Nyheter
Ved bytte av gamle vinduer:
Høye krav til beskrivelse
Når vinduer skal skiftes ut, er det fra et arkitektonisk og antikvarisk ståsted ønskelig at de nye skal gis en utforming så lik de originale som mulig. I fagterminologien benyttes ofte ordet «kopiering» for å gi dekkende betegnelse på levert kvalitet, men begrepet alene gir ingen garanti for hva som kopieres.
1. september 2004
I tider hvor totalentrepriser dominerer nybyggmarkedet og tekniske detaljspesifikasjoner mer sjelden forekommer, forplantes kanskje praksisen herfra over i rehabiliteringsmarkedet.
Konsekvensene av mangelfulle beskrivelser er ganske entydige for oss som leverandør. Så lenge ikke omfanget av kopiering og tillatte avvik i forhold til originalen presiseres, gis det rom for tolkning. Da må leverandørene, med visshet om å være i konkurranse, ikke kalkulere inn høyere kvalitet og mer detaljer enn det som foreskrives for å være velmenende. Følgen blir i så fall at man priser seg ut. Samtidig kan andre forledes, med upresis tekst, til å tro at kopiering bare gjelder ruteinndeling, utad- eller innadslående rammer samt slagretning. Derved erstattes i alle fall ikke smårutete vinduer av type «Husmorvindu», hvor stilbruddet er åpenbart for de fleste. Imidlertid går gjerne kravene lengre enn til ruteinndeling. Gjennom befatning med ulike bevaringsverdige bygninger har vi sett at omfanget av kopiering kan strekke seg meget langt når antikvariske myndigheter involveres. Men også uten deres deltakelse kan gjennomføringen, med tvetydig tekst – det vil si kalkyleunderlag – bli lite tilfredsstillende på mer enn én måte.
Utfordring nr. 1 – risiko for unødige merkostnader – utsatt byggestart
Ett problem med denne praksisen er at prosjektet kan bli stanset før det i det hele tatt kommer i gang. Å oppfylle klima-, funksjons- og konstruksjonstekniske krav er relativt elementært ved standardproduksjon. Men når saksbehandler hos godkjennende myndigheter har sine bestemte oppfatninger om hva kopiering innebærer, kan konsekvensene bli mer vidtrekkende enn de fleste kan forestille seg. Vedkommendes fortolkning kan inkludere alt fra dimensjoner og profileringer på rammer, sprosser og poster til spalteåpninger mellom karm og ramme, feste-metode av ytre glass samt utforming av hengsler og beslag. Veldig lite overlates tilfeldighetene. Kvalitets- og detaljkrav settes med andre ord meget høyt. Og hvis ikke de oppfylles, påføres prosjektet utilsiktede ekstrakostnader, forviklinger i fremdrift, eventuelt utsatt byggestart med omdisponering av mannskap samt forlenget rigg og stillas. Ekstra omkostninger for vindusleverandør kan også påregnes. Å avvike standardløsninger er sjelden gratis.
Utfordring nr. 2 – konkurransevridning
Benytter en leverandør standardiserte produkter, kan den idelle «kravspekken» trolig imøtekommes et stykke på vei (tekniske krav og spesifikasjoner på glass- og rammeinndeling samt slagretning). Nytt vindu blir nesten lik originalen. Men det er en forskjell, og for det trente øyet er den markant. For leverandører som derimot ikke tar utgangspunkt i standardvindu, men legger listen høyere ved å kopiere for å ivareta estetiske detaljer (som påpekt i forrige avsnitt), blir utfordringen større – man påføres et handikapp i form av høyere kostnader. Mens standard-produkter fremstilles rasjonelt etter samlebåndprinsippet, forutsetter tilvirkningen av spesial-vinduer bruk av mer manuelt arbeid – mindre grad av automatisering. Verktøy må lages – produksjonsprosessen stykkes opp. Hvis rådgiver derfor sammenlikner et tilbud som tar utgangspunkt i standardvindu med et annet hvor spesialtilpassede, skreddersydde vinduer legges til grunn, begås en kardinalfeil. Man inviterer til og evaluerer i så fall en konkurranse på svært ulike vilkår. Risiko har vi nok av. Som leverandør må vi forutsette at faglig kompetente medarbeidere hos rådgivere erkjenner forskjellen og er sitt ansvar bevisst, slik at forutsigbarhet og ryddige premisser ved anbud eller tilbud oppfylles. Fordi tilbudsgivning beslaglegger dyrebar tid, er det viktig at sunne, etiske prinsipper følges for å etablere tillit. Begge parter er avhengige av hverandre – ideelt sett med en holdning preget av gjensidig respekt. Det har vi stor tro på.
