Arkitektnytt

Kanskje startet det med åpningen av Litteraturhuset i Oslo i 2007 – denne oppblomstringen av åpne møter på kveldstid som har fullstendig besnæret den urbane befolkningen her til lands det siste tiåret. Alskens temaer kan stå på agendaen og trekke publikum – men lite appellerer så bredt som møter om byutvikling. Hånd i hånd med en stadig økende oppmerksomhet rundt medvirkning i arkitekturfeltet har aktivitetsnivået skutt i været. Kort fortalt er vi inne i byutviklingens storhetstid.

DE TI BUDENE

Gro Sandkjær Hanssen, Sverre Landmark, Kenneth Dahlgren og Geir Rognlien Elgvin har, ifølge sistnevnte, svart belte i byutviklingsmøter. Nå har disse fire satt sammen ti bud for gode byutviklingsmøter, og de lyder som følger:

1 – Still alltid spørsmålet: Hvorfor i alle dager arrangerer jeg dette? Hva kommer de inviterte til å høre som ikke er sagt før? Om du ikke kommer på noe, så dropp møtet.

2 – Tidsbevissthet: Hvem når jeg – ved å legge møtet på dette tidspunktet? Er det lurt å legge møtet til torsdag kveld, samtidig med alle andre?

3 – Gode omgivelser: Finn et sted eller et lokale med universell utforming, god luft, nok lys, toa- letter, god lyd, og gode presentasjonsmuligheter.

4 – Alltid lokalt: Kjøp helst tjenester til møtet lokalt, som mat og drikke – og fortell historien om det. Det kan være smart med noe å spise hvis møtet er lengre enn 45 minutter.

5 – Gjør det klart hvis du ønsker dialog og til- bakemelding, og sett av nok tid til spørsmål, kommentarer og svar.

6 – Du skal ikke stjele tid. Begynn møtet på annonsert tid, avslutt møtet på annonsert tid. Inviter på en måte som gjør det lett å melde seg på eller av.

7 – Begrens misjoneringen av det glade budskap: Oppdater med endringer underveis, mas må kun skje til dem som liker deg, massivt mas i alle kanaler er masete.

8 – Tenk inspirasjon. Uansett hva møtet dreier seg om, så må du inspirere. Og innlederne må inspirere, eller få opp viktige diskusjoner. La alle som skal inspirere få muligheten til å forberede seg.

9 – Djevelen er i detaljene: Aldri mer lunka drikke i plastglass, husk å lufte i pauser, pass på at det er rent på do, unngå matsvinn når møtet er over og ha alltid en opplevelse fra møtet som folk husker i grava.

10 – Vi skal etterlate oss en by som er litt bedre enn den vi overtok. Deler du ikke denne visjonen kan det være det samme.

LOKAL BRUS OG LANGREIST LEFSE

– Jeg har vært på mange kjedelige møter, sier Geir Rognlien Elgvin. Han er prosjektdirektør i Grape Architects, og er initiativtager til de ti møtebudene.

– Vi som har skrevet dem arrangerer mange møter selv, men går også på mange møter arrangert av andre. Jeg deltar på tre møter i uka, i snitt. Også er det jo helt stopp rundt jul og sommer, så kanskje 120 møter i året, regner Elgvin høyt.

Da er det kanskje også naturlig at det utmerker seg noen fellestrekk ved slike møter – både gode og dårlige. Nå håper Elgvin at noen av de dårligste vanene kan bli faset ut.

– Det er for eksempel et paradoks at vi bruker så mye tid på å diskutere bærekraft og nabolagsutvikling, men nesten aldri får servert lokal mat eller drikke. Oslo rådhus, for eksempel, de kjøper bare brus produsert i Bergen eller Nittedal. Alle andre steder enn fra Oslo – og de kjøper mye brus! Det blir litt sånn «gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør» over det hele, når du arrangerer møte om dyrking av mat på tak og serverer langreist lefse i plast, sier han.

MÅ KUNNGJØRES BEDRE

Det er også viktig å legge inn en innsats i forberedelsene, mener de fire byutviklingsentusiastene. Gode ideer kan veltes av dårlig planlegging og gjennomføring.

– Det må være enkelt å melde seg av og på, og uten å få masse e-post fra Klarna etterpå om at du har kjøpt et møte til null kroner, sier Elgvin.

– Kan det bli for mange møter?

