I arkitekturpolitisk medvind
– Arkitektur er både noe helt konkret og samtidig visjonært, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til Arkitektnytt. – Arkitektur skaper rom rundt våre fellesskap og samfunn.
Tre uker før årsskiftet ga utenriksminsteren et intervju i Dagbladet Søndag under tittelen «Arkitekturministeren». Tidligere på høsten hadde kulturminister Trond Giske plutselig stått fram i det offentlige rom med djerve tanker om arkitekturens samfunnsmessige betydning; det skjedde like etter at han hadde avfeid ideen om en egen arkitekturpolitikk. Under Norwegian Wood-arrangementet i Stavanger uttalte kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa seg positivt om miljøvennlig arkitektur, og sa at hun ville arbeide hardt for saken.
En gledelig overraskelse at statsrådene kjemper om å fronte faget vårt, tenkte vi i Arkitektnytt-redaksjonen. Vi tok derfor kontakt med Utenriksdepartementet, og har i etterkant hatt en givende dialog med Støre. Svarene hans bekrefter at arkitektur er i vinden på sentralt politisk hold, og alt ligger til rette for at Norske arkitekters landsforbund skal nå sitt mål om å utvikle en slagkraftig arkitekturpolitisk agenda.
Økende bevissthet om arkitektur
– I magasinet Søndag ble du utnevnt til landets «arkitekturminister». Hva skyldes denne arkitekturinteresse på et så høyt politisk nivå?
– Kanskje er det litt tilfeldig, for jeg har som utenriksminister hele tiden vært opptatt av forbindelseslinjene mellom kultur og utenrikspolitikk, og av å fremme norsk næringsliv, teknologi og design. Men så skjer det kanskje en økende bevisstgjøring blant oss alle om at omgivelsene rundt oss, det fysiske miljøet, har stor betydning, for velferd, trivsel og kommunikasjon.
– Hvilke eksempler på en slik bevisstgjøring er det du har i tankene?
– Vi ser stadig i media hvordan nye bygg og arkitektursaker får store oppslag og mye oppmerksomhet. Ett eksempel er Turistforeningens hytte ved Preikestolen utenfor Stavanger, tegnet av arkitektkontoret Helen & Hard, som er en del av Norwegian Wood-prosjektet. Et annet er det flotte arkitekturmuseet vi har fått i Oslo. Dessuten har Norge gradvis blitt mer kjent også i utlandet for god byggekunst og design.
– I det nevnte magasinintervjuet hevdet du at norsk arkitektur ikke primært skal tjene andre formål, som for eksempel å vekke turistenes oppmerksomhet eller promotere salget av laks. Kan du utdype denne forsikringen?
– Poenget mitt er at kultur og arkitektur er viktig nok i seg selv. Jeg er ikke tilhenger av å begrunne eller definere arkitektur, musikk eller litteratur som noe som først og fremst kan tjene andre formål. Det er ikke hovedoppgaven for norsk arkitektur å selge norsk fisk, olje og gass, fremme norske utenrikspolitiske synspunkter, eller å øke antallet utenlandske turister i Norge. Men om det så skjer, som ringvirkninger eller bivirkninger, så er jo det naturligvis vel og bra.
Arkitektur som historieforteller
Utenriksministeren mener at nordmenn må være seg bevisst at det kulturelle uttrykket forteller en historie om oss selv og om Norge. Han synes det bør være et mål at vi beretter om det som er nyskapende, interessant og representativt.
– Om folk fra andre land oppdager Norge gjennom norsk arkitektur og kultur, og lar seg begeistre, så har slike kultursatsinger virkninger også til andre samfunnsområder. Hvis en arkitekturutstilling gir et nyansert bilde av Norge, settes et godt fotavtrykk. Vi politikere skal bidra med å formidle den fortellingen.
Støre sier videre at arkitekturen skriver seg inn som en del av vår kultur og kulturelle arv, og legger til at kulturen er basert på mange strømninger der vår nasjonale egenart og erfaring utgjør en viktig side av dette bildet.
– Eksisterer det i dine øyne en særegen norsk byggekunst, et nasjonalt steds- og arkitekturspråk? Hvordan stiller dette seg i sammenheng med internasjonal arkitektur?
– Jeg tror det kan ha utviklet seg en egen norsk eller nordisk byggekunst med blant annet bruk av treverk, stein og andre naturlige materialer, noe vi også ser innen design og kunsthåndverk. Og vi er jo ganske gode på å bygge i bratt terreng.
Samtidig påpeker utenriksministeren overfor Arkitektnytt at norsk byggekunst er påvirket av europeiske strømninger. Vi er ikke isolert fra utviklingstrekk i tiden. Norske arkitekter har ofte tatt deler av utdannelsen sin i Europa, og impulser er brakt med tilbake til Norge.
– Har vår hjemlige arkitektur likevel et særegent preg?