Utfordring nr. 3 – dårlige kopier – svekket estetikk
En tredje utfordring med ufullstendige beskrivelser er at dårlige kopier kan bli godkjente, slik at byggets arkitektoniske identitet forringes. Ingen av aktørene i prosessen kan – eller vil – ta fatt i den faglige utfordring. Forklaringene kan være flere. Mangel på faglig innsikt og forståelse kan være én – kunnskapen er med andre ord ikke tilgjengelig hos de involverte. En annen forklaring kan spores tilbake til embetsverket. Offentlige saksbehandlere opptrer subjektivt ved at deres private, individuelle skjønn legges til grunn. Etaten de representerer er således lite forpliktet av overordnede, felles retningslinjer. I stedet forvaltes et uensartet og lite enhetlig faglig syn utad som i seg selv kan oppleves uforutsigbart og by på utfordringer. I tillegg kan altså estetiske kvaliteter devalueres. Men også ikke-faglige forhold kan være forklaring på et middelmådig, arkitektonisk resultat. Personlige markeringsbehov, konkurranse om uformelle posisjoner og intern maktkamp blandes inn, eller kanskje prestisje, gamle vaner og tradisjoner, kan hende ispedd kommersielle interesser. Årsakene kan være sammensatte. Poenget er at råd og faglige hensyn settes til side, og beslutningsprosessens arena tåkelegges. Med nye EØS-regler for offentlige anskaffelser må vi etter hvert kunne forvente forbedringer på deler av de ovennevnte områdene. Feil utført av byggherre ved kontraktstildeling, kan påklages.
Like fullt er sjansene for at anbudsprosessen bærer galt av sted, definitivt til stede. Konsekvensene i neste omgang er som påpekt heller ikke ubetydelige. Noen vil hevde at vinduer representerer byggets sjel. De utgjør i alle fall et vitalt, arkitektonisk virkemiddel og skal markere og understreke dets karakter – ikke bryte den ned. Derfor skal de ikke tukles med. Fordi resultatet av en utskiftning blir stående svært lenge, ofte synlig for mange mennesker, blir betydningen av nøyaktig og innsiktsfull planlegging desto viktigere.
Kopiering av originalen – en tilbakeføring – mer enn en bruksmessig forbedring
Hvis merkostnadene ved å avvike standardløsninger bekymrer byggherren, kan økonomiske konsekvenser ved ulik grad av kopiering enkelt tydeliggjøres gjennom alternativ post i anbudet. Da er premissene ryddige, slik at anbyderne ikke forledes.
Et annet spørsmål som kan aktualiseres ved utskiftning, gjelder tilbakeføring. Eksisterende vinduer kan faktisk nettopp være dårlige kopier – men samtidig også være i elendig material-teknisk forfatning, selv om de kan være skiftet ut for mindre enn 25 år siden. For at bygget igjen skal komme til heder og verdighet, vil tilbakeføring, sammen med fasaderehabilitering som ofte skjer samtidig, være nærliggende alternativ. Ved hjelp av bortgjemte, originale eksemplarer på loft eller i kjeller, gamle tegninger eventuelt med støtte i nabobygg eller bygninger fra samme tidsepoke, vil nye, tidsriktige vinduer representere ikke bare en bruksmessig forbedring og et arkitektonisk løft, men også en tilført, økonomisk merverdi for bygget.
