Arkitektnytt

Torsdag 14.september var Doga stappfull av tilskuere på «PechaKucha Night Special: Arkitekturens verdi» i regi av Arkitektbedriftene og Doga. Utgangspunktet for kvelden var at Doga nylig ferdigstilte forprosjektet «Den tette byens verdi», der målet var å finne de samfunnsøkonomiske verdiene av byfortetting for å synliggjøre hvordan god arkitektur og byutvikling faktisk bidrar til samfunnsutviklingen- og økonomien. Parallelt har Arkitektbedriftene i Norge (AiN) startet prosjektet «Arkitektur skaper verdi» for å vise eksempler på hvilke kvalitative og kvantitative resultater man kan oppnå når arkitektur og gode prosesser settes i høysetet.

Verdi fra samfunn til individ

Ifølge programmet snakker arkitekter og byutviklere stadig om kvalitet. Men hvilken effekt har egentlig et godt utformet bygg eller byrom, og kan disse verdiene brytes ned i målbare enheter? Denne type spørsmål ble reist av kveldens vertinner, Siri Holmboe Høibo (Doga) og Line Ramstad (AiN). 

– Formålet med prosjektet «Arkitektur skaper verdi» er å vise hvilke reelle verdier vi skaper, sa Ramstad.  – Ikke bare på samfunnsnivå, men på individnivå. Alle har noe å hente på god arkitektur. Også de som skal tjene penger på det. 

– Hva hjelper det å snakke om god arkitektur, om det ikke har noen effekt? spurte Høibo. – Vi ønsker å finne verdien av de tilsynelatende ikke-målbare tingene. 

Dansk forbilde

Og så: Pecha Kucha! Uhøytidelig og hektisk, ølflasker og latter. Nytt bilde hvert tjuende sekund. Seks og et halvt minutt per hode. En Cooper-test for de pratsomme. Først ut er Peter Andreas Sattrup fra Danske Arkitektvirksomheder, som er AiNs søsterorganisasjon. 

Danske Arkitektvirksomheder er allerede i gang med et lignende prosjekt som tjener som et forbilde for «Arkitektur skaper verdi». Sattrups innlegg var dermed et naturlig startpunkt.  Han snakket om at det var en utrolig stigning i interesse for vår felles kultur og at dette blat annet kunne måles på turismen i Aarhus. Han viste også til overraskende markante effekter av arkitektur. I Esbjerg har visstnok arkitektur ført til 27 prosents reduksjon i tvangsinnleggelser. Andre undersøkelser viste at man kunne redusere livsløpskostnader med 56 prosent. Dansk er vanskelig å forstå for mange nordmenn, og på PechaKucha er det viktig å holde tempoet oppe. Det var ikke helt enkelt å få med seg alle poengene her. Interesserte kan gå inn på www.danskeark.dk. 

Verdien av brunsnegler 

Samfunnsøkonom Caroline Wang Gierløff fra Menon Economics presenterte funn og perspektiver fra rapporten «Den tette byens verdi», Gierløff minnet om at det er enormt mange som blir berørt av byutviklingen og at byfortettingsstrategiene dermed er interessante for samfunnsøkonomer. 

De ulike argumentene som gjerne trekkes fram er ifølge Gierløff ofte tungt økonomiske, og lar det kvalitative trumfe det kvalitative. Dermed er det ikke sikkert disse argumentene egentlig berører brukerne. Så når man snakker om kvalitetene som viktige og fine, har de lett for å miste tyngde, mente samfunnsøkonomen. 

– Vi plasserer de fleste virkninger i en pott, som har en viss kroneverdi, sa Gierløff. Men det finnes jo også andre verdier, som for eksempel gode opplevelser og livskvalitet. Vi mener dette kan verdsettes i kroner og øre.

Hun redegjorde videre for at det faktisk finnes et regnestykke som tar utgangspunkt i at et menneske bosatt i Norge har en livskvalitet som tilsvarer 32 millioner kroner, og at man på bakgrunn av dette har kommer fram til det å ha brunsnegler i hagen innebærer en forringelse av livskvalitet som lar seg beregne monetært. 

– Og dersom det er slik at brunsnegler kan verdisettes, burde det være mulig å gjøre det samme med byutvikingstiltak, sa Gierløff, til allmenn forlystelse. 

Hun forklarte at mange debatter dreier seg om ulike verdier atskilt, men at samfunnsøkonomer foretrekker å ikke se på de enkelte verdier hver for seg, men sammen. Hun viste eksempelvis til at både kriminalitet og inntekt øker med fortetting. 

– Om man synliggjør disse virkningene, har man et bedre forhandlingsgrunnlag i møte med for eksempel utbyggere, sa hun. 

