Arkitektnytt

Arkitekturakademiets seminar «I hytt og vær» ga hjelp til å sette utviklingen i perspektiv, og i løpet av en lang dag på Gudbrandsgard hotell tegnet ti foredragsholdere et helhetlig bilde. Kurset spente bredt både i innlegg og blant deltakerne. I salen satt planleggere, arkitekter og landskapsarkitekter fra både privat og offentlig sektor, i tillegg til politikere og utbyggere. Rett utenfor hotellet kunne vi se hva dette handler om; Kvitfjell er et av områdene i Gudbrandsdalen hvor det bygges flest nye fritidsboliger i dag.

Intensjonen med seminaret var å skape en forståelse for hva som skjer innen hytteutbyggingen. Det ble gjort ved hjelp av en veksling mellom generelle problemstillinger og gode konkrete eksempler. Det ble også tilrettelagt for debatt flere ganger i løpet av dagen. Målet var å finne frem til en klar hyttepolitikk som kan bevare både natur- og fritidsinteressene. Selv om denne klare politikken kanskje ikke ble spikret på Kvitfjell 5. juni, fikk vi et godt grunnlag for å være med i den videre diskusjonen.


Nasjonal og lokal hyttepolitikk
Fra statlig side finnes det allerede anslag til en hyttepolitikk. Bjørn Casper Horgen fra Miljøverndepartementet fortalte om både virkemidler og retningslinjer og arbeidet med å formidle disse til kommunene. Det er et ønske om å styrke næringsgrunnlaget i fjellkommunene, og her spiller utvikling av turisme og reiseliv en sentral rolle. Økonomisk støtte til planlegging for næringsliv har vært et viktig virkemiddel for å stimulere til utbygging av fritidsboliger. Samtidig gis det retningslinjer for hvordan denne utviklingen bør foregå. Både i veilederen Planlegging av fritidsbebyggelse og St.melding nr. 26 (Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand) gjøres det rede for overordnede mål. Blant annet sies det der at fritidsbebyggelsen skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap og miljø. Spesielt sårbare land­skapstyper som snaufjell og leveområder for villrein må bevares. Utfordringen for Miljøverndepartementet og fylkene er å få kommunene til å gjøre retningslinjene om til praksis. Kommuneplanene er for dem det viktigste verktøyet, men mange steder brukes ikke mulighetene som finnes. Man kan for eksempel kreve at grunneiere organiserer seg, eller skjerpe krav til enkle konsekvensutredninger. På reguleringsplannivå kan og bør kommunene styre andre ting enn takform og vindustyper. Utforming av hyttene i forhold til tomt og områdets kvaliteter betyr mye mer for det endelige resultatet. Horgen hevdet at innsatsen for å utforme en reguleringsplan for fritidsbebyggelse er relativt liten i forhold til verdiskapningen som følger av planen. Kommunen bør derfor sette større krav til utbygger, for eksempel ved å etterspørre visualisering av utbyggingen.

Turisme og lønnsomhet
Når kommunene skal utvikle sin lokale politikk, er det ikke bare nasjonale retningslinjer som kan hjelpe. Også private aktører gir råd. Ove Gjesdal fra MIMIR er opptatt av at opplevelsene skal være markedstilpassete, og at utbyggingen skal tilpasses ønsket målgruppe. Med forbilder fra kjente reisemål i utlandet oppfordres norske kommuner til å binde sammen sine opplevelseskvaliteter og utvikle masterplaner for næringslivsutvikling. Attraksjonene man ønsker å selge, får styre utviklingen. Denne måten å planlegge utvikling på ble debattert i løpet av dagen; hva skal få legge føringer for utviklingen, en masterplan for en sektor eller en helhetlig plan for hele kommunen?

Landskapsutvikling og tilpasning
Utbygging av nye hyttefelt kan skje på bakgrunn av en masterplan, men den kan også styres av landskapets egne forutsetninger. Landskapsarkitekt Hanne Alnæs (Grønn strek) ga oss to innfallsmåter til hvordan man kan la landskapets kvaliteter gi premisser for utbygging i fjellet. Den første var å utarbeide landskapsanalyser. En klassisk landskapsanalyse består av ulike analysekart. Helningskart vil enkelt vise hvor man ikke bør bygge hytter, og hvor man kan bygge på store tomter eller små tomter. Vegetasjonskart forteller mye om kvaliteten på stedet; for eksempel vil det i områder med lav vegetasjon være værhardt. Andre kart kan vise utsiktspunkt, siluetter, romdannelser og retninger i landskapet. Det er nyttig kunnskap når områder for ny utbygging skal plasseres. Som eksempel trakk Alnæs frem Åseral kommune, som bruker en slik landskapsanalyse for å revidere områder lagt ut til fritidsbebyggelse i sin kommuneplan.

