Hvilken farge har gresset på din arkitektutdanning?
I forbindelse med mine verv i NAL har jeg fått mulighet til å reise og besøke de tre skolene som utdanner arkitekter i Norge. Jeg har kunnet snakke med studenter i et forsøk på å komme nærmere kjernen, bak skolenes fasader. Jeg tror det har gitt meg noen erfaringer som ikke enkelt er tilgjengelig for alle arkitektstudenter i Norge. Om ikke annet så har det i hvert fall tydeliggjort forholdet til min egen skole i Bergen.
Det finnes tre skoler i Norge, med forskjellig tilnærming til faget. Det må være positivt. En tydelig identitet må være en viktig kvalitet for en skole i et lite land som Norge. Men hvordan kommuniseres og oppfattes disse identitetene blant arkitektstudentene i Norge? Hvor godt kjenner du de skolene som ikke har vært din base i utdanningen? Selv om det foregår utveksling av lærekrefter mellom skolene, er mitt inntrykk at studentene kjenner de andre skolene kun på overflaten. Denne mangelen på kjennskap blir fort en kilde til mytekonstruksjon og mytene kan enkelt oppsummeres.
NTNU: Er ikke de litt mer tekniske arkitekter?
AHO: Er ikke de veldig opptatt av design?
BAS: Er ikke de litt mer kunstneriske?
Hva som faktisk ligger i begrepene teknisk, design og kunstnerisk forblir uklart, men at mytene brukes i en litt ullen rivalisering er ganske klart. Det er lett å bli selvgod i dette myterommet som oppstår når egne erfaringer med «den andre» ikke er så mange. Jeg tror et samarbeid der man anerkjenner forskjellene er mer fruktbart. Det er noe i dette, at man kjenner seg selv i møte med andre.
I høst arrangeres en workshop for arkitektstudenter under MAN MADE – Oslo Arkitekturtriennale 2010. Her er det lagt rammer, med blant annet reisestøtte, som legger til rette for at studenter utenfor Oslo også kan delta. Hvis bare NAL klarer å ta tak i denne workshopen og videreutvikler den til en årlig tradisjon for sine studentmedlemmer, så ville det vært en meget god arena for diskusjon og dialog: «NAL arrangerer sommerleir for landets arkitektstudenter».
Det finnes lignende prosjekter i europeisk sammenheng (EASA) og som arrangør kunne NAL både gjøre seg mer synlig og mer relevant for arkitektstudentene. Jeg tror tettere dialog blant arkitektstudentene i Norge ville tydeliggjort identiteten til skolene, styrket studentenes forhold til både sine skoler og faget, knust en del myter og sikkert også skapt noen nye.