Arkitektnytt

Hvordan ble du valgt som kandidat/motkandidat?

Butenschøn: Jeg ble spurt av flere, også her i huset i forbindelse med det åpne kandidaturet. Jeg sa at jeg var tilgjengelig. Nominasjonskomiteen syntes ikke det var interessant. OAF-styret har senere hatt samtaler, uten meg tilstede. Wiig og Stokke har i etterkant spurt om jeg fortsatt er tilgjengelig og jeg har sagt ja. Valgkomiteen ønsket ikke å offentliggjøre sine kandidater til president og styre før fristen for utsendelse av motkandidatur hadde gått ut. Siste frist var fredag 7. november, og på grunn av dette var det jo vanskelig å få vite hvem som var komiteens kandidat før man kunne komme med motkandidat.

Nerseth: Først og fremst er jeg glad og beæret for kandidaturet. Jeg fikk en telefon for ganske lenge siden om at valgkomiteen hadde innstilt meg til president. Dette oppfatter jeg som en anerkjennelse av lokalforeningenes betydning for NAL. Lokalforeningene er viktige og NAL viser dette gjennom denne nominasjonen. Som tidligere lokalleder opplevde jeg ofte å måtte begrunne betydningen av å være medlem av NAL, fordi man i regionene for eksempel ikke har tilgang til tilbud som biblioteket og mange av de store arrangementene som NAL står bak. Denne nominasjonen håper jeg vil demonstrere at det går an å bli president i vårt forbund selv om man ikke er medlem av OAF.

Hvorfor har man kommet med en motkandidat?

Butenschøn: Mange stusser veldig over denne nominasjonen. Det er første gang man har et kandidatur til president der personen ikke har mulighet til å arbeide sammen med administrasjon. Presidenten har i alle år vært daglig tilgjengelig for administrasjon, presse, departement og byggebransje. Denne endringen er gjort uten noen kjent begrunnelse. Det sittende styret har de siste årene endret arbeidsformen og nedbygget administrasjon i NAL. Den nye ledelsen er uten arkitektfaglig kompetanse. Ønsker man en tydeligere distriktspolitikk gjennom et slikt kandidatur skyter man seg selv i foten. Man må som organisasjon ha slagkraft i samfunnet. Mange stusser også på at dette skjer samtidig som man har spesielt store utfordringer i NAL. Det er nå tiden er inne for en sterk og synlig ledelse. Både når det gjelder arkitekturpolitikk, oppsigelser, jubileum og økonomi. Det er også ganske spesielt at man ennå en gang nominerer presidentkandidat uten leder-, organisasjons- og myndighetserfaring.

Nerseth: Det er jo tydelig uttrykt hva som er grunnen. Jeg har jo også forstått at Peter Butenschøn har veldig lyst til å bli president. Noen mener presidenten må være bosatt i Oslo. Jeg er imidlertid redd for NALs fremtid dersom det argumenteres for at det skal være et Oslo-forbund. Å si at presidenten i NAL må være fra Oslo, er det samme som å si at statsministeren i Norge må komme fra Oslo. Hvis jeg blir president vil jeg være i Oslo så mye som er nødvendig for å gjøre jobben. Jeg har familie og venner i Oslo, og er der mye uansett. Det er mye av jobben som ikke innebærer å løpe rundt, men må gjøres på kontoret. Jeg har selv snakket med Giske – og det er avgjort ikke en avtale du får på femten minutters varsel. Jeg synes dette er uproblematisk og egentlig ikke noe tema – jeg kan uansett være i Oslo på 40 minutter. Intervjuer med pressen tas i mange tilfeller per telefon. Dette ville vært tilfelle uansett om jeg hadde sittet et kvartal unna.

Hva kan du tilby?

Butenschøn: Jeg kan tilby bred erfaring fra arkitekturfaget, både innen prosjektering og planlegging. Jeg har i tillegg undervist, vært skribent, kritiker og ansatt, offentlig, privat og i NAL. Jeg har lang politisk erfaring, og organisasjons- og ledererfaring. Jeg tror jeg vet hva et styre er i forhold til administrasjonens oppgaver.