Konsekvensene av mangelfulle beskrivelser er ganske entydige for oss som leverandør. Så lenge ikke omfanget av kopiering og tillatte avvik i forhold til originalen presiseres, gis det rom for tolkning. Da må leverandørene, med visshet om å være i konkurranse, ikke kalkulere inn høyere kvalitet og mer detaljer enn det som foreskrives for å være velmenende. Følgen blir i så fall at man priser seg ut. Samtidig kan andre forledes, med upresis tekst, til å tro at kopiering bare gjelder ruteinndeling, utad- eller innadslående rammer samt slagretning. Derved erstattes i alle fall ikke smårutete vinduer av type «Husmorvindu», hvor stilbruddet er åpenbart for de fleste. Imidlertid går gjerne kravene lengre enn til ruteinndeling. Gjennom befatning med ulike bevaringsverdige bygninger har vi sett at omfanget av kopiering kan strekke seg meget langt når antikvariske myndigheter involveres. Men også uten deres deltakelse kan gjennomføringen, med tvetydig tekst – det vil si kalkyleunderlag – bli lite tilfredsstillende på mer enn én måte.
Utfordring nr. 1 – risiko for unødige merkostnader – utsatt byggestart
Ett problem med denne praksisen er at prosjektet kan bli stanset før det i det hele tatt kommer i gang. Å oppfylle klima-, funksjons- og konstruksjonstekniske krav er relativt elementært ved standardproduksjon. Men når saksbehandler hos godkjennende myndigheter har sine bestemte oppfatninger om hva kopiering innebærer, kan konsekvensene bli mer vidtrekkende enn de fleste kan forestille seg. Vedkommendes fortolkning kan inkludere alt fra dimensjoner og profileringer på rammer, sprosser og poster til spalteåpninger mellom karm og ramme, feste-metode av ytre glass samt utforming av hengsler og beslag. Veldig lite overlates tilfeldighetene. Kvalitets- og detaljkrav settes med andre ord meget høyt. Og hvis ikke de oppfylles, påføres prosjektet utilsiktede ekstrakostnader, forviklinger i fremdrift, eventuelt utsatt byggestart med omdisponering av mannskap samt forlenget rigg og stillas. Ekstra omkostninger for vindusleverandør kan også påregnes. Å avvike standardløsninger er sjelden gratis.
Utfordring nr. 2 – konkurransevridning
Benytter en leverandør standardiserte produkter, kan den idelle «kravspekken» trolig imøtekommes et stykke på vei (tekniske krav og spesifikasjoner på glass- og rammeinndeling samt slagretning). Nytt vindu blir nesten lik originalen. Men det er en forskjell, og for det trente øyet er den markant. For leverandører som derimot ikke tar utgangspunkt i standardvindu, men legger listen høyere ved å kopiere for å ivareta estetiske detaljer (som påpekt i forrige avsnitt), blir utfordringen større – man påføres et handikapp i form av høyere kostnader. Mens standard-produkter fremstilles rasjonelt etter samlebåndprinsippet, forutsetter tilvirkningen av spesial-vinduer bruk av mer manuelt arbeid – mindre grad av automatisering. Verktøy må lages – produksjonsprosessen stykkes opp. Hvis rådgiver derfor sammenlikner et tilbud som tar utgangspunkt i standardvindu med et annet hvor spesialtilpassede, skreddersydde vinduer legges til grunn, begås en kardinalfeil. Man inviterer til og evaluerer i så fall en konkurranse på svært ulike vilkår. Risiko har vi nok av. Som leverandør må vi forutsette at faglig kompetente medarbeidere hos rådgivere erkjenner forskjellen og er sitt ansvar bevisst, slik at forutsigbarhet og ryddige premisser ved anbud eller tilbud oppfylles. Fordi tilbudsgivning beslaglegger dyrebar tid, er det viktig at sunne, etiske prinsipper følges for å etablere tillit. Begge parter er avhengige av hverandre – ideelt sett med en holdning preget av gjensidig respekt. Det har vi stor tro på.