– Nei! Jeg elsker jo møter om byutvikling. Alle de diskusjonene som skapes, er en stor styrke demokratisk, men de slår hverandre litt i hjel når alle legger møtene til torsdag kl. 18. Det kan være dødsbra møter, men det hjelper lite når de avholdes samtidig som en verdenskjent arkitekt snakker i OAF. Jeg har også vært på kjempeviktige møter med invitasjon tre dager før, fordi jeg ikke var venn med den som inviterte på Facebook, sier Elgvin.

– Men i hvor stor grad er det de samme folkene som dukker opp igjen og igjen?

– Det varierer veldig og er også avhengig av god planlegging. Jeg var på et møte på Grønland om nabolaget i Urtegata, og så har ikke arrangøren fått med seg at halvparten av de som kom, var muslimer. Da sola gikk ned, gikk de for å spise. Men flere burde komme på møtene, og måtene å gjøre det på er å kunngjøre dem bedre. De som er flinke på det, får til et sammensatt publikum, sier han.

LÅSTE DØRER I VESTRE AKER

Elgvin mener det er en dårlig idé å neglisjere publikums basale behov.

– Jeg var på et møte hvor åtte arkitekter la frem mulighetsstudier – i tre timer uten vann, kaffe eller pause. Stakkars Niels Torp arkitekter som viste studie nummer åtte, publikum var rett og slett utslitt. Mange slike lange møter kunne du kuttet ned til én time og likevel fått med 90 prosent av innholdet. Det blir litt som boka til Sindre Finnes – var dette egentlig nødvendig?

Og hvis du skulle finne på å gå på folkemøte i bydel Vestre Aker, møter som arrangeres i de tidligere lokalene til Forsvarets overkommando, så bør du komme presis.

– Hvis ikke kommer du deg ikke inn, da er døra låst. Det gjør det veldig vanskelig å komme inn til møter i bydel Vestre Aker.

Heldigvis er det også møter som Elgvin kan se tilbake på med glede.

– Jeg var på et folkemøte om utviklingen av Thune som Oslo House og OMA arrangerte i juni. Der brukte de midlertidige lokaler, som hadde god luft og lyd, det ble servert lokal og god mat, det var korte og konsise innledere og nok spørsmål fra salen. Det er ofte en god idé å komprimere møtene og heller ha tid til mer spørsmål og svar, sier han.

SKAL GJØRE INNTRYKK

Gro Sandkjær Hanssen er statsviter og forsker på medvirkning og byutvikling ved OsloMet, og en av de fire hjernene bak budene.

– Mine forskningskollegaer som jobber med andre temaområder, blir slått av at det på byutviklingsfeltet er en overflod av faglige seminarer og møteplasser. De spør om dette er en bransje med påfallende god tid og sans for gratis frokoster, i og med at det virker som man kan gå på frokostseminarer hver dag, som glir over i seminarer med gratis lunsj for så å gå videre til kveldsdebatter på kulturhusene. Er det sånn at dette feltet bærer mer preg av å være en faglig underholdningsbransje enn andre, spør hun ut i luften.

Som en som kommer fra sidelinjen, fra forskningen, virker det for Hanssen som at erfarings- og kunnskapsdelingen på dette feltet skjer etter leirbålprinsippet.

– Kunnskapsdelingen skjer her ved å komme sammen og fortelle, visualisere og forklare. Ofte kan vi ikke lese oss til den samme kunnskapen. Derfor blir slike faglige arenaer viktige, men ansvaret desto større. Når man samler folk rundt leirbålet, så skal de sitte igjen med noe. Fortellingen skal gjøre inntrykk. Ikke bare konsolidere det man vet er viktig, men gi et nytt perspektiv. Et nytt blikk på verden. Inspirasjon til å kjempe videre. Motstemmer i en reell faglig debatt, faglig bryning, forklarer hun.

Hanssen mener at et suksesskriterium er at man alltid må ha som mål at noe fester seg.

– For meg som nerd som søker systemskjønnhet, er det tre ting: Nye faglige konsept og begreper som gir gode kategorier å tenke med, visualiseringer som viser sakskompleksiteten på en forståelig måte – og innlevelse. Å bli dypt rørt av å høre utbyggeraktører snakke med genuin innlevelse og stolthet om de sosiale aspektene av prosjektene sine, som Startblokka samfunnshus på Linderudløkka i Oslo, kommer jeg til å ta med meg i grava.