Sirdal kommune har valgt en annen metode: evaluering av eksisterende fritidsbebyggelse. På bakgrunn av evalueringen har kommune og land­skapsarkitekt utarbeidet retningslinjer og en rapport med forbilder som brukes både som vedlegg til kommuneplan og ved oppstart av nye byggesaker. Evalueringen viste at hyttefelt som ble oppfattet som vellykkede, var preget av god terrengtilpasning i tillegg til stedstilpasset og enhetlig fargebruk, materialbruk og byggeskikk. Felt som man opplevde som lite tiltalende, hadde ofte store terrasser som kompenserte for dårlig terrengtilpasning, mange tilbygg og fremmedelementer (garasjer, grillhytter og gjerder) og overdimensjonert infrastruktur (veier og p-plasser). Ved hjelp av eksempler i egen kommune er det lettere å sette krav til ny utbygging. Evalueringsrapporten gir grunnlag for diskusjon, og den er et verktøy for bevisstgjøring av alle parter som er involvert i hyttebygging.

Hyttebygging og samfunnsverdier
Ketil Kiran satte hyttebyggingen inn i et større perspektiv. De første hyttene ble bygget med forbilde i setrene og stølene, og de var små og nøkterne. Det er de ikke lenger. Nå ønsker man maksimalt med sol og utsikt, og det gir makismalt med fasade og eksponering av hytta. Kiran kaller mye av den nye hyttearkitekturen for gravrøveri. Utskjæringer og detaljer hentet fra ulike historiske epoker, dominerer mange hytter. Denne pynten dominerer også den offentlige diskusjonen. Den burde heller handle om det som virkelig betyr noe for kvaliteten på hyttefeltene: terrengtilpasning og rommet mellom hyttene.

Konkrete eksempler
De generelle betraktningene om metode og tilnærming til hytteplanlegging ble satt i perspektiv gjennom presentasjon av gode eksempler på nye prosjekt. Jon Arne Bjerknes viste prosjekter Narud-Stokke-Wiig arkitekter og planleggere AS har arbeidet med, blant annet på Gaustablikk, i Tyin og på Kvitfjell.

Chris Butters (Gaia) presenterte eksempler på miljøvennlig fritidsbebyggelse hentet fra den nye boken Hytter og miljø. Butters viste at miljøvennlig hyttebygging på samme måte som for boliger, handler om kvalitet. Det er ingen grunn til å glemme de gode prinsippene selv om vi planlegger for fritidsbruk. Knut Åsli (Plan og Prosjekt, Lillehammer) fortalte om et lokalt prosjekt fra Gudbrandsdalen, Pellestova i Øyer kommune. Denne fjellstua fra 1945 har gjennomgått mange utbygginger og endringer som godt viste hvordan fjellturistenes behov og ønsker har endret seg.

Hva er byggeskikk for hytter?
Begrepet byggeskikk ble tatt opp flere ganger gjennom dagen. Kim Skaara (Skaara arkitekter) og Henriette Salvesen (div.A arkitekter) rundet av dagen med betraktninger omkring dette. Nye former for hytteliv krever ny arkitektur. Vi har ny teknologi, nye materialer, nye installasjoner og nye behov. Det er også endringer i samfunnet; vi er flere, vi har tyngre infrastruktur og nytt bilde på hva som gir status. Da blir størrelse og tetthet vårt største brudd med byggeskikken, ikke takform og vindushengsling. Skaara og Salvesen ba oss holde fast på enkelhet og nøkternhet som viktige prinsipper, uten at det dermed skal lages kopier. Stikkord er landskapstilpasning, enkle volumsammenstillinger, naturmaterialer og norske fargetradisjoner. Utviklingen av byggeskikken vil være naturlig langsom, men det må også være rom for pilotprosjekter.