Hybride studieløp på frammarsj
Innenfor EU er de fleste arkitektutdanninger nå strukturert i en bachelor på tre år og en master på to. – Dette får konsekvenser for den norske modellen med et femårig studium. Mange i miljøet er kritiske til at det tradisjonsrike og «samlede» arkitektstudiet er i endring, sier Tore I. Haugen, dekan ved NTNU.
– Åpning for «hybridene» må vurderes grundig, ifølge NAL
– Vi har et vedtak i landsstyret om at vi ønsker å åpne for medlemskap for personer som jobber i tilknytning til arkitektfaget, men som ikke har arkitektutdanning, sier Kjersti Nerseth, president i NAL. Et grunnleggende kriterium for disse personene, vil imidlertid være at de har høgskoleutdanning med tilsvarende grad som arkitektutdanningen gir. Hvorvidt det betyr at NAL skal åpne for personer som har kortere eller lenger utdanning enn- og lavere grad enn master og det femårige løpet, har ikke NAL tatt stilling til på dette tidspunkt.
– Det er en kjempestor diskusjon som krever grundig vurdering. Dette vil vi ta stilling til, men vi er på ingen måte der enda, sier Nerseth. – Den gruppen som først og fremst er aktuelle som «nye» medlemmer – uten tradisjonelt «godkjent» arkitektutdanning er personer med fagbakgrunn fra for eksempel landskapsarkitektur og industridesign, som arbeider på arkitektkontor og kjenner størst faglig tilhørighet sammen med arkitektene. For disse synes vi det er viktig å kunne vurdere opptak som medlemmer i NAL.
– Kan man se for seg en type A- og B-medlemskap, i likhet med måten Sveriges Arkitekter praktiserer dette?
– Sveriges Arkitekter er organisert ganske annerledes enn oss, ettersom de er sammenslått med interiørarkitekt-, landskapsarkitekt- og arbeidstakerorganisasjonene. Sånn sett er det ikke så naturlig for oss å sammenlikne oss i den retningen. Vi har mer til felles med dansk Akademisk Arkitektforening i København, opplyser NALs president.
I forbindelse med NTNUs 100-årsmarkering i Trondheim, og Fakultet for arkitektur og billedkunsts jubileumskonferanse «Arkitektur mellom natur og kultur – arkitektutdanning for det 21. århundre», den 16. september, holdt Haugen, sammen med prodekan Fredrik Shetelig, åpningsinnlegget. Tittelen lød «Arkitekturutdanningen for en globalisert verden – NTNUs perspektiv for de neste 10 og 100 år».
– Innen EU ble en i 1999 enige om den såkalte Bologna-modellen for høyere utdanning, for at en skulle forenkle og effektivisere studenters muligheter til utveksling i andre land. Innføringen av 3+2-modellen i EU har gjort at vi også arbeider med å tilpasse vår egen struktur slik at studentene kan kombinere utdanning mellom landegrenser og innen EU. Det er et mål at innhold og struktur av studieprogrammene skal være sammenliknbare og mer like, forklarer Haugen og viser til at dette også gir fordeler, i form av mindre arbeid med individuell godkjenning av portfolioer og eksamener.
Vil nødig rote til
Samtidig pågår en løpende diskusjon om man risikerer å fire på kvalitetskrav ved å gå bort fra et rent femårig løp. Enkelte arkitektskoler innen EU har valgt å ikke implementere Bologna-modellen, mens statlige myndigheter i noen land har gitt klare føringer om at de offentlige utdanningsinstitusjonene måtte gå over til 3+2-modellen. I våre nærmeste naboland, Sverige, Danmark og Finland, har nå alle arkitektskolene innført denne modellen.
– Innen arkitektmiljøet, både ved skolene og i praksis, er det mange som mener at arkitektstudiet i seg selv bør være på minst fem år før en kan uteksamineres som master i arkitektur, og mange mener også at studiet bør være lengre i kombinasjon med praksisperioder. Samtidig med overgangen til bachelor- og mastermodellen for arkitektutdanning, har det i løpet av de siste årene skjedd en stor vekst med hensyn til utviklingen av toårige masterutdanninger. Spesialutdanninger, påbygningsstudier og studier i kombinasjon med en bachelor. Dette gjelder både innen EU og i Norge, og underbygger igjen et økt behov i samfunnet for spesialisering og spisskompetanse, sier Haugen.
Ved Fakultet for arkitektur og billedkunst har man siden 1999 etablert fem nye toårige masterstudier som en påbygning av en bachelorutdanning, eller som en videre- eller etterutdanning fra en fullført master. Man har også en erfaringsbasert masterutdanning for studenter som kombinerer studium med jobb. Det siste programmet, Master of Science in Sustainable Architecture, ble startet nå i høst. Her kan man ha bakgrunn enten fra ingeniørutdanning eller arkitektutdanning. Inntil fem studenter i arkitektur kan følge dette programmet i fjerde og femte årskurs, og vil da bli Master i arkitektur.
Haugen refererer også blant annet til arkitektutdannelsen ved Chalmers, Gøteborg, der man har innført en treårig bachelor i architectural engineering, for at man så kan velge en toårig påbygning som leder til enten Master of Technology eller Master of Architecture.
– Dette setter oss i en posisjon der vi er nødt til å stille spørsmålet om hvor mye vi selv skal åpne for å integrere og koble det tradisjonelle arkitektstudiet til andre utdanningstilbud, sier Haugen.
Han legger imidlertid til at NTNU nødig ønsker å rote til det femårige løpet som eksisterer i dag.
– Vi har et sterk fokus på utdannings-kvalitet, og er engasjert i å få utviklet et kvalifikasjonsrammeverk for vår arkitektutdanning som beskriver læringsutbytte for studiet. Arkitektstudiet bygger på en modningsprosess over lang tid. De første ett til to årene handler om å tilegne seg basiskompetanse i faget, og først etter tre år vurderer vi grunnutdanningen som klar. Det betyr at vi ikke får plass til alle ønsker om fagspesialiseringer, verken i de første årene eller i de to siste studieårene på masternivå.
En viktig endring som også påvirker arkitektstudiet, påpeker Tore I. Haugen, er at kravene til å være en ansvarlig utførende arkitekt i praksis har økt gjennom endringer i plan- og bygningslovgivningen. På dette området er det behov for et nærmere og bedre samarbeid med arkitektkontorene og bransjeorganisasjonene, for å kunne etablere bedre ordninger for lengre praksisperioder gjennom studiet. En obligatorisk og kvalitetssikret praksisperiode på et halvt år i studiet kan være en vei å gå.
– De globale utfordringene med klimakrise og behov for en bærekraftig utvikling, betyr at det er et stort behov for arkitekter og planleggere som kan være med på å forme våre fysiske omgivelser. Mange av de framtidige oppgavene som skal løses må baseres på et tverrfaglig samarbeid. I arkitektutdanningen vil det være behov for breddeundervisning på én side, og behov for spisskompetanse på den andre. Det er et sterkt påtrykk etter begge deler i arkitekters kompetanse. Det er en utfordring som ikke er helt lett.