Sosial ulikhet

Per Gunnar Røe fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UIO påpekte at arkitekter ikke bare skaper verdi, men at arkitekturen er uttrykk for verdier som allerede eksisterer. 

– Jeg er opptatt av hvordan arkitekturen inngår i verdiskapning, sa Røe. – Arkitekter ønsker ofte å bidra til gode og attraktive leveområder. Men selv om dette er viktig for arkitekter, er sosial ulikhet mindre framme i diskusjonene i dag. 

Røe viste til to tilfeller der sosial boligbygging ikke hadde fungert etter hensikten. Boligområdet Pruitt-Igoe i St. Louis skulle bidra til å løfte trengende ut av fattige strøk i bykjernene over til mer attraktive omgivelser. Etter 20 år var de sosiale forholdene der så dårlige at man valgte å rive hele komplekset. Også Ullevål Hageby i Oslo var opprinnelig rettet mot småkårsfolket, etter modell av Ebenezer Howards Garden Cities. I dag har området en kvadratmeterpris på over 100 000 kroner. 

– Arkitekturens og dens framtidsbilder inngår i disse prosessene, sa Røe. – Det er knyttet til økonomi og hvordan boligene utformes. Arkitekturen uttrykker et program for det sosiale livet. Det unike brukes ofte som argument. Men den «gehlske» tilnærmingen til arkitektur rører ikke ved demografien. Ofte kan den bidra til å forsterke sosiale forskjeller. 

– Må snakke sammen

Øystein Berge i Cowi sa at Perspektivmeldingen fra Finansepartementet tegner mørke skyer på himmelen, og den mørkeste av dem alle er eldrebølgen. Berge framholdt derfor at man derfor må få opp produktiviteten, og at dette henger tett sammen med urbanitet.

– Byene har en langt høyere produktivitet, sa han.
– Dette skyldes tre ting: Det er ikke primærnæringer her, og Oslo har den laveste graden av offentlig sysselsetting. For det andre har folk i byene høyere utdanning. For det tredje er det slik at tetthet i seg selv er bra for produktivitet. 

Det siste poenget forklarte han med at store arbeidsmarkeder gir større mulighet for å finne gode treff mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, samt at læring skjer raskere i større jobbmarkeder, da folk bytter jobb oftere og tar med seg kunnskap fra sin forrige arbeidsplass. I tillegg er det møteplasser i byene.

– Akkurat som her på Doga, proklamerte Berge, før han viste det han selv betegnet som «kveldens døveste slide», med teksten «Vi må snakke sammen».

Prosesser og nybygder

Hallgrim Hjelmbrekke i Multiconsult snakket om prosessene bak arkitekturen. Han har selv undersøkt et trettitalls prosjekter og hvorvidt de har hatt en forventet effekt på bruker etter at de har blitt realisert. Han har funnet at de prosjektene som feiler, gjør det på grunn av mangel på prosjektlederstyring. 

Roar Svenning fra Bygda 2.0 sto kveldens mest ramsalte bidrag, fullpakket med trønderske kraftuttrykk, vittige onelinere («Mat er kommer for å bli!») og utilslørt skryt av egne prosjekter.  Han snakket mest om egne prosjekter og uttalte bekymring for brain drain fra distriktene.

– Det her skal være så tøft at det havner i Wallpaper, sa han. – Og det gjorde det. To ganger!

Nakendans

Aspelin Ramms markedssjef Sverre Landmark var på plass for å fortelle om Vulkans historie og hvordan det er å operere i samsvar med historien. 

– Det viktige med å bygge i byen er å vite at hver gang man bygger noe, ligger det noe gammelt der fra før, sa han. – Man må være klar over de historiske verdiene. Det er feil å si at man skal starte med blanke ark i et prosjekt som Vulkan. 

Han snakket også varmt om Westerdahls og verdien av å ha et signalbygg. 

– Metallarbeiderne på Vulkan fabrikk hadde nok blitt provosert om de hadde hørt at om hundre år senere skulle nakne mennesker danse her mot betaling, sa han, med referanse til Dansens Hus. 

Redusert ventetid

Anita Cecilie Drabløs i DOGA snakket optimistisk om design og viktigheten av å skape en helhetlig opplevelse. Hun viste til konkrete eksempler på dette. Ifølge Drabløs ligger Flytoget på toppen av BIs kundebarometer år etter år. 

Hun snakket også om et prosjekt på Oslo universitetssykehus, der man hadde forsøkt å redusere brystkreftpasienters ventetid på diagnostisering og behandling, ved å se på pasientens møte med sykehuset, i stedet for omvendt. Ifølge Drabløs hadde dette ført til en redusert ventetid på 90%. 

– Gir design en økonomisk verdi? spurte hun seg selv retorisk. – Ja.