Her resonnerer Støre omkring nøkkelordet stedbunden arkitektur, som han sammenlikner med betegnelsen hjemstavnsdiktning. Han ser at lokal byggeskikk er et tema i norsk arkitekturhistorie; man bygget annerledes på Vestlandet enn på Østlandet og annerledes i nord enn i sør. Faktorer som klima, økonomi og kulturelle impulser har gjennom tidene vært forskjellig i byer som Bergen, Tromsø, Risør og Røros.
– Men jeg synes det er vanskelig å snakke om en særegen moderne norsk byggemåte, eller et eget norsk nasjonalt arkitekturspråk i vår tids globaliserte verden. Det er ikke dermed sagt at norske arkitekter ikke er bevisst på å ta vare på og videreutvikle historiske, tradisjonelle elementer i norsk byggekunst, våre røtter. Dette innovasjonsarbeidet ser man på med interesse også i internasjonale miljøer.
Dialog og arkitektur som språk
Utenriksminister Jonas Gahr Støre nevner ofte viktigheten av dialog; det kan nærmest oppfattes som et slagord. Vi spør derfor om han mener at arkitektur kan bidra til å fremme et internasjonalt fellesskap og kommunikasjon mellom folk og nasjoner.
– Ja, det tror jeg. Gode, funksjonelle omgivelser er avgjørende for trivsel og samarbeid i mange sammenhenger, nasjonalt som internasjonalt. Arkitektur er både noe helt konkret og noe visjonært. Arkitektur kan formidle noe eksistensielt om kreativitet, respekt og gjestfrihet. Møter mellom mennesker, enten det handler om uformelle samtaler eller store offisielle konferanser, blir formet av rommet som brukes. Arkitekturen skaper rammene, de fysiske omgivelser.
Jonas Gahr Støre oppfatter arkitektur i seg selv som et internasjonalt språk – i likhet med musikk.
– Derfor åpner arkitekturen opp for dialog og kommunikasjon mellom ulike nasjonaliteter og kulturer, hevder Støre.
«– Arkitektur skaper rom rundt våre fellesskap og våre samfunn, og kan derfor virke som brobyggere ved å lage nye arenaer der andre kommunikasjonsformer kommer til kort.»
– Hva slags brobygging er det du sikter til her?
– Et bygg får identitet og personlighet av menneskene som fyller det. Ett eksempel er Quislings Villa Grande, som i dag er blitt til HL-senteret – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og en kilde til kunnskap, inspirasjon og håp.
Utenriksministeren trekker også fram et utenlandsk eksempel – kunstmuseet Louvre i Paris:
– Jeg er ofte fascinert av Paris som kombinerer det historiske med det ultramoderne, der en kinesisk arkitekt får slippe til med en glasspyramide midt blant de historiske bygningene som huser Louvre. Byggene skaper nye møteplasser og blir ladet med symboler og budskap.
Bærekraft
Vi trekker fram statsråd Meltveit Kleppas entusiastiske vurdering av den suksessen Norwegian Wood-begivenhetene til NAL I Ecobox og Stavanger kommune oppnådde i opinionen og blant politikere. Vi spør utenriksministeren om i hvilken grad han er opptatt av ressurs- og klimakrisen i sammenheng med utviklingen av en bærekraftig arkitektur.
Støre synes det er positivt å se at bransjen selv, byggenæringen, sier at de vil ta utfordringene alvorlig. Likevel mener han at vi ikke har kommet langt nok på dette feltet her i landet.
– Jeg undres over at nye glassbygg skyter i været; jeg spør meg selv om de er best egnet for å spare energi. Byggenæringen står for en stor del av klimautslippene og må møte utfordringene. Etter mitt syn bør Norge stå langt fremme i å utvikle bærekraftig arkitektur og byer.
De gode initiativer tatt av blant annet NAL I Ecobox og Enova, bør videreutvikles, fortsetter utenriksministeren. Dette gjelder i hovedsak ny bebyggelse. En annen utfordring ligger kanskje særlig i eksisterende hus, som utgjør hoveddelen av bygningsmassen.
– Vi må satse minst like mye på sparing av energi som på utvikling av nye energiformer, understreker Støre.
Utstillinger i det internasjonale rom
Norske ambassadebygg verden over er et fysisk svar på koblingen mellom arkitektur og diplomati. Bygningene fylles ofte av arkitekturutstillinger i samarbeid mellom ambassadene, arkitektene, Nasjonalmuseet og Norsk Form.
I tillegg gir UDs eget fagutvalg for arkitektur og design økonomisk støtte til internasjonal profilering.
– Hvordan har Utenriksdepartementet valgt ut prosjektene til de ulike utstillingene de selv har vært involvert i?
– Utenriksdepartementets oppgave er å legge til rette for at fagmiljøene selv kan utvikle utstillingsprosjekter med potensiale for visning flere steder i utlandet. Samtidig står for eksempel Nasjonalmuseets arkitekturseksjon ansvarlig for de såkalte Contemporary-utstillingene og de biografiske utstillingene over Sverre Fehn, Snøhetta og Kristin Jarmund.
