etablerte ganske raskt sin egen praksis, som han drev frem til 1984. Han var genuint interessert i båter, og skipsinnredning ble en av hovedoppgavene for kontoret. Høegs rederi var en av oppdragiverne. Frem til 1970-årene var de sosiale forholdene om bord problematiske, med skarpe sosiale skiller og mye ensomhet – som de romlige forholdene forsterket. Iacob deltok i et prosjekt med Arbeidspsykologisk Institutt og en del rederier for å se om noe kunne gjøres. Det ble gjennomført en rekke fysisk/organisatoriske forandringer for å legge til rette for trivsel og kontakt besetningsmedlemmene imellom. Det ble innredet felles spisesal og felles salong, toppoffiserer skulle ha kontorer på fellesdekket og være tilgjengelige for alle, det ble lagt vekt på god utforming av «spontane» møtesteder som trapper og heiser. Alle skulle få sin egen lugar med sovealkove, toalett og dusj. Erfaringene fra de første etterkrigsårene kom til nytte; det ble lagt mye omsorg i valg av møbler, tekstiler, belysning og billedkunst. Mye av interiørarkitektenes arbeid ble standard for innredning av norske skip utover i 1970-årene.

Perioden 1978-80 var Iacob formann i NIL, som da het Norske interiørarkitekters landsforening. Han var en god leder, flink til å lytte og gikk ikke av veien for å gi seg i kast med de mange utfordringer som organisasjonen hadde. Vi kan nevne bedring av møbeldesignernes arbeids- og kontraktsforhold, økt bruk av interiørarkitekter i offentlige bygg og adgang til å søke om statlige stipend.

I 1984 begynte Iacob i NSB og tok dermed over stillingen som designsjef som Odd Thorsen hadde etablert i 1970-årene. NSB hadde på denne tiden fokus på design og produktutvikling og var den første store statsbedrift som arbeidet etter prinsippet om enhetlig designutvikling. Iacobs internasjonale kontakter var viktige når designprogrammet skulle videre­utvikles. Designsjefen i de Danske Statsbaner Jens Nielsen ga inspirasjon til dette arbeidet, og Iacobs personlige kontakt med ham var viktig for designavdelingen i NSB. Under Iacobs tid ble avdelingen styrket ved at grafisk design, produktutvikling av tog og utvikling av stasjonene ble egne fagområder. Det ble utviklet nytt togmateriell, stasjonsutstyr og uniformer. Nye mellomdistansetog og sovevogner var to av de viktigste prosjektene. En ny kongevogn ble innredet i 1994.
Takket være Iacob fikk NSB også sitt eget profilprogram under OL 1994.

Iacob var tydelig i sin rolle som designleder; han hadde en naturlig autoritet og forsto betydningen av en helhetlig designutvikling – ikke bare som profileringsverktøy, men også som grunnlag for informasjon og service til publikum. Savnet av denne tankegangen er stort når vi ser dagens triste designutvikling innen den norske jernbanen. Iacob var lett å kommunisere med og slo raskt over i en uformell tone, dersom noe var vanskelig. Å lede designprosesser krever respekt både for bestillerens behov og designerens rolle. Hans ledelse i NSB bygget på dette verdigrunnlaget og i tillegg på faglig dyktighet.

I 2001 begynte Iacob i Norsk Form, hvor han ble fagdirektør i design. Norsk Form fikk nyte godt av hans kunnskap, lange erfaring og leder­egenskaper. Han ga sine medarbeidere tillit og frihet, og var det noe som ikke gikk bra, tok han støyten. I en tid med rask informasjonsflyt holdt han litt igjen. Han lot seg ikke distrahere av kravet på raske svar. Han ville tenke grundig gjennom sakene, før han tok en beslutning.

I høst kom mailene til Iacob som medlem av NIL i retur, med beskjed om at han var sykemeldt. Vi gledet oss til at han skulle komme tilbake. Slik ble det ikke. Savnet av en god venn og en god kollega er stort.