Arkitektnytt

Slike virkelighetshistorier finnes det flere av, og de dukker stadig opp i nye varianter.

Byggskader er ikke noe nytt fenomen. Antagelig har fenomenet fulgt menneskene så lenge det har vært bygget hus her på jorden, og da som en viktig del av prøve og feile-metoden. Men fenomenet har forandret karakter og omfang i takt med tiden, teknologiutviklingen og de skiftende trendene. I dag forekommer byggskader i mange former, og omfanget varierer i takt med aktiviteten i byggeindustrien. En del av dette problemområdet er nye offentlige byggverk, tegnet av anerkjente arkitekter. Mange av disse faller under kategorien «god arkitektur» og har som regel blitt til etter en arkitektkonkurranse eller en annen form for utvelgelse. Karakteristisk for byggeprosjektene er at de involverte har ambisjoner om estetiske og teknologiske nyvinninger, eller som det er blitt sagt: «et praktbygg til alles ære». I dag gjennomføres slike prosjekter innenfor stramme tids- og kostnadsrammer, og det hevdes at de nyeste hjelpemidlene innen prosjektstyring, design og produksjon blir brukt til å sikre best mulig kvalitet. Åpningsdatoen er gjerne fastsatt med pressen og prominente personer til stede. Men til tross for dette oppstår byggskader. Etter den lykkelige åpningsseremonien og under det første høstregnet kan det begynne å dryppe vann fra takvinduet. Etterpå oppdages det gjerne flere skavanker, og frem i lyset kommer det kanskje i tillegg informasjon om sprekker i kostnads- og tidsrammer samt omfattende stridigheter mellom involverte parter. Nå er det lite tilbake av æren og lykken, og de som før var venner, har nå bare sure miner.

I slike tilfeller melder det seg flere krevende spørsmål, og arkitekten, som har vært en frontfigur i design- og byggeprosessen og stått for nyvinning, føler seg gjort til skyteskive for kritikken.

PhD-forskningsprosjekt ved NTNU
Undersøkelsen som presenteres i denne artikkel, er en del av et PhD-forskningsprosjekt innen satsingsområdet Metamorfose – Eigendomsutvikling og forvaltning ved NTNU i Trondheim. Temaet for PhD-prosjektet er Arkitektur og designrelaterte byggskader. Formålet er å produsere ny kunnskap om hvordan byggskader blir til i prosjekteringsprosessen og produksjon av nye byggverk. Fokus er rettet mot designprosessen, der de fleste byggskader har sitt opphav, men også mot arkitektens arbeid ettersom han er viktig aktør i diskusjonen av byggverkets kvalitet. Hovedspørsmålet som dette forskningsprosjektet søker svar på, er: Hvordan og hvor i design- og produksjonsprosessen blir byggskaden til?

Metoden som er utviklet til å forske på byggskadens tilblivelse, kalles «Stjernetåkemodellen». Den tar utgangspunkt i at designprosessen er en meget kompleks affære. Den er vanskelig å beskrive og forutsi. Den defineres som et såkalt «soft eller komplekst system», dvs. system eller prosess med mange elementer og stor mengde interrelasjoner. Navnet Stjernetåkemodellen er en metafor, der inspirasjonen er hentet fra en personlig og intuitiv opplevelse av design- og byggeprosessen som et syklisk og komplekst fenomen. I fantasien fremstår prosessen som dynamisk, et spiralbelte av hendelser og relasjoner dem imellom. Prosessens opphav, eller skal vi si dens genese, er dannelsen av de første ideene. Dette beskrives gjerne som prosessens kraftsentrum. Til å greie ut og beskrive den tilbakelagte designprosessen, brukes kvalitative forskningsmetoder. Hensikten er å kartlegge og systematisere hendelsesforløpet tilbake til de omstendigheter der byggskaden ble til. Det velges ut et konkret byggeprosjekt med byggskader. Forskeren finner en fysisk byggskade og forsøker gjennom stedsgranskning, dokumentanalyser og intervjuer av involverte parter å rekonstruere årsakskjedene tilbake i tid, dvs. inn i den «tåkelagte fortiden» der skaden har sitt opphav. Det er forhåpninger om at den nye kunnskapen som blir til i forskningsprosjektet, kan brukes til å rette på kunnskapsmangelen innen dette området. Men også til å utvikle nye metoder til å lære av byggskader.

Hvem har nytte av resultatene?
Formålet med doktorgradsstudiene, som planlegges avsluttet i 2006, er å utvikle ny innsikt og kunnskap om de komplekse årsaksforholdene der designrelaterte byggskader oppstår, og tilrettelegge denne kunnskapen for undervisningen i arkitektur.