Nerseth: Jeg mener at jeg har evne til å begeistre og å få mennesker til å arbeide sammen. Skulle jeg vise til et forbilde måtte det være en type som Marit Breivik. Styrken min er å få mange til å gjøre et stykke arbeid for NAL. Det er ikke et mål for meg å hoppe mest mulig selv, men derimot å gjøre NAL tydeligst og synligst mulig.

Hva vil du først og fremst ta tak i som NAL-president?

Butenschøn: 1. Samspillet med administrasjon må bygges opp igjen. Styret har ført en konfrontasjonslinje. NALs styre er avhengig av kompetansen og engasjementet til administrasjonen. Det er selvmotsigende for en kunnskapsorganisasjon å kjøre en konfrontasjonslinje. Man må bygge opp tillit mellom styret og administrasjon. Man må spille administrasjonen gode, hvis jeg skal bruke en kjent trøndersk uttrykk. NAL har dyktige, engasjerte fagfolk i administrasjonen. Det er ille hvis man ikke får tatt i bruk denne kunnskapen. Det har vært en sterk stillstand og handlingslammelse de siste par årene. 2. Bruke landsstyret til å aktivt utforske lokalforeningene som ressurser.

Nerseth: Jeg vil sette meg ned med administrasjonen i NAL og snakke med alle sammen. Gjennom dette vil jeg finne ut hvordan folk gjør sitt arbeid og hvordan organisasjonen fungerer. Jeg er opptatt av at kontakten mellom lokalforeningene, landstyret og administrasjonen fungerer. Dette er en treenighet som er viktig. Dersom en av disse ikke fungerer, vil det være en viktig bestanddel som mangler.

På representantskapsmøtet i fjor, ble styret kritisert for dårlig samarbeid med administrasjonen. Hvordan ønsker du som president å bedre dette samarbeidet?

Butenschøn: Åpne kommunikasjonslinjer mellom administrasjon og styre er viktig. I dag er det en stor avstand. Fagsekretæren har fortalt meg at hun måtte henvende seg til presidenten gjennom e-post til direktøren. Dette er en gammeldags lederstil, helt uegnet for en tett kunnskapsbedrift.

Nerseth: Jeg er en smidig person som er opptatt av at vi samlet skal få til det som er best mulig for at NAL skal bli en sterk og synlig organisasjon. At lokalforeningene ikke er så opplyst om nettopp denne konflikten, er et synlig bevis på at kontakten med lokalforeningene ikke er god nok.

Hvordan ønsker du å ta tak i NALs formålsparagrafer i praksis:
1. Tydeliggjøre arkitektfagets betydning?

Butenschøn: Erkjenne at NAL er en organisasjon for arkitektur mer enn en arkitektorganisasjon. NAL er en faglig organisasjon, ikke en profesjonsorganisasjon. Fremragende arkitekter er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for god arkitektur. Samspill med det politiske miljøet og andre faggrupper må prioriteres høyt.

Nerseth: Dette er NALs ansvar, og vi kan ikke skylde på andre dersom dette ikke kommer frem. Vi har en stor jobb å gjøre i forbindelse med arkitekturpolitikk. Lokalforeningene er viktig for at arkitekturpolitikk skal forankres bredt og lokalt i hver enkelt kommune. Arkitektur må bli tema i hvert partis program. Det er viktig at NAL deltar i den offentlige debatt og at medlemmene våger å diskutere faget og mene noe om arkitektur i det offentlige rom.  På denne måten bidrar vi til innsikt og kunnskap. Folk flest kan ikke mye om arkitektur, og føler seg usikre når temaet kommer opp.  Generelt er ingen glade i å snakke om ting de ikke kan. Vi i BAF har opplevd at politikere blir svømmende i blikket når det kommer til diskusjoner og debatter om arkitektur. Vi må gi politikerne kunnskap om arkitektur slik at de blir komfortable og trygge på temaet.