Utfordring nr. 3 – dårlige kopier – svekket estetikk
En tredje utfordring med ufullstendige beskrivelser er at dårlige kopier kan bli godkjente, slik at byggets arkitektoniske identitet forringes. Ingen av aktørene i prosessen kan – eller vil – ta fatt i den faglige utfordring. Forklaringene kan være flere. Mangel på faglig innsikt og forståelse kan være én – kunnskapen er med andre ord ikke tilgjengelig hos de involverte. En annen forklaring kan spores tilbake til embetsverket. Offentlige saksbehandlere opptrer subjektivt ved at deres private, individuelle skjønn legges til grunn. Etaten de representerer er således lite forpliktet av overordnede, felles retningslinjer. I stedet forvaltes et uensartet og lite enhetlig faglig syn utad som i seg selv kan oppleves uforutsigbart og by på utfordringer. I tillegg kan altså estetiske kvaliteter devalueres. Men også ikke-faglige forhold kan være forklaring på et middelmådig, arkitektonisk resultat. Personlige markeringsbehov, konkurranse om uformelle posisjoner og intern maktkamp blandes inn, eller kanskje prestisje, gamle vaner og tradisjoner, kan hende ispedd kommersielle interesser. Årsakene kan være sammensatte. Poenget er at råd og faglige hensyn settes til side, og beslutningsprosessens arena tåkelegges. Med nye EØS-regler for offentlige anskaffelser må vi etter hvert kunne forvente forbedringer på deler av de ovennevnte områdene. Feil utført av byggherre ved kontraktstildeling, kan påklages.
Like fullt er sjansene for at anbudsprosessen bærer galt av sted, definitivt til stede. Konsekvensene i neste omgang er som påpekt heller ikke ubetydelige. Noen vil hevde at vinduer representerer byggets sjel. De utgjør i alle fall et vitalt, arkitektonisk virkemiddel og skal markere og understreke dets karakter – ikke bryte den ned. Derfor skal de ikke tukles med. Fordi resultatet av en utskiftning blir stående svært lenge, ofte synlig for mange mennesker, blir betydningen av nøyaktig og innsiktsfull planlegging desto viktigere.
Kopiering av originalen – en tilbakeføring – mer enn en bruksmessig forbedring
Hvis merkostnadene ved å avvike standardløsninger bekymrer byggherren, kan økonomiske konsekvenser ved ulik grad av kopiering enkelt tydeliggjøres gjennom alternativ post i anbudet. Da er premissene ryddige, slik at anbyderne ikke forledes.
Et annet spørsmål som kan aktualiseres ved utskiftning, gjelder tilbakeføring. Eksisterende vinduer kan faktisk nettopp være dårlige kopier – men samtidig også være i elendig material-teknisk forfatning, selv om de kan være skiftet ut for mindre enn 25 år siden. For at bygget igjen skal komme til heder og verdighet, vil tilbakeføring, sammen med fasaderehabilitering som ofte skjer samtidig, være nærliggende alternativ. Ved hjelp av bortgjemte, originale eksemplarer på loft eller i kjeller, gamle tegninger eventuelt med støtte i nabobygg eller bygninger fra samme tidsepoke, vil nye, tidsriktige vinduer representere ikke bare en bruksmessig forbedring og et arkitektonisk løft, men også en tilført, økonomisk merverdi for bygget.
For å oppfylle antikvariske hensyn må gjerne kravene til Norsk Dør- og Vinduskontroll avvikes, for eksempel med overfals eller ved at åpninger mellom karm og ramme krympes. Mer spill i overflaten er også typisk, blant annet ved bruk av hjørnejern og synlige hengsler.