I Fuhr og flamme
Utbyggere som krever riving og carte blanche presser politikerne på defensiven: Lokale utfordringer kaster lys på nasjonale tendenser når den historiske Fuhr-eiendommen i Grimstad skal utvikles til boligområde.
For 12 år siden ble det satt i gang en regulering av Fuhr-eiendommen i Grimstad, et stort anlegg som blant annet omfatter en karakteristisk, seks-etasjers bygning kjent som Vinkjelleren. Resultatet ble at en av Sørlandsbyens flotteste bygninger skal rives. Utbygger krever gjennom forslag til detaljregulering for området nærmest frie tøyler i utviklingen av det særpregede og historiske området i den gamle bykjernen.
Dette hevder advokat Stein Ness fra Aksjonsgruppen for bevaring av Vinkjelleren.
Lokal motstand
– Utvikleren Kruse Smith fikk en opsjon av Fuhr Eiendom AS til å utvikle området for boligformål – uten krav til hensyntagen til det kulturhistoriske miljøet eller hvordan bebyggelsen bør se ut, fortsetter Ness.
Han forteller at det i den gamle reguleringen står som vilkår for å rive vinkjelleren at det utarbeides en bebyggelsesplan for området, noe som etter dagens plan- og bygningslov innebærer en ordinær detaljregulering, hvor alle instanser kan ta stilling til utviklingen av området på nytt.
– En ny detaljreguleringsprosess gir selvfølgelig muligheter til å tenke i nye baner og stille nye føringer, for eksempel at vinkjelleren bevares for gjenbruk slik at man får tatt være på områdets særpreg samtidig som det utvikles til nye formål, sier Ness.
Slik han ser det, er det ingen tog som har gått siden reguleringsprosessen er helt i startfasen og ingen endelig bygge-/rivingstillatelse er gitt. Advokaten mener dermed det er fullt mulig å bevare vinkjelleren, stikk i strid med hva oppfatningen i kommunen synes å være. Ness fremholder at dette først og fremst er et spørsmål om vilje.
Utbygger krever carte blanche
– Etter først å ha anmodet om dispensasjon fra plankravet, fremmet Kruse Smith for et par uker siden et detaljreguleringsforslag for den resterende delen av eiendommen med vinkjelleren, der utbygger ber om frie tøyler i form av en «robust» reguleringsplan uten særlige krav til plassering og utforming av bebyggelsen, veier, etc., hevder Ness.
Han mener at utvikleren under henvisning til at finanskrisen spiller på at det er vanskelig å få satt i gang et prosjekt uten tilstrekkelige fleksible rammer, dvs. blottet for reguleringsbestemmelser om kvalitet og hensyn til den historiske bebyggelsen.
– Reguleringsforslaget er så enkelt at det neppe kan kalles en detaljregulering. Resultatet er trolig bruk av prefabrikerte blokkmoduler slik vi ser det i drabantbyene. Kulturminnemyndighetene sitter alt for passive i forhold til dette. Jeg tror Kruse Smith gir blanke i hvordan dette kommer til å er ut. Så lenge de får bygd kjapt og billig, fortsetter Ness.
Han forteller at det er naturlig at kommunene ønsker at det bygges i sentrum, men mener at det å gi grønt lys for løsninger som dette, er ekstremt kortsiktig og at kvalitetene til en by som Grimstad vil forvitre og svekke tiltrekningskraften for fremtidige potensielle brukere av byen, når de enkleste løsningene ukritisk velges.
– Gjør om Vinkjelleren til for eksempel studentboliger. Det trenger byen, og det vil bidra til å befeste Grimstad som universitetsby . Det er ikke teknisk umulig – det er først og fremst viljen det står på, gjentar Ness bestemt.
Vedtak er vedtak
– Jeg setter pris på engasjementet til Ness. Men han er ti år for sent ute.
Slik svarer Grimstad-ordfører Hans Antonsen når han blir konfrontert med Ness’ påstander. Antonsen har sittet siden 2007, og sier at han tilbake på tidlig 2000-tall var en av få som stemte mot riving av Vinkjelleren.
– Men jeg ble nedstemt av et stort flertall. Kulturminnevernet mente det var for vanskelig å rehabilitere huset for annen bruk. Dermed ble det bestemt at bygget kan rives, og det må jeg forholde meg til som ordfører.
Antonsen bekrefter at har kommet en søknad om dispensasjon om å ikke utarbeide detaljregulering for området, og at denne ble avvist av kommunen.
– Så langt jeg vet har Kruse-Smith akseptert at det må en detaljregulering til, og denne er så vidt jeg vet levert inn. Jeg går ut fra at det er dette Ness relaterer til når han snakker om «carte blanche». Men jeg har ikke sett søknaden, og kan ikke uttale meg om den, sier ordføreren.
Prinsipielt enig
Antonsen sier han imidlertid er helt enig med Ness i at det bygges for mye pregløst i norske byer – og at han håper nybygget kan bære i seg minner fra Fuhrs industrielle arv.
– Hva sier denne saken om kommuners makt i forhold til private utbyggere?
– Jeg synes denne saken er et dårlig eksempel. Det er mye større mulighet til innflytelse enn det vi ser i tilfellet Fuhr. Det hadde vært fullt mulig å stille krav den gangen planen ble vedtatt. Nå har imidlertid utbygger har brukt store ressurser på å utvikle et prosjekt innenfor en godkjent regulering, og det er vanskelig å endre kursen på dette tidspunktet.
Antonsen avslutter med å si at han også er prinsipielt enig i enig Ness’ kommentarer om langsiktighet i byutvikling, og at den pågående utviklingen av havneområdet i Grimstad er prov på dette. Han håper imidlertid at også prosessen med Fuhr skal sikre kvalitet og særpreg.
Business as usuall
På oppfordring fra Arkitektnytt svarer utbygger Kruse Smith følgende på Stein Ness’ påstander ved kommunikasjon- og organisasjonsdirektør Erik Dale:
– Kruse Smith utvikler området på vanlig måte i henhold til vedtatt reguleringsplan og øvrige rammebetingelser gitt av Grimstad kommune. Etter vår oppfatning vil utbyggingen gi et betydelig løft for denne delen av Grimstad sentrum.