2. Bidra til et bærekraftig samfunn?

Butenschøn: Dette er en floskel - alle sier det. Det betyr at den faglige profilen skal fremme bærekraftige løsninger. NAL er allerede best i klassen gjennom Ecobox. Det må vi fortsette med!

Nerseth: Vi er inne i en interessant tid, der festen definitivt er over for denne gang. Det er egentlig en situasjon som åpner muligheter - nå er det en bred samfunnsforståelse for at noe må skje. Det er tid for ettertanke. NAL må bruke situasjonen til å samarbeide bredt med andre faggrupper og fremme forskning og kunnskap. Vi har stort behov for å øke faggruppens egen kompetanse. Ecobox sitt arbeid er en viktig kilde til økt kunnskap. Norwegian Wood er også et viktig arrangement, og gir blest utad om temaet bærekraftig arkitektur. Det er samtidig tilgjengelig ved at konkrete prosjekter er oppført, som kan være referanser. Norwegian Wood er et flott arrangement som blir løftet fram i pressen og som bidrar til økt oppmerksomhet.

3. Bedre rammebetingelsene for arkitektur i Norge?

Butenschøn: Samspill med myndigheter og organisasjoner som RIF, EBA og BNL.

Nerseth: God arkitektur forutsetter dyktige arkitekter, byggherrer som etterspør og krever kvalitet, en forvaltning som ser og ivaretar gode prosjekter, og politikere som legger til rette. NAL kan, i tillegg til å arbeide med egen kompetanse, jobbe for at gode byggherrer som vi er avhengig av, får anerkjennelse, samt at byggesaksbehandlingen rustes opp. Man burde vurdere å etablere rådgivningsgrupper i regionene, som bidrar til å styrke forvaltningene. Særlig viktig er dette i kommuner som ikke har tilgang på fagkompetanse. Det offentlige må samtidig gå foran og framskaffe gode referanseprosjekter.

4. Fremme høy kvalitet i utøvelsen av faget?

Butenschøn: Samspill med arkitektskolene. Styrking av etterutdanningstilbudet gjennom samarbeid med Arkitektbedriftene og AFAG. Jeg tror det er store uutnyttede muligheter.

Nerseth: Arkitektene må utøve selvkritikk. Vi trenger en pågående intern faglig diskusjon om arkitektonisk kvalitet, vi må diskutere etikk og vi må diskutere politikk. Som forbund har vi et felles ansvar for arkitektonisk kvalitet for prosjekter som NALs medlemmer står bak.  
Samtidig må vi må bidra til at yngre arkitekter og nye generasjoner får øve seg og kommer til oppdrag, slik at vi bidrar til gode prosjekter i fremtiden. Samtidig må faggruppens kunnskap og kompetanse styrkes gjennom etterutdanning, ikke minst gjelder dette nye krav til bærekraftige prosjekter.

NAL er 100 år i 2011 – hva er dine tanker rundt dette jubileet?

Butenschøn: OAF har sendt et vedtak til landsstyret, men det har visst ikke kommet videre til Representantskapsmøtet. OAF mener at aktiviteter i forbindelse med jubileet både arrangementmessig, faglig, ressursmessig og økonomisk må samordnes nært med Landsstyret og NALs administrasjon. OAF synes at det er naturlig at Jubileumskomiteen arbeider nært i forhold til Landsstyret og ikke blir et parallelt arbeidende organ. OAF synes at Jubileumskomiteen bør svare til Landsstyret og ikke Representantskapet.

Nerseth: Vi har nettopp avholdt et stort 100-årsjubileum i Bergen og erfart at det er en fin sjanse til å få vist oss frem. Byggherreprisen i Bergen har vi laget for å gi anerkjennelse til byggherrene og vise at det er viktig med god arkitektur. I forbindelse med NAL-jubileet kunne jeg ønske at vi startet en kommunal stafett der man konkurrerer om å få frem de beste prosjektene.  NAL-arrangementer vil naturlig nok i stor grad foregå sentralt, men man burde bruke lokalforeningene for alt de er verdt for å spre arrangementene. NAL må vise bredde og få vist frem aktiviteten som vår faggruppe står bak!