Norsk Form har i de siste to årene i samarbeid med Turistvegprosjektet – Statens Vegvesen produsert og administrert visningen av «Detour – Architecture and Design along 18 National Tourist Routes». Den rommer et stort antall prosjekter, og mange norske arkitektkontorer, ofte nyetablerte, er med.
I tillegg hender det at arkitekter produserer egne utstillinger. Både Jarmund/Vigsnæs Arkitekter og Jensen & Skodvin Arkitektkontor har laget utstillinger over sine egne arbeider, som UD har benyttet på sine utenlandsstasjoner.
– Disse utstillingene er blitt vist i utlandet, ofte i samarbeid med norske ambassader, og det har hendt at man har utviklet dette samarbeidet videre til nye prosjekter eller gjenbruk av utstillingene, forteller Gahr Støre.
– Hvor stor rolle spiller disse arkitekturvisningene?
– Statlig og nasjonal satsing av et visst omfang vekker ofte interesse internasjonalt på de rette visningssteder.
Arkitektur skaper rom rundt våre fellesskap og våre samfunn, og kan derfor virke som brobyggere ved å lage nye arenaer der andre kommunikasjonsformer kommer til kort.
Økte bevilgninger til utstillinger
– Hvordan bør arkitekter gå fram for å styrke seg i det internasjonale rommet?
– Gjennom Utenriksdepartementets reisestøtteordning for arkitektur og design kan arkitekter søke om støtte til reise- og transportutgifter for deltakelse på internasjonale faglige arenaer. Forvaltningen av denne støtteordningen er delegert til og ledes av Norsk Form.
Det er altså et fagutvalg bestående av fagpersoner fra arkitektur- og designfeltet som foretar tildelingene, mens departementet har observatørstatus.
– Det er naturligvis fagmiljøene som må foreta de rette prioriteringene.
– Hva slags prioriteringer blir foretatt?
– I lys av økende interesse de siste årene, både hjemme og ute, har vi valgt å prioritere arkitekturfeltet og økt bevilgningene både til vandreutstillinger, reisestøtteordningen, formidling på nett og i tidsskrifter, forteller statsråden.
– Dessuten har vi økt midlene som går direkte til ambassadene, slik at de får bedre mulighet til å utvikle egne arrangementer på arkitekturområdet sammen med norske fagmiljøer, museer, høyskoler, eller med for eksempel Norsk Form eller Norsk Designråd.
Utenriksministeren forklarer at ett av mange virkemidler er ambassadenes mulighet til å støtte utenlandske arkitektur-, design- eller kulturjournalisters reiser til Norge hvis de har planer om å lage en sak om norsk arkitektur for en avis eller et tidsskrift.
– Ambassadenes jobb er også å bistå med informasjon eller kontakter når det trengs.
På partiprogrammet
Det er en kjensgjerning at NAL ønsker å få arkitektur på alle partiprogram og som et viktig debattema i valgkampen foran stortingsvalget i 2009.
– Vil du jobbe for å integrere arkitektur i Arbeiderpartiets program, og hvordan vil dette bli utformet?
– Jeg vil arbeide for at Arbeiderpartiet fortsatt skal stå i front innen satsing på næring, kultur og omdømme. Dette inkluderer arkitekturfeltet, både i Norge og i utlandet, også i neste stortingsperiode. Og jeg vil aktivt støtte kollega og kulturminister Trond Giske, som virkelig har gitt dette feltet et kraftig løft.
Et ferskt eksempel på en slik arkitektursatsing kan være den norske ambassadens kanselli i Katmandu i Nepal, med duoen Statsbygg og UD som byggherre, tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter. Bygningen presenteres i siste nummer av Arkitektur N (8/08), der arkitekten skriver at utforming av landskap og byggverk skal «være representativ, men nøktern, og samtidig representere Norge på en moderne og kvalitetsbevisst måte».
I en annen artikkel i samme blad, om byggets interiør, blir det fastslått at det er gjennom slike prosjekter «at norske interiørarkitekter og møbeldesignere får synliggjort sin kompetanse».
Eller for å gjenta to av utenriksminister Jonas Gahr Støres stikkord i dette intervjuet: At arkitektur kan fungere som brobygger og oppmuntre til dialog. Disse to begrepene ble særdeles tydelige da Statsbygg og UD den 5. desember i fjor lanserte boken «Representativt – bygninger i norsk utenrikstjeneste». Samarbeidet mellom de to etatene omfatter 132 eiendommer i 57 land, og 15 ambassader er utvalgt i boken. «Representativt» viser at Utenriksdepartementet inngår i det kollektive løftet som bidrar til å skape en arkitekturpolitisk medvind – så vel her hjemme som på den internasjonale arena.
Så det blir spennende å se om norsk arkitekturpolitikk blåser opp til en frisk bris i den kommende valgkampen.
«Jeg undres over at nye glassbygg skyter i været; jeg spør meg selv om de er best egnet for å spare energi.»
