Arkitektnytt

Siviløkonom Tore Bjørn-Hansen, styreleder i OBV, ga en kort orientering om Selskabets virksomhet fra starten av og i de senere år frem til i dag, og anbefalte sterkt OBVs tidsskrift St. Hallvard, som kommer ut med fire nummer i året. Han berømmet særlig institusjonens tale- og tegneføre arkitektmedlemmer for fin innsats, og han oppfordret naturlig nok flere fra OAF SENIOR-forsamlingen til å tegne seg som medlemmer.
Oaf-eren Hvoslef-Eide, styremedlem i OBV, foredro så om OBV og sitt eget engasjement i Oslo bys utvikling.
 Innledningsvis viste han noen interessante lister:
 
Først Angrelisten:
• Vi angrer på rivningen av empirekvartalet.
• Vi angrer på rivningen av basarene under Victoria Terrasse.
• Vi angrer på lokket over Akerselva.
• Vi angrer på oppføringen av Postgirobygget.
• Daværende byplansjef angret på Hotel Plaza.
• Daværende byråd for byutvikling angret på Hotell Opera før det forelå en helhetsplan for Bjørvika.

Dernest listen over OBVs seire i vellykkede aksjoner:
• At Grünerløkka ble beholdt og ikke erstattet med «arkitektelitens» lamellblokker fra 50-åra (OBV i Odd Brochmanns styreledertid).
• At departementet stoppet et nær enstemmig bystyre som ville rive Karl Johan-kvartalet og føre opp et gigantisk høyhus over Det Norske Teater.
• Takket være en aksjon fra SAO-studenter og andre ble rivningen av domkirke-basarene stoppet. (SAO = Statens Arkitektskole i Oslo, forløper for AHO)
• Etter store protester fra blant annet OBV stoppet Miljøverndepartementet et nær enstemmig bystyrevedtak om å utvide kaikanten på Filipstad med 150 meter.
• Riksantikvaren og byantikvaren reddet Vestbanebygningene, selv om daværende NAL-president og mange med han gikk inn for rivning, og selv om mange i denne sal fortsatt beklager fredningen. (Men Operaen burde ha ligget her, mener også Hvoslef-Eide fortsatt.)

Og så listen over ting vi kanskje kommer til å angre på:
• Lokaliseringen av den nye hovedflyplassen for Østlandet til Gardermoen fremfor Hobøl. (80 prosent av brukerne bor fortsatt syd for Oslo og 80 prosent av flyene skal fortsatt sydover. Dette skaper gigantiske trafikk- og forurensningsproblemer, fremholdt Hvoslef-Eide.)
• At Selvaagbygg fikk bebygge Tjuvholmen med boliger for den økonomiske eliten – og «kultur»?
• At Barcode med sine høyder og den nye stilarten «påfunnisme» – samt en overdimensjonert «Nyland allé» fikk fastsette rammen for utvikling av Bjørvika?

Selskabets kampområder i dag Hvoslef-Eide viste at OBVs interesser spenner over et stort spekter, eksempelvis fra opparbeidelse av fri, offentlig gangferdsel langs alle strender i hele Oslofjorden, til gjenåpning av både Akerselva, Hovinbekken og Alna.

Flytting av de store passasjer­skipene bort fra Akershuskaiene, helst til Sjursøya, midlertidig til Filipstad, er også et prioritert mål, samtidig som man går inn for utstrakt kvartalsbebyggelse på indre Filipstad – som en antitese til rikmannsbebyggelsen på Tjuvholmen.
Et kjempemål i tyvemilliarderklassen er å senke Oslo S’ sporområde under grunnen, og dermed frigjøre et stort areal for en byutvikling som vil forbinde gamle byområder med nye Bjørvika. Også her går OBV sterkt inn for kvartalsbebyggelse i et begrenset antall etasjer.

OBV kjemper fortsatt innbitt mot den pågående prosjekteringen av Vestbanetomten (selv om den er resultatet av en internasjonal konkurranse), og de er sterkt imot høyhus, spesielt Barcode, i Bjørvika.

OBV arrangerte Byen og fjorden-konkurransen i 1980 uten å vite at mesteparten av grunnen var eid – ikke av Oslo kommune, som man hadde trodd – men av NSB og Havnevesenet. Hvoslef-Eide mente at det er eiendomsforholdene som har resultert i de store utbyggingsproblemene man i dag står overfor. Han mente at man istedenfor å legge Operaen hit burde ha overlatt hele området som et jomfruelig reserveareal til kommende generasjoner.
Høyhus i Bjørvika vil ødelegge for Gamlebyen, og vansire byens gamle, lave ansikt slik det for eksempel fremstår i kommunens logo med Rådhuset i midten flankert av Aker brygge og Akershus, uten et eneste høyhus i silhuetten.

Debatten
Hvoslef-Eide fikk gjennomgående stor støtte fra salen for sine synspunkter.
Med hensyn til Bjørvika ble det imidlertid reist spørsmål om ikke en konsekvent kvartalsbebyggelse kunne virke noe stiv og forsiktig, og om ikke høyhus her kunne forsvares som en mildning av Postgirobygget og Plazas voldsomme former – foruten at en rekke byplan-funksjonelle hensyn tilsier sterkest mulig tetthet.

Det utspant seg en liten debatt om høyhus generelt, som kanskje kan være tema for et eget OAF SENIOR-møte. I alle fall vil det være ett av flere hete spørsmål på det åpne OAF SENIOR-møtet onsdag 23. april kl. 14 om Byen og fjorden. Husk demokratiets resolusjonsrett!